Del omtalen:

Munkenes trygge tilværelse mellom klosterets tykke murer trues av fundamentalister, som ikke er nådige mot folk med feil tro. De lokale myndighetene ber munkene reise hjem til Frankrike. Munkene tviler og diskuterer, men velger å bli. Trofaste mot sitt kall og sine oppgaver i lokalsamfunnet. OM GUDER OG MENNESKER er en stillferdig, men intens film om å beholde troen på det gode, selv om det onde synes å ta overhånd.


Cistercienserordenen - Historisk bakgrunn
Av Gjøa Kristine Anderaa - teolog

Filmen Om guder og mennesker handler om franske cisterciensermunker i et lite kloster i Atlasfjellene i Algerie. Denne munkeordenen har røtter langt tilbake i historien. Cistercienserordenen av den strenge observans ble grunnlagt på 1100-tallet. En gruppe munker forlot benediktinerklosteret Molesme i Frankrike til fordel for øde og utilgjengelige trakter sør for Dijon i Burgund. Her ville de vende tilbake til det enkle, asketiske livet som Benedikts regel beskriver. Deres motto var "å være fattig med den fattige Kristus". Slik grunnla de i 1098 "Det nye klosteret", som senere fikk navnet Cîteaux eller Cistercium som stedet het på latin. Den reformerte grenen av benediktinerordenen fikk derav navnet cistercienserordenen.
Fortolkningen av Benedikts regel hadde etter hvert ført til at gudstjenester og tidebønner opptok det meste av benediktinermunkenes tid. Hos cistercienserne ble døgnet fremdeles oppdelt i åtte tidebønner. De sto opp flere timer før soloppgang for å be Matutin sammen i kirken, og la seg etter solnedgang, etter tidebønnen Completorium. Sammen med de resterende tidebønner Laudes, Prim, Sext, Non og Vesper ga de døgnet sin faste rytme. Tidebønnene ble forenklet, med Davidssalmene som viktigste innhold, slik at munkene også fikk tid til individuell åndelig lesning og meditasjon. I den åndelige lesning leste man Bibelen eller kirkefedrene på en meditativ måte til ens egen oppbyggelse. Det var viktig for cistercienserne å holde seg strengt til Benedikts regel. I regelen slås det fast at lediggang er sjelens fiende. Derfor skal brødrene være opptatt av manuelt arbeid på bestemte tider og åndelig lesning på andre tider.
Den som har hatt mest å si for at cisterciensernes reformbevegelse spredde seg med en enorm popularitet var Bernard av Clairvaux. Han var en ung mann av adelig slekt og sluttet seg til klosteret i 1112 med 30 menn i sitt følge. Allerde her viste han sine store evne til å begeistre mennesker til å leve i strenghet og enkelhet. To år senere ble Bernard valgt til abbed og fikk i oppdrag å grunnlegge Clairvaux. Her var han abbed frem til sin død i 1153. Bernard var ikke bare en reformator innenfor klostervesenet. Han var også en stor folketaler, en aktiv kirkepolitiker og en høyt aktet teologisk forfatter. Mest kjent er hans "Prekener over Høysangen", hvor menneskets erfaring av enhet med Gud beskrives som målet for klosterlivet. I Bernards levetid ble det opprettet over 350 cistercienserklostre i Europa, fra Spania, Italia og Portugal i sør, Norge og Sverige i nord. I Norge ble det grunnlagt cistercienserklostre på Lyse utenfor Bergen og på Hovedøya utenfor Oslo.

Cistercienserlivet i dag
Det har vært vanlig at munkeklostre og nonneklostre etableres i en viss nærhet til hverandre. Det første cistercienserkloster for kvinner ble grunnlagt i Tart i nærheten av Cîteaux i 1125. Det gjør at munker og nonner kan hjelpe hverandre både praktisk og åndelig. I dag er det 175 cistercienserklostre spredd over hele verden, 102 for menn og 72 for kvinner. I Norge er det et kvinnekloster på Tautra og et mannskloster på Munkeby. Begge ligger i Trøndelag, i nærheten av ruinene etter cistercienserklostre fra middelalderen.
Cistercienserne lever fremdeles etter idealene fra Cîtaux og klosterlivet har stort sett samme rytme. Et kapittel av Benedikts regel leses og kommenteres hver dag, og regelen er klosterlivets rettesnor. Et hvert cistercienserkloster skal være selvbergende. De dyrker det de trenger til eget forbruk. Dessuten har klosteret inntekter av produkter som ost, såpe, likør eller honning.
Cisterciensernes spiritualitet er konsentrert om en søken etter enhet med Gud. Derfor er stillheten så viktig. Så langt det er mulig, lever cisterciensere uten å bryte stillheten, slik at de uavbrutt kan være rettet mot Gud i bønn. Med Kristus som forbilde øver de seg i å leve i ydmykhet, lydighet og kjærlighet til Gud og mennesker. Cistercienserne lever avsondret fra verden, men samtidig har de alltid et gjestehus for dem som ønsker å trekke seg tilbake for en tid. I klostre som etablerer seg i land med en fremmed kultur, har man mer anledning til kontakt med lokalbefolkningen for å lære språket og menneskene å kjenne. Det enkelte kloster ønsker å tjene de mennesker og det samfunn de er en del av. Filmen viser den nære kontakten Atlasbrødrene hadde med lokalbefolkningen.

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon