Ti kniver i hjertet

Norgespremiere: mars 2015
1 t. 35 min.
Drama

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Norsk eliteserie del 2

Ti kniver i hjertet var den sagnomsuste spillefilmdebuten til Marius Holst, som vakte stor oppsikt da den kom i 1994 / 95. Filmen ble vist i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Berlin i '95, og vant priser både der og på andre festivaler i utlandet. Mottakelsen av filmen var gjennomgående positiv, og selv om de største avisene hadde noen innvendinger og forbehold, var en kritiker som Harald Kolstad, kritikerstandens mest kompromissløse, svært entusiastisk: "Når så vi en sikrere, kunstnerisk mer gjennomført norsk langfilmdebut enn dette? Ti kniver i hjertet plasserer med ett slag Marius Holst i teten av våre unge film-regissører."

Marius Holst kom fra London International Film School i 1990 med eksamensfilmen Besøkstid, som ble lagt merke til, og med Ti kniver i hjertet rett inn, seilte han opp som en av de nye regissørene i norsk film som alles blikk var rettet mot. Når vi ser igjen Ti kniver i hjertet nå, 20 år seinere, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Det er lite som har skjedd i norsk film siden som utfordrer denne filmens status som en av de mest imponerende debutfilmene våre. Faktisk er det interessant å se hvor godt filmen har tålt tidens tann; det er nesten som om de 20 årene har gjort filmens nostalgiske grunntone dypere og tidskoloritten tydeligere og mer tiltalende. Som om filmen har modnet som vin.

Lars Saabye Christensen hadde i 1994 allerede gjort seg sterkt bemerket i norsk film, med Brennende blomster (1985), Herman (1990) og Telegrafisten (1993) - tre av lyspunktene i det siste tiårets norske film. Likevel er det grunn til å hevde at Saabye Christensen kanskje aldri har vært bedre på film enn han var i Ti kniver i hjertet, som har så mange de motivene og det karakteristiske spillet mellom lyse og mørke stemninger som mange forbinder med Saabye Christensens historier. "Det var den sommeren jeg ble mørkredd…"

I tillegg har filmen et råsterkt karaktergalleri, med den unge Martin Dahl Garfalk (senere "Hotel Cæsar"-stjerne) og Jan "Devo" Kornstad i sentrum, og mer etablerte skuespillere som Kjersti Holmen, Reidar Sørensen, Bjørn Sundquist, Bjørn Floberg, Gisken Armand og Ingar Helge Gimle i de andre rollene - og alle er gode. Spesielt har Bjørn Flobergs lettere diabolske vaktmesterfigur blitt stående som en referanse: "Jeg kan høre hjerteslagene dine helt hit, Otto. Gud teller hjerteslagene dine. Han vet hvor mange du har."

Videre bidrar Philip Øgaards foto og musikken til Kjetil Bjerkestrand og Magne Furuholmen til å skape det suggererende bildet av de langsomme sommerferiedagene i Oslo på 60-tallet hvor Otto finner et lik i skogen, og den uutgrunnelige Frank utfordrer ham til å kaste stein på dommeren.

Til tross for at dette er en av de definitive klassikerne i nyere norsk film, er den i skrivende stund ikke tilgjengelig noen steder, hverken i butikk eller på nett. Benytt da heller sjansen til å se den på 35mm hos oss - dette er en film som virkelig kler det analoge filmformatet.

Før visningen av TI KNIVER I HJERTET vil vi ha en samtale hvor Marius Holst og andre medvirkende snakker om filmens tilblivelse og skjebne. Samtalen ledes av cinematekleder Jan Langlo.


Pressen om norsk film:

Aftenposten (Per Haddal): " - nok ikke sommerens sterkeste spillefilm. Men langfilmdebuten til Marius Holst er noe av det beste som er skjedd hjemlig filmliv på en stund. Og filmen kan han være kry av. For han gjør mer enn å vise lovende takter, her kommer visst et trumfkort i den nye filmgenerasjonen vi har savnet."

Arbeiderbladet (Harald Kolstad): "Når så vi en sikrere, kunstnerisk mer gjennomført norsk langfilmdebut enn dette? Ti kniver... plasserer med ett slag Marius Holst i teten av våre unge film-regissører. .. Jeg vil selvfølgelig ikke et øyeblikk underkjenne Lars Saabye Christensens manus for den svært lykkelige begivenhet. Det er et manus som har interessante situasjoner og typer, en fortellende struktur som holder, men som (nesten) aldri blir skjematisk eller oppkonstruert, og, ikke minst, det har åpenheten og mangetydigheten, og understrømmene av det usagte og gåtefulle, som en regissør trenger for at hans filmatiske skaper- og uttrykksevne skal kunne forløses." (5 poeng.)

