Oppbruddet
Originaltittel: Partir
Premieredato:
19.03.2010
Suzanne har vært gift med legen Samuel i 20 år, og de har to voksne barn sammen. De lever et tilsynelatende tilfredsstillende, om enn litt kjedelig, overklasseliv. Suzanne skal endelig tilbake til psykologjobben etter et par tiår som husfrue. Men møtet med den spanske arbeidskaren Ivan, som skal jobbe med å bygge om kontoret hennes, forandrer alt for Suzanne.
Catherine Corsinis "Oppbruddet" gjør bruk av en gammel og kjent kjærlighetstrekant som har vært premiss for utallige tidligere bøker og filmer. Det som gjør at denne filmen skiller seg ut, er måten karakterene reagerer på situasjonen som er i ferd med å utvikle seg. Det har en klar moderne klang og ikke minst et feministisk preg.
Kristin Scott Thomas fortsetter sin triumfferd gjennom det franske filmlandskap, og atter en gang er altoverskyggende kjærlighet, og døden, viktige ingredienser. Sist vi så henne 'på fransk' var som den under mystiske omstendigheter tilbakevendende søster/svigerinne/tante i Philippe Claudels eminente Jeg har elsket deg så lenge. Her, i Catherine Corsinis Oppbruddet, er det som Suzanne; den vekselvis tilstedeværende/fraværende konemor.
Filmen er kort, effektiv og klassisk i oppbyggingen - Yvan Attal (gift med Charlotte Gainsbourg) spiller Suzannes mann, Sergi Lòpez (den onde i Pans Labyrint) spiller 'fremmedarbeideren' som skal hjelpe til med oppussingen, og denne postens overskrift sier sitt - men at uansett hvor opplagt du nå synes alt virker, så er Oppbruddet stadig en velspilt, emosjonelt rå film. Og fortsatt ikke uten overraskelser.
Karakter 5 fra Natt&Dag, som sier: "Det er troverdig, det er vakkert og det er altfor vondt."
Karakter 5 fra Aftenposten, som mener at: "Mens den småsøte, romantiske komedien Its Complicated fortsatt går på kino, kommer en fransk film som setter skapet hardt på plass når det gjelder kjærlighetshistorier. Sannsynligvis ville Its Complicated-regissøren Nancy Meyers og Catherine Corsini ha veldig lite å snakke om hvis de noensinne skulle slumpe til å møte hverandre.
I Oppbruddet er ikke kjærligheten morsom eller pinlig, den kan aldri ordne seg sånn noenlunde, den er alt eller ingenting. De mest klassiske av alle klassiske franske ingredienser er med; plutselig forelskelse, intens lidenskap, utroskap, sjalusi og brå død.
Og innpakningen er ikke engang spesielt moderne, den følger tidligere oppgåtte stier, men den gjør det med stor stilmessig og fortellermessig sikkerhet.
Kristin Scott Thomas er knallgod, også på fransk, noe hun allerede beviste for to år siden i den hyllede Jeg har elsket deg så lenge. Sergi Lopez, som spiller Ivan, ser ikke ut som den typiske spanske filmelskeren. Han er en arbeidsmann, kuet av en fortid i fengsel og veldig klar på at han aldri kan tilby Suzanne annet enn kjærlighet."
Dagbladet mener at: "Gjennom filmer som "Gosford Park"(2001) og "Den engelske pasienten" (1996) har Kristin Scott Thomas for lengst overbevist om at hun er en av Storbritannias dyktigste skuespillere. De siste årene har hun stadig hyppigere spilt i franske filmer, noe som har gitt den fransktalende skuespilleren en ny vår.
Kanskje er det fordi hun, i en alder av 50, har opparbeidet seg nok erfaring og trygghet til å ta vanskeligere valg. Sikkert er det i hvert fall at hun de seinere åra har spilt i noen av sine mest utfordrende roller.
I "Oppbruddet" spiller Scott Thomas Suzanne, en mangefasettert person, og en vanskelig figur å sympatisere med. I mange sekvenser misliker jeg henne sterkt, både på grunn av hennes egoisme og naivitet, samtidig som jeg har sansen for den styrken hun viser. Scott Thomas' spill er med andre ord svært godt, og filmen ville vært vanskelig å lage uten henne.
Historier som denne er blitt fortalt en rekke ganger tidligere, og det hadde vært lett å avskrive "Oppbruddet" som en film full av klisjeer. Samtidig føles filmen ærlig og realistisk, og jeg har en sterk fornemmelse av at den vil treffe sitt publikum der det gjør vondest."
Dagsavisen sier: ""Oppbruddet" var en betydelig kassasuksess i hjemlandet, der den plantet seg godt inn i en sjanger som er veldig populær i Frankrike: Karakterdrevne, romantiske dramaer myntet på et belest og godt voksent publikum. Kvalitetsfilm til fingerspissene, og befolket med førsteklasses skuespillere - men for veloppdragent og dannet til å vekke den helt store
lidenskapen. Sofistikert husmorporno, om du vil."
Adresseavisen mener at: "Den Lady Chatterley-inspirerte konstellasjonen er etablert, og det tjener (spesielt) Kristin Scott Thomas og Sergi López til ære at de virkelig sannsynliggjør utviklingen videre."
Les intervju med regissøren her:
http://www.filmogkino.com/nyhetsbrev/article231123.ece
Fresh from her remarkable, award-winning role in last year's "Il y a longtemps que je t'aime", Kristin Scott Thomas returns opposite the smouldering Catalan actor Sergi Lopez in Catherine Corsini's gripping tale of a mid-life affair in southern France.
Regi:
Catherine Corsini
Foto:
Agnes Godard
Manus:
Catherine Corsini, Gaelle Macé
Genre:
Drama / Romantikk
Skuespillere:
Kristin Scott Thomas, Sergi López, Yvan Attal, Bernard Blancan, Aladin Reibel, Alexandre Vidal, Daisy Broom, Berta Esquirol, Gérard Lartigau, Geneviève Casile, Philippe Laudenbach
Nasjonalitet:
Frankrike
Språk:
Fransk
Produsent:
Fabienne Vonier
Produksjonsselskap:
Pyramide Productions, i samarbeid med Camera One, Solaire Production, VMP
Lengde:
1 t. 26 min.
Distribusjon:
Fidalgo
Produksjonsår:
2009
