Del omtalen:

Den strenge, bekymrede lærerinnen Kate, den småfrekke, kjederøykende Maggie, den stillferdige Agnes og den enfoldige og romantiske Rose. Og familiens yngste, Christina, som sammen med den upålitelige og fraværende Gerry Evans har sønnen Michael. Familiens store skam, men også store glede.

Filmen åpner med en dag fylt av glede og forventning: Etter mange år som misjonær og prest i Afrika ventes søstrenes eldre bror, Fader Jack, hjem. En selvoppofrende helt som har gitt søstrene en viss posisjon i landsbyen. Men mannen som kommer ut av bussen er gammel og sliten og har problemer med å huske hvor han til en hver tid befinner seg. Dessuten har han latt seg påvirke av livsoppfatningen til de menneskene han ble sendt ut for å omvende. Søstrenes drøm om at Jack skal preke i landsbyens kirke svinner hen, likevel elsker de sin bror like høyt og hengivent, men i landsbyen begynner ryktene å svirre.

Etter 18 måneders fravær dukker også Gerry opp på sin motorsykkel - et symbol på teknologi og mobilitet. Den nye tiden banker på Mundy-søstrenes dør, men hvordan skal de tilpasse seg en verden i endring på en måte som sikrer hele familiens levevilkår?

Sensommerdansen er mest av alt en fortelling om brytningen mellom to tidsepoker, to levemåter, to måter å oppfatte virkeligheten på som er så forskjellige at man vanskelig kan leve seg inn en virkelighetsoppfatning man ikke er født og oppvokst med.
Samtidig er det en fortelling om oppfatning av tid. Mundy-søstrenes sykliske tidsoppfatning hvor livet handlet om å holde hjulene i gang, gjøre det man alltid har gjort til slektens felles beste, settes opp mot den lineære tidsoppfatningen til Gerry som vil ut i verden for å virkeliggjøre sine individuelle mål. Og i tillegg mot den avslappende leve-i-nuet-holdningen Jack har brakt med seg hjem fra Afrika.
Men alle trenger av og til å leve i nuet. Innbyggerne i Ballybeg har sin sensommerdans, en folkelig fyllefest bygget på hedenske tradisjoner. Høyst upassende for halvgamle, ugifte damer mener Kate, men lengselen etter å danse er like sterkt til stede.

Historien er basert på et teaterstykke av Brian Friel, Irlands mest anerkjennte moderne dramatiker. Mye av handlingen er hentet fra livet til Friels egen mor og ugifte tanter, som også har de samme navnene som karakterene i filmen.

Skjul omtale

Utskriftsvennlig versjon