Det var en gang to små stesøstre som skulle delta i en skjønnhetskonkurranse fordi mor/stemor gjerne ville sole seg i glansen av en vinner. Jentene ble utslitt av masingen hennes, men måtte til pers for å få krone på hodet. Så begynte merkelige ting å skje ...
Del omtalen:
Det var en gang en liten jente som het Lotte. Hun mistet moren sin i en trafikkulykke, og sammen med faren Helge flyttet Lotte inn hos den tidligere skjønnhetsdronningen Kristin og hennes datter Vendela. Kristin var veldig opptatt av utseende. Denne interessen prøvde hun å overføre til Vendela og Lotte. Helge, en snill, troskyldig og travel livvakt for den vakre dronningen, visste lite om at Kristin forberedte småjentene til Lille Frøken Norge-konkurransen, en skjønnhetskonkurranse for barn. Kristin var veldig opptatt av at Vendela skulle vinne, og hun brydde seg ikke om Lotte. Den onde stemoren bestemte seg likevel for å satse på stedatteren, for to deltagere ville gi enda større sjanser for ære og berømmelse. På konkurransedagen var Kristin opprømt og lykkelig. Men hvem kommer til å være ute når vi sier snipp, snapp, snute ...?
"Lille frk Norge" er et moderne eventyr i Roald Dahls ånd, en grøsser for både barn og voksne. Filmen er frukten av et frø sådd gjennom produksjonsselskapet Paradox, som i mars 2001 inviterte regissører og manusforfattere til å tenke høyt sammen i det såkalte Cinderella-prosjektet. Målet var å filmatisere historier som var inspirert av klassiske eventyr. Filmene skulle ha en klar struktur, tydelige karakterer som eventyrenes arketyper og munne ut i en lykkelig slutt. En av filmene brukte Asbjørnsen og Moes "Manndattera og kjerringdattera" som springbrett inn i vår tid, og ble forvandlet til "Lille frk Norge". Her presenteres vi for samliv og familieliv, kjærlighet, sorg, savn og skjønnhetsdyrkelse. Vi møter igjen den morløse jenta, den onde stemoren, sviket og magien. Og selvsagt er det kjærlighet og vennskap som til sist overvinner de mørke kreftene.
- - -
Paradox er filmselskapet som står bak "Lille frk Norge". Selskapet produserer reklame-, dokumentar- og spillefilm. Paradox er et av de mest ekspansive filmselskapene i Norge, og produserer tre spillefilmer i 2003: "Hawaii", "Den som frykter ulven" og "Lille frk Norge". Paradox er eid av Erik Poppe, Torleif Hauge, Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae.
Hilde Heier
(regi)
Hilde Heier traff godt hos kritikere og publikum med sin spillefilmdebut, "Suffløsen" (1999). Hovedrolleinnehaver Hege Schøyen brøt ut av sitt kjente humorskall og ga så troverdig liv til sin sufflerende karakter at hun mottok flere internasjonale priser for innsatsen.
At Hilde Heier plasserte Hege Schøyen i en uvant rolle er fordi regissøren "går litt andre veier", som hun selv sier. Derfor er også "Lille frk Norge" preget av utradisjonelle navn på rollelisten. Ballettdanseren Ingrid Lorentzen er blitt ond stemor fordi Heier "fikk henne ikke ut av hodet" etter at de møttes.
En etablert TV-komiker som Bård Tufte Johansen ble spurt om å være livvakten Helge, en seriøs, oppriktig og oppofrende pappa.
- Når Bård ikke tøyser og er ironisk, virker han som den ærligste i hele verden, sier Hilde Heier.
Debutanten Ida Maria Dahr Nygaard (10) fikk spille Lotte fordi hun, ifølge Heier, har et nærvær og en innlevelse som er veldig sjelden.
Amanda Kvakland (10) hadde Heier på netthinnen etter innsatsen som den unge Dina i "Jeg er Dina". Heier så kvaliteter hos Amanada som kanskje kunne overføres til en så annerledes rolle som Vendela.
- Amanda er modig og tør å spille ut de store følelsene, sier Heier, som også syntes det var "en kjempefordel" at Amanda og Ingrid ligner hverandre, har samme dialekt og har dansen felles.
