Del omtalen:

Nick og lillebroren lærer tidlig at livet kan være tøft. De er preget og herdet av en oppvekst med fattigdom, alkohol og mishandling. Guttene må etter beste evne ta hånd om sin nyfødte lillebror mens moren drikker seg sanseløs på byen. En kveld guttene blir grundig lei barnepass gjør de en fryktelig feil som vil forfølge dem for livet. Når vi møter dem igjen som voksne, er Nick nylig sluppet ut av fengsel for vold, og hjemmehørende på et hospits. Hverdagene henslepes med øldrikking, styrketrening og anstrengte forsøk på intimitet med naboen Sofie. Hun har et desperat ønske om å få foreldreretten til sønnen sin, men et ødelagt liv med alkohol har gjort sjansen forsvinnende liten.
Lillebroren til Nick har faktisk foreldreretten til den seks år gamle sønnen Martin etter at kona døde i en trafikkulykke. Martin betyr alt for ham, men å opprettholde et vanlig familieliv er beinhardt for en narkoman som lurer seg selv til å tro at han har kontroll over misbruket. Barnevernet ser faresignalene, og Martins far risikerer å miste gutten når som helst.
Når moren deres dør, møtes Nick og lillebroren for første gang på flere år. Nick overlater hele morsarven til lillebroren for Martins skyld. Det skal vise seg å være en bjørnetjeneste, for Martins far bruker pengene til å etablere seg som doplanger. Sårene fra fortiden verker fortsatt, og snart er også fremtiden satt på spill for Nick, lillebroren og Martin.

Thomas Vinterberg
Thomas Vinterberg slo gjennom med sin andre spillefilm, "Festen" (1998), om en familiefest der gamle konflikter stiger til overflaten og forandrer familien for alltid. Filmen var den første såkalte dogmefilmen, en dansk filmbølge som ønsket å sette fortellingen i høysetet på bekostning av ytre effektmakeri. Vinterberg, Lars von Trier, Kristian Levring og Søren Kragh-Jacobsen sto bak Dogme95-manifestet, ti "kyskhetsløfter" som filmene skulle holde seg til for å gi den nødvendige autensiteten. ?Festen? er av mange sett på som den beste dogmefilmen. Den hadde premiere på Cannesfestivalen i 1998 og fikk Juryprisen. Siden høstet den priser og heder over hele verden.
Vinterberg fulgte opp "Festen" med to engelskspråklige filmer. "It's All About Love" (2003) skiltet med stjerner som Sean Penn, Claire Danes og Joaquin Phoenix, mens "Dear Wendy" (2005) hadde Bill Pullman, Chris Owen og Jamie Bell i ledende roller. Begge filmene deltok på Sundance-festivalen. Komedien "When a Man Comes Home" (2007) var danskspråklig, til tross for tittelen.
Vinterberg lagde sin første kortfilm som 16-åring. Tre år senere var han tidenes yngste elev ved Den Danske Filmskole. Avgangsfilmen "Last Round" ble nominert til en Studentenes Oscar-pris, mens den senere kortfilmen "The Boy Who Walked Backwards" vant priser ved en rekke festivaler verden over. Vinterbergs første langfilm var "The Biggest Heroes" (1996). Han har også regissert musikkvideoer for blant andre Blur og Metallica.

Jakob Cedergren
(Nick)
Jakob Cedergren fikk Bodil-prisen som beste skuespiller for "Terribly Happy" (2008) og "Stealing Rembrandt" (2003). Han var Danmarks "Shooting Star" ved filmfestivalen i Berlin 2005, og han fikk internasjonal oppmerksomhet for "Stealing Rembrandt" og "Dark Horse" (2005). Han har også spilt i "Arn - Tempelridderen" (2007) og "Arn - Riket ved veien ende" (2008).

Peter Plaugborg
(Nicks bror/Martins far)
"Submarino" er Peter Plaugborgs første større filmrolle etter småroller i "Flammen & Sitronen" (2008), "Kandidaten" (2008) og "Broderskab" (2009).

Patricia Schumann
(Sofie)
Patricia Schumann har spilt i "De fortabte sjælers ø" (2007) og "De unge år: Erik Nietzsche sagaen del 1" (2007), foruten flere TV-serier og teaterstykker. Hun debuterte på scenen som treåring i familiebedriften Circus Schumann og hadde en større teaterrolle som 11-åring.

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon