Aki Kaurismäkis nye hjertevarmer
Den finske kultregissøren er tilbake med en film full av varme, humor og regissørens særegne stil. Den vant publikums hjerter på filmfestivalen i Cannes. LE HAVRE er en hyllest til franske filmer fra en svunnen tid, men også et håpefullt og aktuelt humanistisk verk.
Del omtalen:
Marcel Marx er en tidligere forfatter som har trukket seg tilbake i havnebyen Le Havre i Frankrike. Han jobber som skopusser på jernbanestasjonen - et ærefullt, men ikke spesielt lønnsomt yrke. Drømmen om litterær suksess har han lagt bak seg, og han lever et rolig, men lykkelig liv med sin kone Arletty. En dag endrer alt seg når den unge flyktningen Idrissa unnslipper politiet og trenger Marcels hjelp. Samtidig havner Arletty på sjukehus med en potensielt dødelig sjukdom. Med et glimrende skuespillerlag har Kaurismäki laget en ny film på nivå med tidligere suksesser som MANNEN UTEN MINNE.
Regissøren sier selv at med all håpløshet i verden ønsket han å bidra med en optimistisk film.
**********
OM LE HAVRE OG AKI KAURISMÄKI
av Kalle Løchen, filmviter
Det er noe grunnleggende universelt over Kaurismäkis univers. I filmen LE HAVRE er det en nesten tidløs stemning som preger dramaet.Tittelen gir en klar stedsreferanse, en by i Nord-Frankrike, men man kunne møtt disse menneskene og disse skjebnene hvor som helst i verden. Kaurismäki har plukket opp en karakter fra sin tidligere film LA VIE DE BOHÈME (1993), Marcel Marx, og satt ham i denne mellomstore franske kystbyen som skopusser med små forutsetninger for å kunne leve det gode liv. Hans kone Arletty er syk, og han blir for det meste betraktet som en bums uten penger av folk rundt ham. Så møter han ganske tilfeldig den unge afrikanske gutten Idrissa i byens havnebasseng og bestemmer seg for å ta vare på ham. Idrissa har flyktet i en container sammen med mange andre, på vei til en gjenforening med sin familie i London. Marcel ser det som sin fremste oppgave å skaffe midler for å få Idrissa trygt over kanalen, hjem til sin familie. Byens politimester Monet er hele tiden i hælene på Idrissa, og etter hvert også Marcel.
Det er klassisk Kaurismäki, der han skildrer det miserable hverdagslivet med dråper av svart humor, til han skaper medmenneskelige portretter av alle sine karakterer og stadig mer lys, varme og kjærlighet siger inn. Det tidløse i dramaet understrekes av at det knapt finnes moderne gjenstander rundt karakterene. Og filmen har i sitt spill mellom Marcel og politimesteren et ganske klart spor tilbake til der Kaurismäkis filmeventyr startet, med filmatiseringen av FORBRYTELSE OG STRAFF (1983). Men Marcels forbrytelse er hans godhet overfor medmennesker, hans ukuelige vilje og rettferdighetssans.
AKI KAURISMÄKI
Den finske filmskaperen Aki Kaurismäki har vært aktiv i over 30 år. Og han er en filmskaper som har stått mer eller mindre fast ved sitt personlige filmatiske uttrykk. Hans debutfilm var oppsiktsvekkende nok, en fri adaptasjon av Dostojevskijs "Forbrytelse og straff", lagt til et moderne Helsinki, med et renskåret, litt rufsete og minimalistisk filmspråk. På begynnelsen av 1980-tallet var Kaurismäki en filmentusiast som hadde god oversikt over sine filmreferanser, og som parallelt pleide ganske nær kontakt med internasjonale filmvenner, som Wim Wenders, Jim Jarmusch og Lars von Trier. Ikke minst gjennom oppbyggingen av den eksotiske filmfestivalen i Sodankylä i Nord-Finland.
Kaurismäkis filmer er blitt betegnet som minimalistiske i sitt uttrykk, fra karaktergalleriet som er gjenkjennbart uavhengig av hvor i verden filmen spilles inn, til det tette og langvarige samarbeidet med fotografen Timo Salminen. Billedspråket er kompromissløst komponert uten noen overflødige bilder eller spesielle effekter. Kaurismäki har sagt at hans filmer alltid er variasjoner av samme tema og stil. Han har grunnfestet en form for finsk melankoli i sine dramaer,men de er like tilstedeværende om han filmer i Russland, USA, England eller Frankrike. Han adapterer Dostojevskij, Shakespeare og H.C. Andersen slik at de er gjenkjennelige innenfor hans univers. Han bruker de samme skuespillerne igjen og igjen, og hans mennesketyper finner vi på den nedre delen av den sosiale rangstigen, men de gjør alle sine strevsomme forsøk på å se "en vakrere solnedgang". Kaurismäki lager melodrama på sin måte. I Kaurismäkis univers finner vi alltid de samme barene og restaurantene, og ikke minst er det alltid et levende musikkinnslag i grenselandet mellom rockabilly og finsk tango.
AKI KAURISMÄKI OM FILMEN
"Europeisk film har ikke i særlig grad tatt opp den stadig forverrede finansielle, politiske og framfor alt moralske krisen som har ført til det evig uløselige flyktningproblemet - flyktninger som prøver å finne en vei inn i EU utenfra, og den regelstridige behandlingen de får, ofte under enhver standard.
Jeg har ikke noen løsning på dette problemet, men jeg ønsket likevel å behandle det i denne mer eller mindre urealistiske filmen."
PRESSEN OM LE HAVRE:
"LE HAVRE har noen fabelaktige figurer, et stort bankende hjerte .
Du er garantert en smilende munn!"
- Birger Vestmo, Filmpolitiet NRK P3
"Miraklenes tid er ikke forbi. Stilfull og varm hyllest til menneskelig samhold
og solidaritet"
- Britt Sørensen, Bergens Tidende
"Sjelden har papirløse flyktninger fått en mer menneskelig behandling enn
i dette lune dramaet av den finske mesteren"
- Ingunn Økland, Aftenposten
"Skakk humor, sikre pek til filmhistorien og en genuin varme for alle filmfigurene
. Bra folk, veldig bra film!"
- Øystein David Johansen, VG
"Aki Kaurismäki som varm humanist, sparker mot europeisk flyktningpolitikk
i underfundig hyllest til anstendighet og gammel fransk film"
- Terje Eidsvåg, Adresseavisen
"Ingen skildrer hverdagslivets magi som Aki Kaurismäki"
- Einar Aarvig, Filmmagasinet
"Hjartevarm humanitet . ein nydeleg film som gjev oss ny tru på livet og mennesket"
- Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land
"En stor liten fortelling om anstendighet og makt . LE HAVRE er dypt alvorlig
filmpoesi til å humre seg igjennom"
- Øyvor Dalan Vik, Dagens Næringsliv
