Nytt grep fra «Spider-Man»
Edderkoppen holder seg godt til å være 50. Det hjelper med ny stjerne og regissør.
Sam Raimis 2000-tallstrilogi med Tobey Maguire i hovedrollen dro inn 2,5 milliarder dollar internasjonalt.
Nå åpner Hollywood billettlukene og bankboksene igjen med «The Amazing Spider-Man», som har norgespremiere 11. juli. Håpet er at koblingen Marc Webb/Andrew Garfield skal bli minst like giftig.
Enstemmig vedtatt
– Hvem skulle spille Peter Parker? Det er der disse filmene lever og dør, vedgår produsenten Matt Tolmach overfor NTB i London.
– Det er derfor folk går og ser «Spider-Man», på grunn av denne gutten. Så hvem skulle det være, hvem kunne gi oss versjonen som oser av i dag?
Svaret kom altså i form av Garfield, L.A.-briten med det luftige håret som slo gjennom med «The Social Network» og «Never Let Me Go» i 2010. Angivelig danket han ut en rekke kvalifiserte kjekkaser i prøveperioden.
– Idet Andrew inntok lerretet, lente vi oss alle tilbake, mimrer Tolmach.
– Det hele var enstemmig – diskusjonen var over. Det var ganske sprøtt. Jeg tror ikke sånt skjer så ofte.
– Surrealistisk
I et intervju med TT Spektra har Andrew Garfield innrømmet at også han selv ble overrasket over at de valgte ham:
– Det var et surrealistisk øyeblikk da de ringte og sa at rollen var min. Jeg kan fremdeles ikke helt tro det. Først var jeg overlykkelig, deretter skrekkslagen. Jeg ble redd for at jeg ikke ville kunne leve opp til forventningene som jeg følte at folk hadde, sier Garfield, som var «Spider-Man»-fan siden han var guttunge og «elsket» Toby Maguires rolletolkning i de tre filmene.
Derfor var det stort for ham da Maguire skrev i et brev til ham at han gledet seg til å se Garfield i rollen.
– Det betød mye for meg, siden han var så bra.
Metaforisk maske
James Vanderbilts manuskript til den nye filmen tar utgangspunkt i Parkers foreldres forsvinning. Siden treffer vi ham på videregående, der han strir med både bøller og berter.
Ordentlig fart i sakene blir det når kjæresteemnet Gwen Stacy (Emma Stone) introduserer ham for vitenskapsmannen Curt Connors (Rhys Ifans).
– Han blir konfrontert med et «Hvem er jeg?», hvilket er hva filmer flest burde handle om, hevder Avi Arad, også produsent.
Ifølge Arad er det flere store spørsmål og evige tema innbakt i Webbs to timer lange, tredimensjonale effektkalas.
– Peter vil gjøre det rette. Ikke bare beskytter masken ham – den blir en metafor for slike som organdonorer. Han trenger ikke fortelle verden: «Se på meg, hvor heltemodig jeg er!» Han er ikke James Bond – han er Peter Parker.
Jubileumssesong
Det var i 1962 Edderkoppen-figuren først dukket opp, i Stan Lee og Steve Ditkos tegneserie. Tolmach mener Webb, så langt mest kjent for romantiske «(500) Days of Summer», har truffet balansen mellom originalkonsept og oppdatering.
– Du kan omgi deg med de mest tekniske løsningene på kloden, og forhåpentlig er det dét vi har gjort. Men hvis du bommer på selve hjertet, bommer du, konstaterer han.
– «Spider-Man» er historien om en gutt. Det som gjør filmene så mektige, er at du får begge deler – et flott drama pakket inn i flott action.
