Nå er disse barnas virkelighet skildret i både bok og på film, under tittelen "Yohan - Barnevandrer" .

Boka ble lansert 18. mars og filmen får premiere fredag neste uke.

Kvinnen bak både boka og filmen er forfatter, manusforfatter og regissør Grete Salomonsen. Hun var i tenkeboksen etter at hun hadde regissert "Kamilla og tyven"-filmene på slutten av 80-tallet. Men så var det en journalist som ringte til henne og satte henne på sporet av et nytt prosjekt.

– Han spurte om jeg hadde hørt om barnevandrerne på 1800-tallet, og min nysgjerrighet ble vakt. Allerede neste dag dro jeg til bibliotek og lette etter materiale. Men researcharbeidet skulle vise seg svært vanskelig, forteller Salomonsen til NTB.

Fant levende barnevandrere

Men så kom kultursjefen i Audnedalen, et område som hadde hatt spesielt mye barnevandring og utvandring til Amerika, på banen. Hun skaffet midler slik at Salomonsen kunne følge noen ledetråder til USA.

Karakteren Yohan er nemlig basert på en mann som immigrerte til USA som 16-åring, og som har vært bosatt i Montana helt fram til han døde for få år siden. Karakteren Anna er basert på ei kvinne som var 100 år da Grete traff henne, også hun hadde utvandret. Begge hadde vært barnevandrere.

– Den 100 år gamle kvinnen strålte når hun fortalte meg om gleden ved endelig – etter den lange vandringen – å få spise seg mett. Det husket hun som om det var i går.

Også en professor ved navn Gabriel Øidne var nyttig for Salomonsen. Han ble cand.philol. i 1951 på avhandlingen "Audnedalen".

– Men det fantes svært lite skriftlig materiale ettersom barnevandringen har vært svært skambelagt, mener Salomonsen. Som vet hvorfor historien om disse barna traff henne.

– Jeg ble sendt på internatskole i Japan som sjuåring. Nå vil jeg formidle hvor sårbare barn som er alene er.

 


Stor fattigdom

Salomonsen forteller at barnevandringen på 1800-tallet utartet til den rene forretningsdrift. Det kom agenter til avsidesliggende bygder for å håndplukke barn til vandringen.

Man så etter sterke og høflige barn. De måtte kunne tåle den iskalde vandringen – ofte barføtt – som startet i mars. Dessuten måtte de kunne te seg i møte med storbøndene og være arbeidsomme.

Vandringen hjem igjen begynte ikke før det led mot vinter igjen. Da var det å ta fatt på den hjemveien, med noe mellom 60 og 80 kroner i lomma. Pengene utgjorde en enorm forskjell i husholdningene til de lutfattige familien.

Vil formidle håp

Filmskaperen og forfatteren forteller at det var en hard virkelighet som møtte barna – også hos rikfolket.

– De ble som oftest forvist til fjøset etter endt arbeidsdag, og noen ble utsatt for overgrep og mishandling.

Men det finnes enkelte solskinnshistorier. Blant annet kom jeg over ei historie om en barnevandrer som forelsket seg i storbondens datter. Gutten endte opp med både jenta og hele den svære gården.

Boka "Yohan barnevandreren" er illustrert med bilder fra filmen, som lander på kino 26. mars.

– Hvilke følelser håper du boka og filmen vil vekke hos barn og voksne?

– Jeg håper jeg formidler håp! Håpet er en sterk drivkraft og budskapet er: Gi aldri opp. Jeg håper også beretningen om barnevandrerne maner til ettertanke om fattige og utsatte barn i dag, og om barnearbeid. Og til slutt: Barn har en utmerket rettferdighetssans. Jeg tror filmen sier noe til ungene om at de noen ganger må stole på seg selv, det er ikke slik at det alltid er de voksne som har rett.