I siste del av Antonionis 60-talls trilogi er kvinnen i sentrum. Vittoria bryter med sin mann og beveger seg ut i bylandskapet. Hennes utenforståendehet i forhold til den moderne verden speiles bl.a. i en støyende børsscene. Som livet selv vandrer hun imidlertid videre tross absurditeten. Filmen avsluttes effektfullt med en lang montasje fra det stedet hun skulle ha møtt sin nye elsker, et møte som uteblir. Bare tomheten er igjen, men deri kan kanskje også håpet ligge?