I "Miraklet i Lourdes" møter vi mennesker som håper og tror, men som likevel er smålige nok til å gremmes over at miraklet lander på andre enn dem selv.
Del omtalen:
Christine er en ung kvinne som er rammet av multippel sklerose. Hun er lenket til rullestolen og kommer seg hjemmefra kun hvis hun melder seg på turer av kulturell eller kristelig art. Tidligere har hun vært i Roma og nå går turen til Lourdes, åsted for Frankrikes, og et av katolisismens mest navngjetne mirakler.
Stedet trekker visstnok fem millioner besøkende årlig, mange av dem pilegrimer som håper på helbredelse. Christine er ikke troende. Hun vil bare være med på et eller annet hvor hun kan treffe folk. Hun møter alle med et fantastisk smil som skjuler usikkerhet og lengsel etter livet. Hun får tildelt en ledsager som er mest opptatt av sine egne kjærlighetseskapader og hun er omringet av pilegrimer som hele tiden lar seg oppildne av rykter om mirakler og håper at neste mirakel skal vederfares dem selv.
Side2.no gir karakter 6, og sier: "Et lite mirakel av en film. "Mirakelet i Lourdes" er meget mulig årets mest originale film. Jeg er fristet til å kalle den et lite mirakel."
Terningkast 5 av Aftenposten, som sier: "Et lavmælt mirakel." "Dette er en nakent beskrevet historie. Stille. Helt uten fakter. Bildene får lov til å være der til vi har sett dem ferdig. Det er noe Roy Andersson-aktig over fortellermåten, selv om dette er langt mindre stilisert og mer realistisk". "Dette er en svært elegant...film". (Erlend Loe)
Terningkast 5 også fra VG, som sier: "Et lite mirakel!"
Karakter 5 også fra Natt&Dag, som sier: "..en utrolig presis og opplagt begavet film som til alt overmål er riktig underholdende".
NRK P2's "Mørkets opplevelser" omtaler den som en av årets to beste julefilmer.
Bergens Tidende gir karakter 5, og sier: "Som et lite mirakel kommer denne østerriksk/franske filmen rullende inn på lerretet og fyller meg på samme måten som spisesalen i åpningsscenen fylles med folk. Gradvis, og så elegant og presist at jeg blir helt frelst. Selv om jeg verken tror på Gud eller mirakler." "Dermed blir filmen noe så sjeldent som en smart, skarpskodd og svært underholdende film om religiøsitet, tilgjengelig for både troende og ateister."
Dagsavisen/Bergensavisen gir også karakter 5, og sier: "Her er en underfundig, vittig og gåtefull ..film om tro, håp og mirakler."
Adresseavisen, Avisa Tromsø og Fædrelandsvennen skryter også av filmen og gir karakter 5!
FilmMagasinet har også gitt terningkast 5 på filmen, og mener: "Om man er troende eller ateist vil denne filmen være en vekker der den utfordrer på de fleste plan".
Dagbladets karakter er også 5, og så sier de: "Med et tydelig slektskap til filmskapere som Aki Kaurismäki og Roy Andersson, tegner Jessica Hausner fram en severdig film".
"Den østerriksk/franske produksjonen "Miraklet i Lourdes" av Jessica Hausner snakker om gammel religiøs tvil og overbevisning og mirakler midt i en aktuell tros-samtid. Sjelden vare, fin vare har vi fått rapporter om fra mest mulig betrodd hold." Jon Selås i VG rapporterer fra Filmfestivalen i Venezia, 2009
Vi sakser fra montages.no:
"En av de store overraskelsene ved årets filmfestival i Venezia var den østerriksk/franske filmen Miraklet i Lourdes, et drama regissert av Jessica Hausner satt til pilgrimsstedet Lourdes i Pyreneene (Wikipedia). Filmen vant FIPRESCI-prisen og mange kritikeres hjerter på festivalen, men i etterkant var det tyst om eventuell norsk kinodistribusjon. Heldigvis har Fidalgo nå kjøpt inn Hausners film for norske kinoer, og premieren er satt til 2. juledag. Vi gleder oss, særlig etter å ha lest Fionnuala Halligans anmeldelse i Screen: "A cool and firmly ambitious film from Austria's Jessica Hausner, Lourdes is an accomplished work which radiates intelligence."
Karsten Meinich
"Lourdes, France, 1858 . . . the healing waters flow from the grotto, carrying a message, and a promise.? Or so the Internet informs potential visitors to Lourdes, a hot spot for Christian travel. Following a pack of religious believers on a pilgrimage to Lourdes, Jessica Hausner's third feature explores this major Christian shrine and source of allegedly miraculous cures. A city of a mere fifteen thousand inhabitants, Lourdes nevertheless has the second-greatest number of hotels in France (after Paris). While anyone's first reaction to the hype might be disbelief, Hausner exercises some of her signature Austrian cool. Always treading a fine line between sorrow and satire, she has proven herself a consummate arbiter. In Lourdes, Hausner's depiction of her emotionally and physically disabled protagonist wavers between a critique of religion and a story of redemption.
Christine (Sylvie Testud) only acts pious so she can be taken on church trips. As she readily admits, she doesn't get many chances to travel while stuck in a wheelchair (due to an illness that seems to be multiple sclerosis). Accompanied by a skeptical companion and surrounded by desperate souls seeking a miracle, Christine craves only company, and she's not too discriminating. From disbelieving volunteers to zealous church matriarchs, she is willing to befriend anyone she comes into contact with, regardless of form or faith. Suffering from underdeveloped social skills, Christine fumbles her way through conversations, falling into one uncomfortable silence after another, but her smile never wanes. Testud brings her character to vivid life under the nuanced direction of Hausner. Both guarded and yearning, this is a multi-faceted heroine.
Christine's pilgrimage to Lourdes is perplexing and wonderful in its misguided search. She will discover that the most important part of the journey is to believe in something, whether basic human kindness or divine intervention. Perhaps Christine might even get her miracle, as long as she doesn't waste her life praying for it.
Webside: http://www.coproductionoffice.eu/
