Del omtalen:

Benjamín Espósito har brukt hele sitt yrkesaktive liv i rettsvesenet. Han er nylig pensjonert og har god tid, og derfor vil han skrive en roman. Han trenger ikke å finne på en historie. Det er ikke nødvendig. Han kan bruke sin egen fortid som tjenestemann til å fortelle en sann, rørende og tragisk historie som han selv var svært direkte involvert i. I 1974 ble hans kontor satt til å etterforske voldtekten og drapet på en vakker ung kvinne.

På åstedet ser Espósito med egne øyne konsekvensen av forbrytelsen mot den unge kvinnen. Han møter Ricardo Morales, som hadde giftet seg med kvinnen like før drapet, og som tilbad henne med hud og hår. Espósito blir sterkt grepet av Ricardos sorg. Han prøver å hjelpe ektemannen med å finne den skyldige, til tross for at etterforskeren må slite med likegyldigheten og inkompetansen i politi og rettsvesen. Derimot kan han stole på Sandoval, en laverestående ansatt ved kontoret, men likefullt en god venn. Sandoval tyr innimellom til tungt alkoholmisbruk for å glemme hverdagens rutiner. Espósito kan også søke støtte fra Irene, hans overordnede og sekretær ved domstolen. Han er hemmelig forelsket i henne, men det er ikke noe håp om at hun vil gjengjelde følelsene.

Jakten på morderen er alt annet enn enkel. Det finnes ikke spor på åstedet, og Espósito må nøye seg med gjetninger og instinkt for å komme videre. Dessuten er Argentina i 1974 langt fra noe fredelig land. Det er det perfekte bakteppe for vold, hat, hevn og død som styrer mennesker liv og skjebne.

I dette stadig mer fiendtlige og mørke miljøet fører etterforskningen Espósito dypt inn i en verden av grusom vold. Han er ikke lenger en observatør; han blir motvillig en sentral aktør i et drama der han utsettes for stadig større fare.

Det er ikke bare den unge Espósito fra 1974 som virvles inn i begivenhetenes storm. Denne stormen sluker også dagens Espósito, den gamle forfatter in spe, og fører ham på ville veier. Ved å gjenopplive og gjenoppleve minnene sine, har han satt hukommelsens tannhjul i ubønnhørlig bevegelse. Minnene er verken uskyldige, nøytrale eller rene. Espósito skriver, og derigjennom stiger fortiden opp i ham og vekker de indre demonene: særlig de som omhandler hans tidligere beslutninger, usikkerhet og feilslutninger som aldri kan repareres.

Espósito beveger seg fremover og innser at det er for sent å stanse. Å fortelle en historie fra fortiden er ikke lenger bare tidtrøyte for å fylle ledige timer. Historien er blitt en smal, kronglete sti han må gå for å forstå og rettferdiggjøre sitt eget liv. Han må gjøre det for å finne mening i resten av livet, og for at han en gang for alle skal ta mot til seg overfor kvinnen han fortsatt elsker, 30 år senere.

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon