I møte med pressen i Venezia fortalte Moore at dette ikke bare er hans magnum opus, men også kan bli hans siste dokumentarfilm.

– Hele min karriere har pekt opp mot denne filmen. Det begynte med "Roger and Me" (fra 1989), som også denne filmen har relevant resonans til, forklarte den korpulente inkvisitoren.



Pressen på filmfestivalen i Venezia mottok "Capitalism: A Love Story" godt, mens noen stilte seg kritiske til at det faktisk er ganske kostbart – for distributøren – å få et intervju med Moore. Et stort paradoks, tatt i betraktning at Moores film er et slag mot usunn kapitalisme.

Wall Street som åsted

I typisk Moore-stil er "Capitalism: A Love Story" en blanding av tåredryppende historier om folk som har mistet husene sine til bankene, morsomme forsøk på å beskrive kompliserte finansbegrep, arkivopptak av historiske taler og situasjoner, samt diverse Moore-stunts.

Iført sin karakteristiske baseballcaps ruller han polititape rundt banker på Wall Street-området og markerer det som et "åsted".

– Jeg vet om millioner av mennesker som kunne tenke seg å gjøre akkurat det, kommenterte Moore.

Se traileren her

Moore sier han føler seg personlig berørt av hardtarbeidende folk som har blitt rammet hardt av finanskrisen.

– De har fått sine liv ødelagt av folk som ikke har de beste intensjonene for menneskers beste, men som de har de beste intensjonene for selskapene de jobber for.

Tror på endring

Mest oppsiktsvekkende er imidlertid at Moore har fått prester fra den katolske kirke til å stille opp til intervju og støtte hans syn om hvordan kapitalisme er uforenlig med kristne idealer. Moore selv skal visstnok være troende katolikk, som næret ambisjoner om å bli katolsk prest som ung.

– Jeg synes at kapitalismen er umoralsk og strider med mitt etiske regelverk. I hele tatt er det sjokkerende at vi tillater at det eksisterer.

Moore kaller seg selv optimist, og tror på forandring av systemet. Det første skritt i den retning skjedde da Obama Barack ble valgt som president i november i fjor, ifølge Moore.

– Mange endringer har skjedd de siste 20 årene som vi ikke trodde ville skje før det hendte, eksempelvis Berlinmurens fall i 1989 og at Nelson Mandela ble president i Sør-Afrika.

Samtidig stiller Moore seg kritisk til betegnelsen "demokrati".

– Å kalle det et demokrati når økonomien, det som driver folks liv, er alt annet enn demokratisk, synes jeg blir vanskelig. Vi burde ha et demokrati som gjennomsyrer vårt samfunn og i hver dag av vårt liv, ikke bare når vi avgir politiske stemmer, sier Moore.

Limousin-liberaler

Moore uttaler at hans mål med "Capitalism: A Love Story" er å underholde med en film som får deg til å le litt, gråte og – ikke minst – tenke.

Selv er den korpulente Moore en av de rikeste uavhengige filmskaperne i verden. "Fahrenheit 911" fra 2004 hadde en omsetning på hele 220 millioner dollar. Moore kan trygt kalles en av de største kapitalistene i filmbransjen selv, med skyhøye honorarkrav for å stille opp på seminar og konferanser.

Hva kommer Michael Moore til å bruke de mange dollarmillionene han selv har tjent på filmene sine?

– Jeg skal bruke pengene til å hjelpe filmprosjekt jeg selv har tro på, hevdet Moore.

Så gjenstår det å se om Moore kommer til å holde sitt ord. Siden han begynte som filmskaper har han byttet ut sin folkevogn med en privat limousin. Ikke uten grunn blir han kalt en "limousin-liberaler" av sine kritikere – og av enda skarpere tunger for en "limousine-leninist".