Marit Åslein ble filmens dronning fordi Hilde Heier hadde sett henne spille på andre strenger enn de velkjente humoristiske på et kurs for regissører.
- Dronningen er ingen stor rolle i filmen, men det er viktig at den bekles av noen som trenger igjennom til publikum. Marit har noe medfødt rojalistisk over seg, ler Heier.
Hilde Heier har regiutdanning fra New York University, og har siden drevet vekselbruk i bransjen som skuespiller, manusforfatter og regissør. Hun hadde en mindre rolle og var regiassistent i Ola Solums "Trollsyn" (1994), skuespiller i Evald Otterstads "Onkel Oskar" (1997) og både manusforfatter og regissør for "Suffløsen". Hun skriver nå manus til et prosjekt som er under utvikling.
Finn Gjerdrum
(produsent)
- Det er blitt en kjempespennende film, sier Finn Gjerdrum om "Lille frk Norge". Han mener filmen er en del av den norske filmbransjens "kulifisering" av barnefilm, som handler om å lage mer morsomme og varierte filmer for dette publikummet.
Finn Gjerdrum har hovedfag i filmvitenskap ved Københavns Universitet. Han spillefilmdebuterte som idéutvikler og produsent for Bent Hamers kritikerroste "Eggs" (1995). Siden fulgte kultfilmen "Schpaaa" (1998, produsent), "En dag til i solen" (1998, produsent), "1732 Høtten - marerittet har et postnummer" (1998, utøvende produsent), "Dancer in the Dark" (2000, associate producer), "Glasskår" (2002, produsent), "Syndere i sommersol" (2001, co-produsent) og "Drømmen om Lollywood" (2002, produsent). Gjerdrum har også produsert og stått bak en rekke prisbelønte kort- og dokumentarfilmer, blant annet de omtalte Doggybagfilmene. Hans neste produksjonsoppgave er "Hawaii", regissert av "Eggs"-fotograf og "Schpaaa"-regissør Erik Poppe.
Philip Øgaard
(foto)
Philip Øgaard er kanskje norsk films mest anerkjente fotograf, med en lang rekke kjente produksjoner på merittlisten. Han fikk Aamot-statuetten, FILM&KINOs ærespris, allerede i 1990. Den har eksistert siden 1959, og deles ut til regissører, fotografer, skuespillere eller andre personer som har gjort en fremragende innsats i eller for norsk film eller filmproduksjon.
For Hans Petter Molands "Aberdeen" (2000) fikk Øgaard den høythengende, internasjonale The Bronze Frog ved festivalen Camerimage i 2000, der verdens best fotograferte filmer konkurrerer om gunsten hos en jury bestående av internasjonalt kjente filmfotografer.
På Philip Øgaards CV finner vi også blant annet "Åpen framtid" (1983), "Døden på Oslo S" (1990), "Kjærlighetens kjøtere" (1995), "Ti kniver i hjertet" (1995), "Glasblåsarns barn" (1998, som ga ham den svenske Guldbagge-prisen), "Salmer fra kjøkkenet" (2003) og "Jonny Vang" (2003).
Philip Øgaard omtaler "Lille frk Norge" som en film med et viktig grunntema.
- Jeg tror det er en annerledes barnefilm. Den er vanskelig å sette i bås, og har noe å tilby flere aldersgrupper, sier Øgaard.
Kjetil Indregard
(manusforfatter)
Kjetil Indregard har oppdaget hvor "fantastisk fint" det kan være å skrive for barn. Med "Lille frk Norge" har han startet med en "grei og tydelig historie i bånn", som han har spunnet videre på.
Indregard, som har bakgrunn fra Teaterhøgskolen, debuterte på Dramatikkfestivalen i 1994, og har skrevet en rekke teaterstykker som er oppført på flere av landets ledende teaterscener. Han har blant annet skrevet "Musene på bordet" (1994), "To nonner og en jernvare" (1996) og "To syke søstre" (2000). Han har kombinert skrivingen med regi i "Tre syke søstre" (1995), "Rompetryne" (1995) og "Avslørte Bondepiker forsøker å sette opp 'Balladen om Kukksugar Jones' av Joe Pork" (1998).
