Jake Gyllenhaal og Gemma Arterton i Prince of Persia

Når dataspill blir film

Onsdag har storfilmen "Prince of Persia" norgespremiere. Den stammer fra et dataspill, men er slett ikke den eneste produksjonen med et opphav i et annet medie.

Blant dem er "Tomb Raider", "Hitman" og "Bloodrayne".

– I løpet av de siste årene har man sett en større grad av samhandling og samtenkning av medieprodukter. Vanligvis har man en film som man lager et spill til som man kan lansere når man slipper filmen. Men i større grad ser vi en utvikling der filmer baserer seg på spill, sier førsteamanuensis i visuell kommunikasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Sara Brinch, til NTB.

Hun tror vi kommer til å få se mye av dette i tiden fremover.

– Den amerikanske medieviteren Henry Jenkins snakker om å bruke ulike medier til å fortelle en og samme fortelling. Den blir ikke komplett før du har både sett filmen, spilt spillet og gjerne lest tegneserien eller romanen.

Hun trekker fram "Matrix" som et slikt eksperiment der du i løpet av tre filmer fikk nesten hele fortellingen og et dataspill underveis der hull i filmen ble forklart.

– Harry Potter-universet er også et slikt gigantisk konglomerat av forskjellige medieuttrykk som spiller sammen, sier hun.

Andre påvirkninger

Det er nesten grenseløst hva som kan inngå i denne sammensetningen.

"Pirates of the Caribbean”-filmene baserer seg på et fornøyelsesparkkonsept. Det er en generell tendens at du får flere og flere medieprodukter basert på samme idé. De prøver å treffe et så bredt publikum så mange ganger som mulig med versjoner av en og samme idé.

Mediefenomener kan selv bli gjenstand for filmer og TV-serier.

– Vi fikk noen e-postfilmer etter at dette kom, der hele handlingen ble presentert i form av e-poster mellom fiksjonskarakterer. En norsk diktsamling var bygd opp etter SMS-prinsippet der det ikke kunne være mer enn 175 tegn. Det er mange morsomme medieeksperimenter hvor de prøver å få en medielogikk overført til en annen.

Facebook er blitt til både TV-serie og film og nå står Twitter for tur. Nettsamfunnet har inspirert til TV-serien "My Dad Says".

Spill og film samtidig

Men hva hvis spill og film kombineres? Det har Alf Inge Wang, førsteamanuensis og leder for NTNUs forskningsprogram for dataspill, arbeidet med i flere år.

– Du kan bruke en digital prosjektor i et kinolokale, en PC og en trådløs boks og dermed kan mange spille sammen ved hjelp av mobiltelefonen sin. Litt av spillet kan foregå lokalt på din mobil med statusskjerm med poenger, mens hovedspillet foregår på selve lerretet. Vi har en del spill, men har ikke fått finansieringen på plass til å lage et mer kommersielt prototypspill, sier han.

Tanken er at man på lengre sikt kan kombinere dette med en del godt lagde spill. Wang trekker fram spillet "Heavy Rain" som også er blitt filmatisert.

– Det er i grenselandet mellom film og spill. Du føler at det er en film. Det er lagt opp til at du bruker de samme virkemidlene som kameravinkler og handling.

"Heavy Rain" er et drapsmysterium.

– Det som er spennende er at avhengig av hva du gjør vil det skje forskjellige ting. Du styrer 3-4 karakterer og får ulike perspektiver på spillet. Flere av dem kan for eksempel dø mot slutten av spillet.

Wang ser for seg at dette kan kombineres med den teknologien de har utviklet på NTNU slik at kinopublikumet sammen kan styre en figur.

– Du kan stemme på det og se nederst på lerretet hvem som ønsker at karakteren skal gå dit eller dit. Da blir filmen forskjellig og du må kanskje se den 3-4 ganger for å få med deg alt. Om filmen blir bra eller ikke er avhengig av dem som ser på. Vi håper å få vårt prosjekt på plass snart.