Sigarettpiken Carmen forfører soldaten José, og snart lever de et lovløst og stormfylt liv. Hun har en pakt med Satan selv, han er en pliktoppfyllende sersjant som i et svakt øyeblikk ofrer karriere og alt han har for kjærligheten. Carmen er Femme Fatale med stor F!
Del omtalen:
På sine reiser i Spania møter Prosper Mérimée (som både er forfatteren av novellen filmen bygger på og en av personene i filmen) både den ettersøkte forbryteren José og forførersken Carmen.
Han ber José om å få høre historien hans, og det gjør han, men først når José venter på å bli henrettet for forbrytelsene sine. I mellomtiden har Prosper rukket å bli kjent med Carmen selv, og fått erfare at hun slett ikke er et ufarlig bekjentskap. Det virker skjebnebestemt at Prosper skal fortelle historien om Carmen ...
José lurer nok ofte, i ledige stunder, på hva han har gjort for å fortjene en skjebne som den som blir ham til del. For kjærlighetens skyld ofrer han karriere, anseelse og til sist livet, tilsynelatende uten å få noe igjen for det. Når han først møter Carmen, er hun en forførerisk sigarettpike med et farlig temperament og han en soldat på god vei til forfremmelse og en trygg karriere med jevnlige rykk oppover i gradene.
Ikke lenge etter sitter han degradert i kakebua, og snart etter har han for alvor begynt sin kriminelle løpebane, med smugling, ran og drap på samvittigheten. Hele tiden er det Carmen han har i tankene, alt gjør han for henne, hva som helst for å vinne hennes gunst!
Begunstiget blir han, men kun i kortere perioder, og aldri får han det helt som han vil.
Carmen er nemlig ikke skapt for et liv som kone og mor, noe sånt ville bare kvele henne. Hun ser nok ut som en kvinne som andre kvinner, men hun er mer av en urkraft, et skjebnens redskap til menns forderv! En femme fatale man gjør lurt i å være forsiktig med.
Til alle tider har det blitt fortalt historier om henne, hun er både sirenene som lokker sjøfarere til undergang, Salome som stjeler Samsons styrke og ikke minst er hun Carmen, den som får menn til å tro at de lar seg styre av hjertet når det i virkeligheten nok er en helt annen kroppsdel som er drivkraften.
Historien om Carmen
Tittelen lyder kanskje kjent? Det er i så fall med god grunn, denne filmen er nemlig basert på novellen 'Carmen' av Prosper Mérimée, en novelle som også er grunnlaget for Georges Bizets verdensberømte opera. Men i filmen om Carmen er det ingen som synger. Det eneste som minner om opera er det grandiose filmatiske uttrykket, de store følelsene og de brusende lidenskapene.
Vicente Aranda (regi)
Slike fatalistiske skjebnedramaer er særdeles godt råmateriale for spennende film, og veteranen Vicente Aranda (regi og manus) får det maksimale ut av stoffet. Han skaper en film som pulserer av liv, varme og brusende blod, som formelig stritter imot den uavvendelige, tragiske slutten.
Til dette får han hjelp av det fargesprakende andalusiske landskapet og ikke minst av strålende skuespillere. Regien er spenstig, og Aranda viser et sikkert grep om de virkemidlene han har til rådighet. Bildene er talende, og historien er gitt en form som kler den utmerket.
Paz Vega (Carmen)
Filmens største stjerne er selvsagt Paz Vega. I tittelrollen inkarnerer hun på overbevisende, ja overveldende, måte den kraften som både opprettholder og ødelegger sitt offer. Vi kjenner henne fra Almodovars Snakk til henne og Julio Medems intense Sex og Lucia, men ingenting kan forberede seeren på hennes voldsomme innsats som Carmen.
Hun har åpenbare stjernekvaliteter, samtidig som hun er en fryd for øyet. Hun har også talent nok til å bære ansvaret som filmens kraftsentrum på sine skuldre, og vi kommer nok til å få se mye mer til henne i årene som kommer.
