Brad Pitt annonserte 14. november 2011, til manges forferdelse, at han vil gi seg som skuespiller når han fyller 50, til fordel for mer arbeid bak kamera. Det vil si om to år. Fra fredag 2. november er han aktuell på norske kinoer med filmen "Killing Them Softly".

Tre Oscar-nominasjoner har han skaffet seg, for birollen i "Twelve Monkeys" og hovedrollene i "Den fantastiske historien om Benjamin Button" og" Moneyball".

Vi gruer oss til slutten ( tror forresten ikke helt på det! Han har en rekke filmer på blokka for 2013...) og benytter sjansen til å ta et tilbakeblikk på Pitts høydepunkt som skuespiller. Det som slår oss er hvor variert han faktisk er. Tross sitt ganske så perfekte utseende har han greid å styre unna den typiske pretty-boy karrieren på en imponerende måte.

Her er hans 15 MEST MINNEVERDIGE ROLLER, i kronologisk rekkefølge:

Stem på din favoritt nederst i artikkelen!

J.D. - " Thelma & Louise" (1991)
Mulig å være så dig? Verden la først for alvor merke til Brad Pitt i rollen som den sjarmerende landeveisrøveren J.D. i "Thelma & Louise", hvor han forfører Geena Davis. Det var riktignok en relativt liten birolle, men godeste Pitt dro god nytte av minuttene på skjermen og rollefremførelsen står den dag i dag som en av tidenes mest tiltrekkende, om enn noe tyvaktige, førsteelsker.

Louis de Pointe Lac - " En vampyrs bekjennelser" (1994)
Pitts andre ledende filmrolle var som blodtørstig vampyr, en ganske sterk kontrast til den søte, fluefiskende unggutten i " Der elven renner" (1992), som var hans første store rolle. I "En vampyrs bekjennelser" spiller han Lois de Pointe Lac - vampyren som bekjenner sine egne og Lestats (Tom Cruise) synder - en rolle som virkelig satte fart i skuespillerkarrieren hans og viste en bredde som åpnet for spennende muligheter i årene som fulgte.

Tristan - " Lidenskapens pris" (1994)
I det Oscarvinnende episke dramaet "Lidenskapens pris" er Pitt tilbake som damemagnet. Her spiller han Tristan, en barsk ung mann, like vill som fjellene, som havner i et sjalusifylt trekantdrama når hans brors utkårede faller for ham. Langt lyst hår, gjennomtrengende blå øyne og lidenskap. En husmors våte drøm. Check. Pitt fikk sin første Golden Globe-nominasjon for denne rollen.

Detective David Mills - " Se7en" (1995)
1995 var et viktig år for Brad Pitt, med kritikerroste roller i David Finchers "Se7en" og Terry Gilliams "Twelve Monkeys". I førstnevnte spiller han den umodne politimannen som sammen med en mer erfaren etterforsker (Morgan Freeman) jakter på en utspekulert seriemorder (Kevin Spacey). Her spiller han både på sin guttaktige sjarme og en mer dyptgående menneskelighet, mer ekte, som gjør ham til mer enn bare en Hollywood-kjekkas.

Jeffrey Goines - " Twelve Monkeys" (1995)
Pitt viste for alvor at han kan mer enn å være heit på film med sin glitrende birolle i "Twelve Monkeys". Her tar han skrittet inn i galskapen, et modig valg som sikret han sin første store pris, en Golden Globe for beste mannlige birolle, i tillegg til sin første Oscar-nominasjon. Hans frenetiske og elektriske opptreden her gjorde at enda flere fikk øynene opp for fenomenet Pitt.

Tyler Durden - " Fight Club" (1999)
Pitt gjenopptok samarbeidet med Fincher i "Fight Club" i 1999, i rollen som den karismatiske, hensynsløse og totalt sprø barskingen Tyler Durden. Om det var noen som var i tvil før, satte denne filmen en punktum for diskusjonen: Brad Pitt kan spille på mange strenger og han er ikke bare en pretty-boy, han er en legende, og han har en unik evne til å bringe mørk humor inn i rollene.

Mickey O'Neil - " Snatch" (2000)
Kritikerne likte ikke Guy Ritchies "Snatch" like godt som hans debutfilm, "Look, Stock and Two Smoking Barrels", men Pitt fikk som vanlig ros for sin innsats. Som den boksende irsk-sigøyneren Mickey, håndterer han en merkelig aksent og får max ut av sin birolle med sin nye nisje av mørk komikk og brutale slåssegenskaper ( les: Fight Club).

Rusty Ryan - " Ocean's"-filmene (2001/2004/2007)
Med Soderberghs populære heistfilmer viste Pitt at han slett ikke gjør skam på seg i rent kommersielle filmer. Han kler godt å være George Clooneys nestkommanderende i rollen som Rusty Ryan, med en attitude og tørrvittighet som gir det lille ekstra, og de to har en kjemi som bærer filmene i stor grad.

Achilles - " Troja" (2004)
Der var det lange, blondet håret igjen ja. Og førsteelskeren er tilbake. Men Pitt overrasker likevel litt som Achilles, ved å gjøre karakteren litt småsprø, humoristisk og annerledes. Her viser han igjen at han kan bære kommersielle filmer og skape noe interessant ved en rolle som ellers kunne vært forglemmelig.

Richard Jones - " Babel" (2006)
Brad Pitt gjorde et meget godt rollevalg da han takket ja til å være med i Alejandro González Iñárritus multinarrativ "Babel". Nok en gang ble han kritikerrost og Golden Globe-nominert for sin innsats i en sterk og utfordrende rolle, hvor vi får se nye sider av skuespilleren.

Jesse James - " Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford" (2007)
Rollen som den skremmende, karismatiske og myteomspunnede lovløse Jesse James ga Pitt sin første, og hittil eneste, Volpi Cup-pris for beste skuespiller på den prestisjetunge filmfestivalen i Venezia. Her spiller han mot Casey Affleck, som ble Oscar-nominert for sin rolle.

Chad Feldheimer - " Burn After Reading" (2008)
Brad Pitt har besvist at han ikke tar seg selv så høytidelig før, og i Coen-brødrenes "Burn After Reading" gjorde han det til gangs. Her spiller han den mindre begavede treningssenteransatte Chad som etter i gang et håpløst utpressingsprosjekt med sin kollega Linda (Frances McDormand).

Benjamin Button - " Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008)
Pitt fikk sin andre Oscar-nominasjon for rollen som Benjamin Button, i nok en film regissert av David Fincher. Her måtte han bryne seg på en rolle som spenner over et helt (om enn noe baklengs) livsløp, og han gjør det på en imponerende måte.

Lt. Aldo Raine - " Inglourious Basterds" (2009)
Som den skruppelløse lederen av The Basterds, jakter Aldo Raine på nazi-skalper under 2. verdenskrig. Her er Pitt tilbake i mørk-komikk-brutalitet-nisjen sin, som sklir perfekt inn i filmskaper Tarantinos verden.

Mr. O'Brian - " The Tree of Life" (2011)
Blir det nok en Oscar-nominasjon? Kritikerne er i alle fall svært fornøyde med Pitts innsats i Terrence Maliks "The Tree of Life", hvor han spiller en streng og dysfunksjonell far, med et komplisert og destruktivt forhold til sine sønner og sin kone.