Indregard var manusredaktør for TV2-serien "Lyckliga gatan" (2000) og manusforfatter for Karin Julsruds film "1732 Høtten - marerittet har et postnummer" (1998). Han har ellers blant annet regissert Ole Paus og Jonas Fjeld i revysuksessen "To rustne herrer rir igjen" (1998). Indregard har nylig skrevet en barne-TV-serie for NRK som skal filmatiseres i høst.
Stein Johan Grieg Halvorsen
(musikk)
Stein Johan Grieg Halvorsen måtte bare bli en kreativ sjel, med teaterkomponist Johan Halvorsen som bestefar og skuespiller Stein Grieg Halvorsen som far. "Steinjo" la grunnlaget for karrieren ved Barrat Due musikkinstitutt og musikklinjen ved The Liverpool Institute for Performing Arts, populært kalt "Paul McCartney-skolen". Hjemme i Norge fikk "Steinjo" innpass i NRK via "Ut i naturen" og "U". Ved hjelp av barndomskameraten Erlend Klarholm Nilsen og mer eller mindre absurde videosnutter fra oppveksten fikk "Steinjo" suksess med serien "Slå på ring" (2001), som også var NRK Underholdningsavdelingens bidrag til Montreux-festivalen i 2002. De to kameratene er i ferd med å lage en oppfølger til serien. Sammen komponerte de også "You've Got The Motion" for artisten Mocci til den norske Melodi Grand Prix-finalen i 2001, og kunne notere seg en tredjeplass.
For "Steinjo" begynte eventyret om "Lille frk Norge" med at en kollega som hadde arbeidet med regissør Hilde Heier tipset henne om at "Steinjo" kunne egne seg som filmens komponist. Han fikk gjøre en musikalsk skisse som ble godt mottatt, og han skrev "Touch me where the sun don't shines", og så fikk han ansvaret for all musikken. Det passet ypperlig for "Steinjo", som alltid har drømt om å lage filmmusikk. Han komponerte for kortfilmen "Hovmod" i prosjektet "De 7 dødssynder", og i langfilmformatet kunne han ta i bruk langt flere musikalske virkemidler.
Ida Maria Dahr Nygaard
(Lotte)
Nykomlingen Ida Maria Dahr Nygaard (10) fra Oslo hadde ikke prestasjonsangst som lille Lotte. De voksne var snille, og hun ble god venn med Amanda Kvakland (Vendela). Det var heller ikke slitsomt å spille inn film, men om det frister til gjentakelse? Tja, kanskje, hvis innspillingen foregår i varmere strøk, som for eksempel på Kreta. "Jeg frøs nesten ihjel," sier Ida Maria om sin eventyrinnsats høsten 2002. Ida Maria har i hvert fall hatt det varmere foran kameraet i sommer, som medprogramleder i NRKs "Sommermorgen".
Ida Maria omtaler Lotte som ei søt, sunn og frisk jente som er ganske mye alene, og lover at det skjer mye rart i løpet av filmen.
Amanda Kvakland
(Vendela)
Selv energiske Amanda Kvakland (10) fra Trondheim kan bli utslitt. Storsatsingen "Jeg er Dina" (2002), der Amanda var den unge Dina, tærte på kreftene, og mor Anne Lise trodde ikke Amanda ønsket å filme mer. Men da staben bak "Lille frk Norge" etterlyste ei jente som snakker engelsk, ble Amanda interessert. Skolegangen ved Biralee International School kom dermed godt med. Amanda liker også å uttrykke seg gjennom å spille teater hjemme, danse ballett, ri og spille cello.
Ingrid Lorentzen
(Kristin)
Ballettdanseren Ingrid Lorentzen møtte regissør Hilde Heier på en fest, og noen dager senere ringte Heier for å tilby henne en skuespillerdebut.
