Fire år. Så lenge har unger - og en god del voksne - verden over hatt merkelige drømmer. Om vennskap og magi, om postbærende ugler og grufulle troll, om dverger og trollmenn og skinnende hvite enhjørninger, om tilhørighet og nyutklekkede drage-babyer. Om krigen mellom godt og vondt, om trehodete bikkjer og snakkende boa constrictor-slanger, og dype kjellerhvelv like mørke som hemmelighetene som bor der.
Og om en spedbygd, mørkhåret, 11-årig gutt med John Lennon-briller, som helt uten å vite det er verdens mest berømte trollmann.
Når «Harry Potter og de vises stein» har norgespremiere i morgen, er det slutt på bare å ha inntrykkene i sitt eget hode.

Harry Potter-mamma J. K. Rowling motsatte seg lenge å lage film av boksuksessen. Selv Warner Brothers, som til slutt fikk rettighetene til å filme bøkene hennes, fikk i begynnelsen blankt avslag på forespørslene.
- Jeg hadde ikke noe imot å lage film av bøkene, jeg elsker film. Men for meg var det viktig at filmen skulle være trofast mot boken, sier Rowling i et intervju med magasinet Vanity Fair.
Det var i 1990, da hun satt på et tog fra Manchester til London, at J.K. Rowling plutselig kom på Harry Potter-ideen. Men den arbeidsledige læreren måtte vente med å skrive ned idéene hun hadde fått. Hun hadde nemlig ingen penn som virket.
Alenemoren skrev store deler av den første Potter-boken på kafeen Nicolson's i Edinburgh, rett og slett fordi det var for kaldt i leiligheten hennes. Det påstås at da Rowling skulle prøve å selge den første boken, var hun så blakk at hun ikke hadde råd til å få manuskriptet kopiert. Dermed måtte hun maskinskrive manuskriptet to ganger.

Det var da. I dag er 36-åringen en av verdens rikeste kvinner. Ryktene forteller at J.K. Rowling tjener rundt 56.000 pund hver dag på Potter-eventyret. Et beløp som forfatterinnen selv kalte «vanvittig» i et intervju med Los Angeles Times.
Uansett er det ikke småpenger i omløp.
Ikke nå lenger.
J.K. Rowlings britiske forlegger betalte 4000 dollar for den første Harry Potter-boken. Da rettighetene to år senere ble solgt til en amerikansk forlegger, var prisen steget til 105.000 dollar. Altså en verdiøkning på over 2600 prosent.
Så langt er det solgt over 110 millioner Potter-bøker i 200 land. Fortellingene er oversatt til 47 språk.
En undersøkelse viser at to tredjedeler av amerikanske barn har lest minst en av bøkene om den unge trollmannen. Og at de alle har tenkt å se filmen. Noe som betyr inntekter nok til å fylle både en og to underjordiske Gringotts-banker med gullmynter. Det var før inntektene fra leker, snop og resten av dilldallet kom diltende etter.

Å finne passende steder å spille inn filmen, var alt annet enn enkelt. Filmteamet endte med å bruke mange forskjellige bygninger og steder til å gjenskape Galtvort. Gloucester Cathedral, Durham Cathedral og Christ Church College i Oxford ble alle brukt for å illustrere deler av trollmannskolen. Andre locations teller både banken The Australian High Commission i London (som ble gjort om til den underjordiske, dvergdrevne Gringott-banken), jernbanestasjonen Goathland i Yorkshire og Alnwick Castle, som er hjemmet til greven av Northumberland.
Felles for alle disse stedene er at de alle er blitt nedrent av overivrige Potter-fans. Faktisk har britiske turistmyndigheter nå laget et eget «Potter Around Britain»-kart, for å hjelpe på det stadig krympende turistbesøket som England har opplevd siden 11. september.

Filmen «Harry Potter og de vises stein» antas å ha kostet rundt 150 millioner dollar. Godt over en milliard kroner, altså. Penger som er inntjent allerede før filmen har hatt premiere. Coca-Cola har nemlig betalt de samme hundreogfemti millioner dollarene for rettighetene til å bruke Potter i sin markedsføring. Bare på den signaturen innkasserte Rowling 15 millioner dollar. Pluss prosenter av billettinntektene.
- Dette er definitivt det beste stykke arbeid jeg noensinne har gjort. Jeg er usannsynlig stolt over filmen, sier regissør Chris Columbus til magasinet Vanity Fair. Columbus har tidligere laget filmer som «Mrs. Doubtfire» og supersuksessen «Hjemme Alene», og ble presentert for Potter-universet for tre år siden, på samme måte som mange andre voksne: Via sin da ni år gamle datter Elanor.

Også for den kjente regissøren var det viktig å holde seg stramt i bokens ånd.
- For meg var det absolutt ingen tvil om at jeg måtte følge bokens struktur. Det er ren logikk: hvis disse bøkene er så populære, hvorfor skulle man forandre dem? Jeg ville heller ikke gjøre ting som for eksempel å kombinere de to første bøkene inn i en film, eller å flytte filmen til et amerikansk skolemiljø, sier Columbus.
Hadde han prøvd seg på noe slikt, ville han måtte stå til ansvar for sin egen datter.
- Hun ville drept meg, sier Columbus. - Elanor har vært barometeret mitt hele veien, fra hvordan sopelimen Nimbus 2000 ser ut, til hvilke farger som passer hvor. Det har vært litt av en jobb å tilfredsstille henne, sier Columbus.
Og legger til at den som var aller vanskeligst å gjøre fornøyd, var J.K. Rowling selv.
- Hennes fokus på å få detaljene riktig var helt utrolig, sier regissøren.

Det er ikke rart at J.K. Rowling vokter universet sitt som den gullskatten det er. Hun styrer butikken med hard hånd, og det finnes knapt detaljer små nok til at Rowling ikke engasjerer seg i dem.
At hun var mer enn behjelpelig med å tilby skuespillerne hjelp, kan Robbie Coltrane skrive under på. Han spiller Gygrid, Harry Potters venn og Galtvort-skolens gigantiske skogvokter og altmuligmann.
- Da jeg prøvde å finne ut hvordan jeg skulle nærme meg Gygrid-rollen, sa hun det slik: «Tenk på ham som en svær Hells Angels-type som akkurat har steget av motorsykkelen og begynner å snakke om hvordan det går med hagen hans», sier Coltrane.
- Det jeg har sett mest frem til med filmen, var å se Rumpeldunk-spillet. Etter å ha hatt det i hodet i ni år, får jeg endelig se det, sier Potter-mamma Rowling.
Som fremdeles bruker fra tre til elleve timer hver dag på å skrive ferdig de syv tiltenkte bøkene om Potter og hans magiske verden.
Med hennes egen usannsynlige suksesshistorie i friskt minne, er det én ting som er litt rart.
At skaperen av Potter-universet selv ikke tror på magi.

Premiere hele landet fredag 23.11.