Dagbladet (Thor Ellingsen): "Den er imponerende sikkert gjennomført og viser at forventningene som ble skapt av Holsts eksamensarbeid fra London, novellefilmen Besøkstid (1991), var berettiget. Ti kniver... har sine lyse høydedrag og farlige dyp, den har et rikere gemytt enn mang en norsk film." (4 poeng.)

Dagens Næringsliv (Hugo Lauritz Jenssen): "Denne familiekrøniken lykkes med å skildre Ottos uforglemmelige sommer, samtidig som filmen etablerer troverdige, levende og ikke minst svært spennende karakterer. Filmen er også en av disse sjeldne fabler som ignorerer alle generasjons-møllestener; den vil fungere utmerket både for de unge og for et voksent publikum. Det sier noe om styrken til Holst/Saabye Christensens prosjekt."

Klassekampen (Christian Lund): "Filmen har lykkes i å formidle en tett og uforutsigbar stemning som griper tilskueren i sin spenning... Det bidrar likeså Philip Øgaards røffe og vekselsvis mørke og overblendede fotografi, såvel som Billy Johansons scenografi godt til... Verre er det at manus er så spekket med ulike roller og situasjoner at det kan være vanskelig å holde oversikten... I valget av skuespillere har imidlertid Holst truffet utmerket. Martin Garfalk gjør en stor innsats som den forvirrede Otto med fine overganger i ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser. Også Jan Devo Kornstad glir inn i sin utfordrende mefisto-rolle med en vekselsvis urovekkende og sår utstråling og bidrar til at det bærende samspillet de to imellom blir uforutsigbart og spennende... Marius Holst har alt i alt laget en film med mer spenst og atmosfære enn hva som er vanlig i det norske filmmiljøet. Her er det vist god sikkerhet i håndverket og en stor grad av samklang mellom billedspråk og tematikk."

Morgenbladet (Kjetil Korslund):" - spennende, underfundig og dramatisk uten å ty til noen utslitte knep. I løpet av ideelle 90 minutter fortelles en historie som åpner opp for nye historier og fascinasjon for det vi lett skyver bort som "hverdagslig". Den norske spillefilmdebutant Marius Holst har laget en av årets beste filmer. Gratulerer."

Verdens Gang (Astrid Sletbakk): " - alle innvendinger til tross en sympatisk film og en underholdende film. Den er et sterkt debutarbeid av en regissør med kunnskap og evne til å fortelle en historie. Med Marius Holst har norsk filmliv fått en ny, lovende tilvekst." (4 poeng.)

Bergensavisen (Nils Olav Sæverås): "God personinstruksjon, treffende iakttagelser, snertne replikker og en briljant rekonstruksjon av sein-sekstitallet. Synd da, å være nødt til å melde at selve historien i filmen er litt sprikende. Hvis ikke kunne det nemlig ha blitt en real fulltreffer."

Bergens Tidende (Astrid Kolbjørnsen): "Endelig! En norsk film som sitter som et skudd i både hodet og hjertet. En film som til og med blir rundet av på en spennende, riktig og svært god måte... Her er det åpenbart en regissør som mestrer sitt medium, både kunstnerisk og håndverksmessig. Det er all mulig grunn til å ha store forventninger til Marius Holst i årene som kommer."

Adresseavisen (Martin Nordvik): "Her gjør Marius Holst en fin spillefilmstart som ikke bare bekrefter talentet - men som også gir nye løfter...En regidebutant skal selvsagt ikke bebreides for manglende rutine, men den kommer etter min mening til syne i instruksjonen av skuespillerne. De er hver for seg ypperlige, men samspillet kan iblant slingre... Slik kan det pirkes i et arbeid som står støtt og preges av en fortellerkraft, som hever Ti kniver... over mange de norske "ungdomsfilmer" som er laget de siste årene. Derfor er dette en debut som skrur forventningene skikkelig opp før Holst slår til igjen - kanskje med en thriller?"

Avisa Trondheim (Steinar Furunes): "Jeg følte meg litt hensatt til italiensk neoklassisme der jeg satt i kinomørket. Følelsene var der, de såre og de varme, midt i nederlagene, samholdet, kameratskapet, jentedrømmene og mysteriene. Filmen er fint plassert inn i tidskoloritt fra rundt 1970."

