Séraphine er den sanne historien om en middelaldrende kvinne som arbeider som hushjelp i en liten by i Frankrike. Hun regnes for å være litt sær, og sin ledige tid egner hun til å male.
Del omtalen:
Ved en tilfeldighet får den tyske kunstkritikeren Wilhelm Uhde se en av hennes særegne malerier. Han blir dypt betatt av hennes bilder og oppmuntrer henne. Da første verdenskrig bryter ut, kommer de fra hverandre. Séraphine fortsetter å male og mange år senere møtes de ved et lykketreff igjen. Uhde tar Séraphine under sine vinger, og beskytter henne, mens hun maler noen av sine mest fantastiske verk, men med tiden synker hun lengre og lengre inn i galskapen.
Terningkast 6 fra Fædrelandsvennen og Klassekampen!
Terningkast 5 fra VG, Aftenposten, Dagbladet og GD!
Vi sakser fra Montages.no:
Séraphine ble den store vinneren da årets César-priser skulle deles ut i Frankrike - 7 priser totalt, med blant annet beste film, skuespillerinne, manus, foto og musikk.
Jeg elsket denne filmen fra første kamerainnstilling: Hånden som med ytterste forsiktighet løsner siv fra bunnen av et månebelyst myrlandskap, mens modale felegnisninger gir oss følelsen av at dette ikke er så romantisk som det gir inntrykk av.
Og hele førsteakten av Martin Provosts poetiske og dvelende filmatisering av livet til den franske malerinnen Séraphine de Senlis ligger i det samme tvetydige, difuse landskapet. For jeg vil tro majoriteten der ute vet lite om livshistorien til kvinnen som i mellomkrigstiden malte de vakreste tablåer, bortgjemt på et lite kvistværelse i byen hun i kunsthistorien nå navngis etter. Det gir nevnte førsteakt en tiltrekkende mystikk, der vi ser hushjelpen Séraphine samle blod fra høytidens slakting, fra katedralens utbrente offerlys og urin etter husets madame. Det er noe rituelt over det, samtidig som den sterke gudstroen og salmene hun ledsager arbeidet med skaper en nærmest sakral innledning til en film som derfra ut og ut med stram regi skaper et av de beste kunstnerportrettene jeg har sett.
Yolande Moreau bidrar sterkt til dette, i sin energiske, til fingerspissende perfeksjonerte gestaltning av hovedpersonen. Der Hollywood-skuespillere ofte banaliserer når de skal tolke historiske personer, gjør hun det motsatte. Som med Marion Cotillards Edith Piaf i La Vie en Rose og Toni Servillos Giulio Andreotti i Il Divo er innsatsen teknisk suveren i mimikk og stemmebruk, sensitiv og subtil i gestaltningen og med tydelig empati. Jamie Foxx gjorde etter min mening akkurat det motsatte med sin karikerte, komplett uengasjerende robotiske utgave av Ray Charles. Det mest imponerende ved Moreaus César-belønnede tolkning er allikevel hvordan hun makter å balansere de mer humoristiske, bisarre sidene ved Séraphine, samtidig som jeg som publikummer ikke kan unngå å tidlig fange opp tragedien og tristessen som hun er innhyllet i. Resultatet er en høyst levende, mangfoldig personlighet, som i skuespillerinnsats ligger der oppe blant de største fra de senere år.
Men der Piaf-biografien ble lite mer enn Cotillards gnistrende hovedrolle, er Séraphine mye mer. Regissør Provost lar seg til forskjell fra kollega Olivier Dahan ikke blende av sin hovedrolle, men bygger opp et univers, en ramme rundt hovedpersonen som Piaf aldri fikk. Det hjelper selvsagt at manuset ikke er interessert i den klassiske coming-of-age-historien som slike biografiske filmer ofte reduseres til, men at manusforfatter Marc Abdelnour isteden lar historien etablere seg akkurat like forsiktig og tilsynelatende tilfeldig som hovedpersonens egen fremtoning. At regissøren og klipper klokelig velger å stole på publikums tålmodighet, og bygger en saktmodig fremdrift passende en karakter som med skrå rygg sliter seg fremover i tunge kjoler, bidrar også sterkt til at resultatet blir en like unik opplevelse som personen den forteller historien til.
Eirik Smidesang Slåen
A sleeper hit in France last fall, SÉRAPHINE went on to a surprise win of the Best Picture and Best Actress for Yolande Moreau along with five other awards at the Cesars - the French Academy Awards.
"Exceptional..refuses to capitulate to the ordinary and the expected..the long French tradition of thoughtful, intelligent films of quality for adults is alive and well here, and that is reason to rejoice."
-Kenneth Turan, Los Angeles Times
"Sublime..one of the most evocative films about an artist I've ever seen."
-David Edelstein, New York Magazine
"A superior film..almost biblical in its simplicity and passion"
-Stanley Kauffman, New Republic
"If you turn off all that electronic crap in your pockets and sit still for it, "Séraphine" will be one of the year's most memorable moviegoing experiences."
-Andrew O'Heher, Slate
"The best movie made about a painter since Maurice Pialat's exquisite Van Gogh in 1991 - and one of the only ones that truly grasps how close artistic genius dwells to the realm of madness"
-Scott Foundas, Los Angeles Weekly
"Yolande Moreau, an actress for whom there is no American equivalent..invests the tragedy and humor of the human condition with a spiritual luminosity."
-Stephen Holden, The New York Times
Awards:
_____________
2009 Cesar Awards for Best Picture, Actress (Yolande Moreau), Screenplay, Cinematography, Production Design, Costume Design, Music
2009 Lumiere Awards for Best Actress (Yolande Moreau)
Websider: http://musicboxfilms.com/seraphine/#official-site (US side), http://www.seraphine-lefilm.com/ (Fransk distr), http://www.seraphinemovie.com/
