Vi møter Marcello Mastroianni - for anledningen forkledd som filmregissøren Guido Anselmi - med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skydfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham. Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, fordi det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt!

Federico Fellini er kanskje den regissøren som er mest kjent for å bruke uhemmet av sin egen person i sine filmer. Marcello Mastroianni har hele tiden hatt rollen som hans noe livstrette alter ego, blant annet i filmer som Kvinnebyen og La Dolce Vita. Men også i en sprudlende barndomsskildring som Amarcord møter vi Federico, denne gangen som en liten nysgjerrig gutt med stor appetitt på alt det merkelige og gode i livet.

8 1/2 har fått sin tittel fordi det var Fellinis åttende film. Men fordi han også hadde bidratt med en del av en episodefilm, måtte det bli åtte og en halv.

Fellinis 8 1/2 omhandler motsetninger i livet. Der Fellini er mest selvopptatt, er han også på sitt mest rause. Frodige fantasier får utfolde seg i et vidt spillerom, der liv og verk utgjør en dynamisk helhet. Han benytter filmmediet som et instrument til å få grep om sannheten. Filmene til Fellini er ofte private og pågående, men aldri pinlige. Her får vi se en av Europas største regissørers visjon av filmen - og slik den i enkelte tilfeller blir til, og i andre tilfeller ikke blir til.

"The purest expression of love and cinema I know of."
Martin Scorcese

Filmen fikk Oscar for beste utenlandske film i 1963.