Stavanger Aftenblad (Arild Abrahamsen): "Marius Holsts film balanserer i lange perioder virkemidler som det skulle være nesten umulig å bruke uten å gå på trynet... Skuespillerne er perfekte fordi de slipper å konkurrere om naturlighet, men sammen med regissøren har funnet opp en framførbar rolle. Marius Holts regi er temposikker, dristig, dynamisk også i scener som nesten står stille. Jeg syns det er nesten pinlig bra gjort."

Fædrelandsvennen (Knut Holt): "Alt er utlagt i nære, sansede og presise bilder og billedrekker, sammenhektet av dialoger som understreker poeng, gir en oppsummering eller formidler refleksjoner. Filmens rytme kan muligens for noen synes for langstrakt og veloverveid. Undertegnede føler det må være slik, rytmen er støpt sammen med hele filmens stil og tone som i en skulpturell form... en intelligent og billedmessig moden film, en film med dyp innsikt og innlevelse i et miljø og i et sårt guttesinn, et sinn som på mange måter og felt oppfatter seg selv som outsider."

Nordlys (Knut Smistad): "Det som gjør Ti kniver... til en dårlig og fullstendig likegyldig film er for det første at regissør Marius Holst ikke har klart å bli enig med seg selv hvilken film han vil lage. Han har som regissør heller ikke maktet å gi handlingen eller personene den nødvendige realisme... Men hvem i himmelens navn kan kjenne seg igjen i dette overfladiske mølet der historie og replikker må være kokt i hop i et vakuum, i trygg avstand fra de menneskene filmen påtar seg å skildre."

Nordlandsposten (Rune Nilsen): "En debut det står all mulig respekt av. Dette er rett og slett noe så uvanlig som en meget god norsk film." (5 poeng.)

Nordlands Framtid (Frank Gander): "Alt i alt en god filmopplevelse for alle som har vært tenåringer. En film som bør sees to ganger."

Haugesunds Avis (Steinar Haugberg): " - et lite mesterverk innen nyere norsk filmproduksjon... Lars Saabye Christensens manus, basert på boken "Gutten som ville være en av gutta", bygger et bunnsolid fundament for Holsts allerede velutviklete regitalent... en film som griper allerede fra første bilde. Den brå, litt røffe klippingen og en utsøkt bruk av lyd setter bare prikken over i-en."

Hamar Arbeiderblad (Knut Petter Rønne): "Martin D. Garfalk som Otto og Jan "Devo" Kornstad i rollen som Frank, er begge debutanter på lerretet. Selv om de har et kobbel av kjente skuespillernavn rundt seg, som også gjør en meget bra jobb, er de to debutantene imponerende gode. Otto og Frank driver filmen framover. Det er de to der dreier seg om nesten hele tiden. Hadde Garfalk og Kornstad gjort en dårlig jobb, hadde hele filmen falt mange hakk... Musikken til Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand bør også nevnes. Den gir en perfekt lyd-ramme til begivenhetene i Ottos liv.. I det store og det hele treffer Holsts ti kniver blink. I alle fall ni av den. Midt i hjertet." (5 poeng.)

Rana Blad (Johannes Bergh): "- en gripende og innsiktsfull film om det å vokse opp... en vellykket regidebut av Marius Holst, som klarer å behandle et slikt tema uten å bli sentimental, og opphengt i klisjeer."

En sjeldent vellykket debut som blant annet er tildelt Den Blå Engel ved årets Berlin-festival og publikumsprisen i Gøteborg...

Karakter: M
GK
FilmMagasinet nr. 2 - 1995
---

Fakta

Norgespremiere
mars 2015
Originaltittel
Ti kniver i hjertet
Sjanger
Drama
Skuespillere
Martin Dahl Garfalk
Jan "Devo" Kornstad
Kjersti Holmen
Reidar Sørensen
Bjørn Sundquist
Bjørn Floberg
Gisken Armand
Ingar Helge Gimle
Per Oscarsson
Regi
Marius Holst
Manus
Lars Saabye Christensen
Marius Holst
Produsent
Petter Borgli
Foto
Philip Øgaard
Musikk
Kjetil Bjerkestrand
Magne Furuholmen
Nasjonalitet
Norge
Språk
Norsk
Lengde
1 t. 35 min.
Produksjonsår
1994
Produksjonsselskap
Nordic Screen Development/Schibsted/Norsk Film A/S
Distribusjon
Cinematekene

Få med deg disse filmene