Panikkrommet: Det beste stedet å være i tilfelle det verste skjer. I middelalderen var det slottstårnet, og i forrige århundre fikk vi bomberom, tilfluktsrom og så videre. Det hvite hus har selvfølgelig et slikt rom, et bokstavelig talt bombesikkert rom i kjelleren, bygget under Kennedy-administrasjonen. Men tidsalder og sted til side, formålet er uansett det samme: Å skape en trygg oase, sikret mot elementer utenfra.
Del omtalen:
I filmen Panic Room består denne oasen av fire betongvegger, en nedgravd telefonlinje som ikke er forbundet med husets hovedlinje, et eget ventilasjonssystem og gjennom en rekke overvåkingskameraer er praktisk talt hver eneste liten krok i huset dekket på en vegg av tv-skjermer. Og eneste vei inn og ut av rommet er dekket av en ugjennomtrengelig ståldør.
Nyskilte Meg Altman og hennes datter Sarah flytter inn i et hus utstyrt med et slikt panikkrom uten å vite hvor snart de vil få bruk for det. Det er en eksentrisk millionær som opprinnelig bygget panikkrommet slik at han kunne beskytte seg i tilfelle noen kom for å stjele pengene hans. Det har lagre av alt man kan få bruk for, vann og mat, brannslukningsutstyr og så videre.
Når tre menn en natt bryter seg inn i huset innser de for sent at det inntrengerne er ute etter befinner seg i nettopp "panikkrommet" hvor de har gjemt seg. Dermed starter en dødelig katt og mus-lek mellom de tre inntrengerne og Meg, samtidig som datterens sykdom gjør at Meg ikke kan holde metalldøren låst for evig. Hun må ut, mens tyvene vil inn, og inntrengerne lar seg verken skremme eller stoppe av noe...
Om såkalte "panikkrom"
Jo mer kriminalitet, terrorisme og kidnappinger har preget nyhetssendingene, jo mer omfangsrike har disse panikkrommene blitt. Frykt, paranoia og beskyttelsesinstinker er drivkreftene bak byggingen av slike rom, spesielt hos dem som har midler til å gjøre det på alvor. Selv om statistikken peker i retning mindre kriminalitet, forhindrer ikke det folk i å "handle etter sin oppfatning av risiko snarere enn den faktiske risikoen", sa Jeff Fryrear fra the National Crime Prevention Institute i en New York Times-artikkel med tittelen The New "God Forbid" Room. "Jo mer usikre vi føler oss, jo lenger trekker vi oss tilbake".
"Graden av paranoia blant folk akkurat nå er helt overveldende", sa en overvåkingskamera-produsent nylig til The Wall Street Journal. Etter hvert som amerikanere får tilgang til og interesserer seg for stadig mer sofistikerte former for beskyttelse og overvåkingsutstyr, skyter salget av sivilt utstyr av denne typen voldsom fart. Sikkerhets- og overvåkingsindustrien i USA er nå verdsatt til fem milliarder dollar og omsetningen øker stadig.
Denne industrien har spesielt mange kunder sør i California, blant studiomoguler i Hollywood og andre forretningsmenn som føler stadig større usikkerhet i hverdagen. De bygger sikkerhetsrom og tilfluktssteder i et tempo som presser bransjen stadig mer. Gary Paster, en håndverker i California, bygget sitt første sikkerhetsrom for en størrelse fra underholdningsbransjen i 1980. Han fortalte nylig The Los Angeles Business Journal at han har gått fra å bygge omkring seks sikkerhetsrom i året på begynnelsen av 90-tallet til mer enn 60 i året i dag.
Pasters sikkerhetsrom kan koste fra 5-6000 dollar til 100.000 dollar, og består blant annet av spesielle sikkerhetsdører laget av et skuddsikkert materiale som heter Armortex, har elektromagnetiske låser som kan motstå alt fra balltrær til automatvåpen. De mest populære modellene forvandler tilsynelatende normale "walk in closets" eller baderom til sikkerhetsrom.
JODIE FOSTER har fått to Oscar-statuetter, for sine roller i The Accused og Nattsvermeren. Hun debuterte som regissør i 1991 med den kritikerroste Little Man Tate og fulgte opp med Home For The Holidays i 1995. Blant hennes seneste filmer er Kontakt og Anna And The King. Karrieren startet imidlertid med TV-reklame alt da hun var tre, fulgt opp av roller i en rekke TV-serier. Som åtteåring filmdebuterte hun i Napoleon And Samantha, men det var rollene i Alice Dont Live Here Anymore (1974) og Taxi Driver (1976) som for alvor gjorde henne kjent. Sistnevnte ga også hennes første Oscar-nominasjon. Blant hennes mange øvrige filmer nevner vi Bugsy Malone, Hotel New Hampshire, Stealing Home, Sommersby og The Maverick.
FOREST WHITAKER er blant Hollywoods dyktigste karakterskuespillere, og er i tillegg en anerkjent regissør med filmer som Waiting To Exhale og Hope Floats under beltet. Blant de mange filmene han har spilt i kan vi nevne Ghost Dog, Bird, The Crying Game, Fenomenet, Species, Smoke, Stakeout, The Color Of Money, Good Morning, Vietnam, Platoon, Body Snatcher, Fast Times At Ridgmont High og Johnny Handsome.
DWIGHT YOAKAM er "egentlig" countryartist, men har også en meget vellykket karriere bak seg som skuespiller, og han regisserte nylig sin første film, South Of Heaven, West Of Hell. Han debuterte som skuespiller i Red Rock West i 1992 og har siden hatt roller i filmer som Sling Blade, The Newton Boys og The Minus Man. Inkludert samlinger har han utgitt i alt 16 plater og er blant verdens mest anerkjente nålevende countryartister.
JARED LETO har spilt for David Fincher tidligere, i suksessfilmen Fight Club. Han startet karrieren i TV-serien My So-Called Life, og har vært å se i filmer som The Thin Red Line, Requiem For A Dream, American Psycho, Girl, Interrupted, Urban Legend, How To Make An American Quilt, Switchback og Sunset Strip.
KRISTEN STEWART har tidligere spilt i én film, The Safety Of Objects, mot Glenn Close og Dermot Mulroney.
DAVID FINCHERs siste regissørjobb var Fight Club, der Brad Pitt, Edward Norton og Helena Bonham Carter spilte. Hans øvrige filmer er Alien3, Se7en med Brad Pitt og Morgan Freeman og The Game med Michael Douglas og Sean Penn. Som regissør har Fincher sin lett gjenkjennelige, svært mørke "signatur" som lar publikum få en opplevelse utenom det vanlige. Han gikk gradene som regissør av musikkvideoer før han fikk Alien-oppdraget i 1992.
