For 61 år siden møttes amerikanske og japanske styrker på Iwo Jima. Mange tiår senere ble flere hundre brev gravd fram fra bakken på den golde øya. Brevene ga stemme og ansikt til soldatene og offiserene som kjempet og døde for sin keiser.
Del omtalen:
De japanske soldatene ble sendt til Iwo Jima vel vitende om at de antakelig aldri vil komme hjem. Blant dem var Saigo, en baker som bare ønsker å se igjen sin nyfødte datter; baron Nishi, en olympisk mester i ridning som er verdensberømt for sin dyktighet; Shimizu (Ryo Kase), en ung, tidligere militærpolitimann med en idealisme som ennå ikke er blitt utfordret av krigen; og løytnant Ito, en bokstavtro soldat som foretrekker selvmord foran overgivelse.
Den som leder forsvarskampen er generalløytnant Tadamichi Kuribayashi. Hans reiser i Amerika har gitt ham lærdom om krigens håpløse natur, men også strategisk innsikt i hvordan han skal bekjempe den overveldende amerikanske flåten som nå kommer seilende inn fra Stillehavet.
Uten særlig mer å forsvare seg med enn viljestyrke og øyas vulkanske steinformasjoner, forvandler Kuribayashi noe som skulle blitt et brutalt nederlag til nesten 40 dager med heroisk, innbitt kamp.
Nesten 7.000 amerikanere ble drept på Iwo Jima, mer enn 20.000 japanere gikk tapt. Den svarte sanden på Iwo Jima er dynket i blodet deres, men forsakelsen, slitet, heltemotet og omtanken lever videre i brevene som ble sendt hjem.
To sider av samme grusomme sak
Clint Eastwood ville uttforske en hendelse som fortsatt gir gjenklang i Japan og USA. Han mente at å lage bare én film - "Flags of Our Fathers" - bare ville være å fortelle halve historien. Med dette unike prosjektet bestående av to filmer, spilt inn samtidig og lansert etter hverandre, gjenskaper Eastwood slaget på Iwo Jima, og derigjennom krigen i Stillehavet. Han vil ikke bare vise det som et sammenstøt mellom store hærer, men som en kulturkollisjon.
"Brev fra Iwo Jima" og "Flags of Our Fathers" forteller atskilte historier med ulike perspektiver, men begge er Eastwoods hyllest til alle som mistet livet i det store slaget. Samtidig er det et vitnesbyrd om at selv de "nødvendigste" kriger er studier i grusomhet.
Clint Eastwood
(regissør, medprodusent)
Clint Eastwoods forrige film på norske kinoer var "Million Dollar Baby" (2004), et boksedrama som vant fire Oscar-priser, deriblant for beste regi.
Mannen som fornyet western- og politigenren debuterte i 1955, og har spilt i nesten 70 filmer. Han har produsert over 20 og regissert nesten 30 filmer. Eastwoods mest prisbelønte film er "Nådeløse menn" (1992), en western der han kastet vrak på sine mange tidligere rollefigurer ved å vise at vold har fysiske og psykiske konsekvenser, et sjeldent studium i Hollywood. Filmen ble nominert til ni Oscarpriser, og vant for beste film, regi, birolle og klipping.
Clinton Eastwoods gjennombrudd kom på TV-skjermen via westernserien "Rawhide" (1958). Deretter fulgte "For en neve dollars" (1964), "For en neve dollars mer" (1965) og "Den gode, den onde og den grusomme" (1966). Begrepet "spagettiwestern" ble født. Eastwoods regidebut var "Misty - mørkets melodi" (1971), fulgt av "Dirty Harry" samme år. De fem filmene om den egenrådige etterforskeren Harry Callahan satte en ny standard for politigenren, og ble omstridt for sine voldsscener og påståtte mangel på moral.
Jazz har preget en rekke av Eastwoods filmer, og han har sagt at musikken ville blitt levevei om ikke filmkarrieren hadde fungert. Kjærligheten til jazzen var mest fremtredende i "Bird" (1988), et portrett av jazzlegenden Charlie Parker. Filmen vant Oscar for beste lyd, og hovedrolleinnehaver Forest Whitaker ble kåret til beste skuespiller under Cannesfestivalen i 1988.
Ken Watanabe
(Tadamichi Kuribayashi)
Ken Watanabe begynte karrieren på scenen, i teatertruppen Madoka. På 80-tallet spilte han i flere TV-serier, blant annet samuraiserien "Dokuganryu Masamune" (1987) og historiske dramaer som "Oda Nobunaga" og "Chushingura". Parallelt begynte filmkarrieren å ta form, deriblant med "Oboreru Sakana" (2000) og "Space Travelers" (2000). Han har de siste årene blitt kjent for et internasjonalt publikum gjennom "Den siste samurai" (2003) og "Batman Begins" (2005).
