DEN TYSKE KONKURRANSESVØMMEREN Maria er på vei til Chile da hun på en mellomlanding i Buenos Aires overhører noe som skal forandre livet hennes.
En mor synger en vuggesang til barnet sitt, og Maria oppdager til sin store overraskelse at hun gjenkjenner den spanske vuggesangen. Hun synger med, sped og skjelvende, uten å forstå et ord spansk. En forvirret Maria ringer sin far og forteller at hun har besluttet å avbryte reisen og bli i Buenos Aires noen dager. 24 timer senere dukker han opp uanmeldt på hotellet hennes med en innrømmelse.
Florian Cossens spillefilmdebut er et solid og engasjerende drama hvor historiske konflikter danner grobunn for en følsom fortelling om familie, identitet og tilgivelse
Del omtalen:
Glimrende omtale fra NRK P2, "Mørkets Opplevelser". Einar G. Staalesen sier bl.a: "Frodig og innholdsrik", "En betydelig film....fengsler og underholder".
--
Terningkast 5 fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.
Erlend Loe i Aftenposten sier: "Imponerende sikker debutfilm om løgn og identitet."
--
Vi sakser fra VG: "Grenseløst engasjerende, usedvanlig gripende - og med "Tore på Sporet"-problematikk! Denne tysk-argentinske lille filmskatten handler om den vanskelige sannheten og stiller store spørsmål." Og:
""Sangen i mitt hjerte" er en knallsterk film om identitet, sannhet og svik."
--
Dagbladet melder at: ""Sangen i mitt hjerte" er en stillferdig, rystende fortelling om identitet, tilgivelse og Argentinas nære historie." Og: ""Sangen i mitt hjerte" er 32 år gamle Florian Cossens regidebut og han imponerer på alle plan. Virkemidlene er enkle. Buenos Aires portretteres gjennom en dokumentarisk linse, uten dramatiske effekter. Maria vandrer i folksomme sentrumsgater eller hun befinner seg på hotellrommet. Når mennesker fra hennes glemte fortid dukker opp, blir det desto mer gripende. Beatriz Spelzini (f. 1952), i en rolle jeg ikke skal avsløre, har et ansikt som på uforglemmelig vis får fram både hennes egen og nasjonens sorg."
--
Bergens Tidende anser at: "..det gjør "Sangen i mitt hjerte" til en film med minst tre nivåer, der det ene handler om identitet og familierelasjoner, det andre om en forbrytelse begått på et personlig plan og det tredje om politiske overgrep og forbrytelser, og hvordan de fortsatt kan ligge som åpne sår i et samfunn, flere tiår etter at de ble begått."
--
Sakset fra Stavanger Afteblad: "Hva Maria Falkenmeyer i Cossens film gjør når sannheten går opp får henne, bør dere selv finne ut. Gode skuespillere, dempet regi og en finslepen dramaturgisk oppbygning til klimaks gjør det hele severdig."
--
Dagsavisen kaller filmen "..en gripende godbit".
--
Side3 skriver dette: ""Sangen i mitt hjerte" er et velspilt, velfortalt og forbilledlig sobert drama. Historien er i seg selv relativt enkel, samtidig som den omhandler noen
opprivende historiske begivenheter som stadig preger mange av landets innbyggere. Det er beundringsverdig at debuterende regissør Florian Cossen evner å holde fokus på det mellommenneskelige planet uten å tippe over imelodramatisk søtladenhet eller å henfalle til oppramsing av historiske fakta."
--
Fædrelandsvennen begrunner sin 5'er med bl.a: "Fasit: Tiltrekkende og gripende".
--
Og Adresseavisens anmelder mener at det er: "..en slags emosjonell thriller. En søkende, finstemt film om en ung kvinne som er "lost in translation" i en by hvor hun ikke kan språket, samtidig som hun starter en jakt på sin egen og foreldrenes fortid".
---
An assured and touching first feature about a German champion swimmer who lands in Buenos Aires by accident and there makes an astonishing discovery about her family and herself. The original German title translates as "The Song within Me," and refers to a Spanish-language lullaby that the young woman knows...but can't imagine why.
Audience Award, FIPRESCI Prize & Ecumenical Prize Montreal 2010, Golden Eye Award (Best German-Language Feature) Zurich 2010, Bavarian Film Prize 2010 (Best Cinematography)
---
In Buenos Aires, 31-year-old Maria runs up against a long-kept family secret whose origins go back to the time of the Argentinean military dictatorship. During a stopover on her way to Chile, 31-year-old Maria recognizes a nursery rhyme in Buenos Aires. Maria doesn't speak a word of Spanish, but without understanding what she is singing she remembers the Spanish lyrics. Disturbed and thrown off course, she breaks off her journey and wanders through the unfamiliar city. On the phone to Germany she tells her father, Anton, about her experience and the peculiar fascination the unfamiliar city has on her. Two days later, Anton suddenly turns up at Maria's hotel with something to confess; Maria spent the first three years of her life in Buenos Aires during the military dictatorship at the end of the seventies, until the people she had always thought were her parents adopted her and brought her to Germany. Father and daughter begin a journey together in search of Maria's biological parents. Anton does everything he can to not lose his daughter.
In this psychological drama, swimmer Maria Falkenmeyer (Jessica Schwarz) is on a stopover in Buenos Aires on the way to a swim meet in Chile. In the airport lounge a young South American mother sings a lullaby to her fretful baby. Maria is totally confused. She recognizes the song and knows the words although she never learned Spanish. Her emotions run wild, and she misses her flight.
When she phones her father Anton (Michael Gwisdek) in Germany to tell him what has happened, he immediately flies to Buenos Aires to meet her. He is forced into admitting that she was actually adopted and that she lived her first three years in that city before her real parents disappeared as victims of the dictatorship. She is so dismayed that she was never told the truth of her origins that the story from then on focuses on the father/daughter conflict.
When she locates her parents' family, from whom Anton and his diseased wife had hidden the fact that they were taking her away, a young policeman Alejandro helps her through the process of visiting them and learning about her past. Aside from Alejandro's not wanting to reveal his occupation to the family, not much else is mentioned in the film about the dictatorship, the disappearance of over 30,000 people and the aftermath.
(Kinocritics.com)
