Del omtalen:

Walt Kowalski er pensjonert fra bilindustrien og fyller dagene med oppussing, øl og jevnlige besøk hos frisøren. Hans avdøde kones ønske var at han skulle skrifte, men Walt er en innbitt veteran fra Koreakrigen som vil ha gamle synder for seg selv. Og det er ingen han stoler nok på til å skrifte - andre enn hunden Daisy.
Folk han en gang kalte for naboer har flyttet eller gått bort, og de er erstattet av Hmong-innvandrerne han forakter. Walt er skeptisk til det meste - slitne fasader og overvokste plener; kriminelle gjenger med Hmong-, latino- og afroamerikansk bakgrunn som tror de eier nabolaget; barna og barnebarna han ikke er på talefot med. Walt venter bare på at resten av livet skal være omme.
Helt til den kvelden noen prøver å stjele Gran Torino-en hans.
Bilen er like blank som den dagen for flere tiår siden da Walt personlig tok den ned fra samlebåndet. Gran Torino-en introduserer Walt for den sjenerte tenåringsnaboen Thao (Bee Vang) når Hmong-gjengmedlemmer presser gutten til å stjele bilen.
Walt står i veien for både tyveriet og gjengen, noe som gjør ham til en motvillig helt i nabolaget - særlig for Thaos mor og eldre søster (Ahney Her), som insisterer på at Thao må arbeide for Walt som takk for innsatsen. Selv om han først ikke vil ha noe med disse menneskene å gjøre, gir Walt etter og setter gutten i sving med å rydde opp i nabolaget. Det utløser et uventet vennskap som vil forandre begges liv.
Den betingelsesløse vennligheten fra Thao og familien hans får Walt til å forstå noen sannheter om menneskene i nabohuset. Og om seg selv. Disse menneskene - landsens folk som har flyktet fra en grusom fortid - har mer til felles med Walt enn han har med sin egen familie. De viser også vei til deler av sjelslivet hans som har vært avstengt siden Koreakrigen.

Clint Eastwood
(Walt Kowalski/regi)
Clint Eastwoods siste drama, "Changeling" (2008) ble Oscar-nominert i tre kategorier, for beste kvinnelige skuespiller (Angelina Jolie), beste foto og beste scenografi. Også Eastwoods forrige filmer på norske kinoer ble satt pris på. Det var den doble kraftanstrengelsen "Flags of Our Fathers" og "Letters From Iwo Jima" (begge 2006), en fortelling om invasjonen av Iwo Jima under andre verdenskrig sett med henholdsvis amerikanske og japanske øyne. Førstnevnte ble nominert til to Oscar-priser, sistnevnte ble nominert til fire og vant én, for beste lydredigering.
To år tidligere kunne Eastwood glede seg over fire Oscar-priser for boksedramaet "Million Dollar Baby" (2004), blant annet for beste regi.
Mannen som fornyet western- og politigenren debuterte i 1955, og har spilt i nesten 70 filmer. Han har produsert over 20 filmer og regissert over 30. Eastwoods mest prisbelønte film er "Nådeløse menn" (1992), en revisjonistisk western der han kaster vrak på sine mange tidligere rollefigurer ved å vise at vold har fysiske og psykiske konsekvenser, et sjeldent studium i Hollywood. Filmen ble nominert til ni Oscarpriser, og vant for beste film, regi, birolle og klipping.
Clint Eastwood startet filmkarrieren som kontraktsskuespiller i 11 filmer for Universal Pictures. Gjennombruddet kom på TV-skjermen via westernserien "Rawhide" (1958). Deretter fulgte "For en neve dollars" (1964), "For en neve dollars mer" (1965) og "Den gode, den onde og den grusomme" (1966). Begrepet "spagettiwestern" ble født. Eastwoods regidebut var "Misty - mørkets melodi" (1971), fulgt av "Dirty Harry" samme år. De fem filmene om den egenrådige etterforskeren Harry Callahan satte en ny standard for politigenren, og ble omstridt for sine voldsscener og påståtte mangel på moral.
Jazz har preget en rekke av Eastwoods filmer, og han har sagt at musikken ville blitt levevei om ikke filmkarrieren hadde fungert. Kjærligheten til jazzen var mest fremtredende i "Bird" (1988), et portrett av jazzlegenden Charlie Parker. Filmen vant Oscar for beste lyd, og hovedrolleinnehaver Forest Whitaker ble kåret til beste skuespiller under Cannesfestivalen i 1988.

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon