Del omtalen:

Kunsten å skumre

Har du noengang følt at nå er det nok? Kjent suget etter å sette verden på pause en stakket stund, glemme tidsklemme, finanskrise og hverdagens endeløse rekke av trivielle småproblemer? Lokker hvite strender og azurblått hav? Gir god mat deg en kriblende lykkefølelse? Da er denne japanske sjarmbomben filmen for deg! For Briller er ikke bare en film, den er sågar også den vesle ferien du bare vet så inderlig godt med deg selv at du dagdrømmer om. Senkede skuldre, godt humør og en makeløs følelse av beroligende velvære er garantert!

Den stramme universitetsprofessoren Taeko ankommer en av øyene i Okinawa - den subtropiske øygruppen sør for Japan - med en voldsom koffert på slep. Målet hennes er det beskjedne strandhotellet Hamada, hvor hun kan gjemme seg bort fra samfunnet en stund, og være i fred. Men det søvnige hotellet viser seg istedet raskt å være møtested for en håndfull rare skruer, og ferien blir slett ikke som forventet. Der er den eldre, ordknappe Sakura, som selger kvernet is på stranden, og daglig leder lokalbefolkningen i sin høyst særegne form for morgengymnastikk. Der er den yngre Haruna, lærerinnen med et anstrengt forhold til døgnets tidsinndeling, og en avventende holdning til fremmede. Og der er ikke minst Yuji - strandhotellets evig tilbakelente innehaver. To svært ulike verdener møtes, og det går ikke lang tid før det er full skjæring mellom den urbane og tilkneppede Taeko og det nedstressede, familiære øysamfunnet. For hva gjør man egentlig på et sted uten noen spesielle severdigheter? Hvor den største fritidsbeskjeftigelsen er "skumring? - en stille verdsettelse av skumringstimen? Hvor privatlivets beskyttende panser utfordres av vennlige invitasjoner til å tre inn i gruppen? Man må ganske enkelt ta et valg. Steile eller gi etter. Taeko gjør først opprør og stryker på dør, men resignerer raskt og vender angrende tilbake, denne gang med øyne og sinn åpne for nye impulser?

Briller er regissør og manusforfatter Naoko Ogigamis fjerde film, og i stor grad en åndelig oppfølger til hennes forrige, Helsinki-fabelen Kamome Shokudô ("Spisestedet Måken?). I likhet med den er Briller en stillferdig, vakker og ikke minst veldig morsom film, som finner storhet i de små øyeblikkene. Det er en film om gleden ved å lage mat. Om det fine med stillheten. Om hvor flott det er å drikke iskald Sapporo-øl på solvarme Okinawa-strender. Fiske med føttene dinglende utfor bryggekanten. Grille mat med venner etter mørkets frembrudd. Lytte til bølgene som slår inn over stranden. Det er, kort og godt, en film om å være - om å eksistere og verdsette øyeblikket. Zen, simpelthen!

- Geir Friestad

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon