Jon Martin Førland og Are Syvertsen mener det er en myte at norsk matproduksjon er renere og mindre industrialisert enn i utlandet og er ikke redde for å gå i strupen på noen av de mektigste selskapene i landet - Gilde, Prior og Tine.


- Blir spontanvegetarianere
Med filmen «Smaken av hund» sier de at Ola Nordmann blir holdt for narr med oppfatningen av at all norsk mat er laget på en renere og mindre industrialisert måte enn i andre land.

For å understreke sine mistanker bruker de sterke virkemidler - grelle bilder av levende kyllinger som trekkes inn i en plukkemaskin på slakteriet klippes sammen med intervjuer av hardt pressede toppsjefer i Gilde, Prior, Tine og andre samvirkebedrifter. De legger ikke skjul på at virkemidlene er sterke:

- Folk blir først og fremst sjokkert, og sier «er det virkelig slik som dette?». Noen blir spontanveggiser og de fleste spør oss om vi spiser kjøtt. Men filmen gjør at man får andre tanker om mat, sier Syvertsen og Førland til Side2.

Dokumentaren kom i gang med støtte fra ytringsfrihets-institusjonen Fritt Ord, som ønsket seg en tv-dokumentar med debattskapende funksjon.

- Vi begynte å se på landbruket og hvordan de kommuniserer seg selv, og forskjellen på det de kommuniserer og hvordan det virkelig er. Vi tok utgangspunkt i dette Godt Norsk-begrepet, og hvordan man får landsbruksmyten inn fra begynnelsen av - blant annet med melk i skolen, forklarer de.

Konklusjonen til duoen er knallhard: norsk matindustri tegner et bilde av at norske matvarer produseres organisk, økologisk og i småskala-landbruk - mens virkeligheten er annerledes, skal vi tro dokumentar-duoen.

- Til å produsere kraftfor bruker de soyabønner fra Brasil. Det kommer fra den delen av Brasil hvor fortrengingen av regnskogen er aller størst, og det må vi ta på alvor. Vi kan ikke innbille oss at norsk matproduksjon er noe småskala-greier oppe fra fjellene, sier en engasjert Jon Martin Førland.


Riksdekkende tv sa nei
Filmen har vakt oppsikt. NRK sa nei til å vise den, TV 2 ville først vise den, men trakk seg i siste liten - og intervjuobjektene har kritisert filmskaperne for å redigere utsagn ut av opprinnelig sammenheng. Men Førland og Syvertsen er sikker på at de kan stå inne for opplysningene som kommer frem i dokumentaren.

- Vi står hundre prosent inne for hva vi viser. Det er ingen som ikke får frem det vi mener de vil si. I prosessen her skulle de involverte få se den. Noen av dem reagerte sterkt, mens de aller fleste sa at dette er helt greit, sier Syvertsen og Førland.

- Ingen slo ned på faktafeil. Det var en som mente at han var klippet ut av sammenheng, men det er jo enkelt å tilbakevise. Da kan vi vise til råmaterialet og vise at vedkommende ikke er klippet ut av sammenheng, sier Førland.


- Rabiat og humoristisk
Dokumentaren er svært subjektiv, men det taler til filmens fordel, mener de.

- Det er en film som er laget litt rabiat og til dels humoristisk. Det er sterke virkemidler. Rent presseetisk mener vi dette er veien å gå. Det er faktisk en fomildende omstendighet at vi har gått så langt i virkemiddelbruken. Folk er ikke dumme. Folk er faktisk klar over når de har sett filmen, at det er våre ytringer som kommer frem, sier de.

Med norske tv-kanaler ute av bildet satser de nå å få den på kino.

- Det er lettere å dra opp en debatt hvis vi får den vist på kino. Da får vi mer pressedekning, paradoksalt nok. På tross av at det er færre som ser den, sier Syvertsen.


- Brudd på Vær Varsom-plakaten
Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Gilde understreker at hun ikke har sett kinoversjonen som ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival den siste uken, men tar avstand fra tv-versjonen. Hun mener Førland og Syvertsen begikk flere brudd på Vær Varsom-plakaten.

- Det var flere konkrete brudd på Vær Varsom-plakaten - de tok opp telefonsamtaler uten at intervjuobjektene visste om det, de brøt premissene for hva filmen skulle handle om og degjenga ikke hovedinnholdet i det vi sa.


- Direkte misvisende
Organisasjonsdirektør i Prior, Leif Jørstad, har heller ikke sett kinoversjonen av filmen, men kaller «Smaken av hund» direkte misvisende.

- Den er direkte misvisende. Det som er av bilder og kommentarer om fjørfe er ikke representattivt for norske forhold. En del av bildene som er tatt der må være fra utlandet, sier Jørstad, og legger til at norske fjørfe-produsenter ikke bruker plukkemaskinen slik det kommer frem i filmen.


Husker ikke
Men filmskaper Are Syvertsen holder fast på at han og makker Førland gjorde opptak av plukkemaskinen på Hærland, på en kyllingfarm like ved Priors hovedkvarter, i mai 2005.

- At han sier at bildene stammer fra utlandet er helt utrolig. Vi var der sammen med Priors egen veterinær, Arild Lysaker, i slutten av mai 2005, sier Syvertsen.

Veterinær Lysaker på sin side, sier til Side2 at han ikke husker om han har hatt et filmteam med seg i felten.

Flere nyheter finner du på Side2 .