- Hilde mente at rollen som heksa passet perfekt, ler Ingrid Lorentzen. Hun ble nysgjerrig og smigret over tilbudet, men var skeptisk til å bevege seg så langt fra sitt egentlige yrke. Etter noen møter med Heier for å teste stoffet, ble Lorentzen trygg nok på at hun ville ta sjansen. I ettertid innser hun at filminnspilling og dans har flere fellestrekk, blant annet kravet til teknikk og presisjon.
Lorentzen sier at "Lille frk Norge" tar for seg temaer som appellerer til mange mennesker, selv om filmen på overflaten benytter eventyrets enkle og tydelige fortellerform.
Ingrid Lorentzen er utdannet ved Statens balletthøgskole og Svenska Balettskolan. Hun studerte videre i New York og Paris, og i perioden 1992 til 1995 arbeidet hun som frilanser, til dels for koreografer som Kjersti Alveberg, Patrick King og Arne Fagerholt. I 1995 var hun ansatt ved Skånes Dansteater, og var blant annet Desdemona i "Othello".
Lorentzen var aspirant ved Nasjonalballetten i 1991, og hun ble fast medlem i kompaniet fra 1997 og solist fra 2000. Hun har blant annet danset tittelrollen i "Volven", vært Madame de Tourvel i "Farlige forbindelser", Myrtha i "Giselle", skuespillerinnen i "La Ronde" og Blå Fe i "Pinocchio". Hun har danset fremtredende solopartier i flere andre kjente oppsetninger, deriblant "Svanesjøen" og "Nøtteknekkeren".
I 2001 fikk Ingrid Lorentzen Kritikerprisen for "Place of Stone".
Bård Tufte Johansen
(Helge)
Han er komiker, men også rockevokalist, Odd-supporter, prestesønn og sportsfisker. Bård Tufte Johansen har flere hatter enn etternavn, men for de fleste er han særlig TV-komiker i tospann med Harald Eia. "Lille Lørdag" (1995, 1996) og "Åpen Post" (1998, 1999, 2001) har fornyet norsk TV-humor og skapt debatt om hvor grensene går for hva det sømmer seg å fleipe med.
Bård Tufte Johansen begynte TV-karrieren med å vinne en audition i regi av "U"-redaksjonen som 21-åring. Programmet ble ikke laget, men Tufte Johansen var uansett blitt en del av NRK-systemet, og det var mer glamorøst enn den tidligere karrieren i støvsugerbransjen.
Sportsfisking med flue er en så lidenskapelig hobby for Tufte Johansen at han sammen med Lars Lenth har lagd to programserier på til sammen 12 programmer om temaet: "Ørretjakt i Patagonia" (1997) og "Ørretjakt i Montana" (1998). Tufte Johansen har også ledet utdelingen av Spellemannsprisen to ganger, og ellers deltatt i en rekke programmer i eller utenfor NRK.
Tufte Johansen håper "Lille frk Norge" er blitt annerledes enn andre norske barnefilmer. Han er beskjeden på vegne av sin egen innsats som Helge, den snille pappaen som ikke oppfatter så mye av alt som skjer i verden rundt seg. Det er Ingrid Lorentzen (Kristin) som har den mest krevende rollen, mener han. Om forskjellen på film og TV sier Tufte Johansen at film er morsommere fordi flere folk er involvert og mye mer står på spill. Film er også kjedeligere fordi alle detaljene må stemme hele tiden, og det fører til mange opptak og mer venting enn i TV.
Marit Åslein
(Dronningen)
Fredrik Skavlans utegående reporter i "Først & sist" trives godt på tronen, for som dronning "får jeg mye oppmerksomhet". De fleste kjenner Åslein best for innsatsen foran kamera, særlig for "Lille lørdag" og nevnte "Først & sist". Hun har også mye erfaring som regissør, fra "U" siden 1992, via miniseriene "Søttitalls-kameratene" og "Blokk Z", til kortfilmen "Misunnelse" i prosjektet "De 7 dødssynder". I kjent stil fortalte Åslein pressen at hun var glad for at dødssynden misunnelse ble hennes ansvar, for hun er selv et misunnelig menneske ... NRK-kollegene Bård Tufte Johansen og Harald Eia bidro med manus til "Misunnelse". Filmen fikk The International Jury Award ved kortfilmfestivalen Brief Encounters i Bristol 2001.