Zozo
Premiere kino: 14.10.2005
Zozo vokser opp under Libanons borgerkrig. Larmen fra bombene er en konstant påminnelse om hverdagens farer. Zozos familie bestemmer seg for å vende hjemlandet ryggen for å få et tryggere liv i Sverige. Så inntreffer katastrofen.
Del omtalen:
Zozo er som gutter flest i åtte-niårsalderen; han spiller fotball med kompisene, småkrangler med søsken og har knapt skjønt hvorfor jenter er noe å trakte etter. Men Zozo vokser likevel ikke opp i normale kår. Han lever med Libanons borgerkrig som en drønnende påminnelse om en uviss framtid. Foreldrene hans prøver å gi Zozo og søsknene en god oppvokst, men innser at Libanon ikke er et levelig sted. Løsningen er å flykte til fredelige Sverige, og Zozo har begynt å glede seg. Når dagen kommer for oppbruddet, inntreffer en katastrofe som tvinger Zozo på flukt alene. Han må komme seg til Sverige og tryggheten hos besteforeldrene. Reisen til det ukjente skal bli noe ganske annet enn Zozo trodde.
Drømmefilmen
"Zozo" er filmen regissør Josef Fares i lang tid hadde drømt om å få lage, og på mange måter synes han den er et debutarbeid. Den er inspirert av hans eget liv, og langt mer personlig enn hans tidligere filmer. Fares hadde tenkt å la filmen modne i sinnet en stund til, men produsent Anna Anthony overtalte ham til å sette i gang. Fares har gravd dypt i seg selv for å skildre historien om en gutt som bryter opp fra krigen for å finne tryggheten i et annet land.
- Underveis dukket det opp plagsomme saker. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var, men kanskje det handler om å være utenfor. For eksempel om jeg husker hvordan det var å komme til Sverige og finne min plass på skolen, sier Fares.
Han har for første gang skrevet manus alene. Han satte ingen grenser, og forsøkte å la tankene flyte fritt. Derfor snakker Zozo med en kylling og et slags høyere, gudeaktig vesen.
- Jeg kunne tenkt at 'dette er jo helt merkelig', men jeg ga bare slipp på sperrene og skrev ned alt som dukket opp. Det var herlig.
Fares understreker at "Zozo" ikke er en selvbiografisk film, selv om den er inspirert av livet hans. I likhet med rollefiguren Zozo lærte Fares svensk via kassetter, og han hadde også en kylling som kjæledyr.
- Og den følesesmessige tilstanden Zozo er i, at han er en drømmer, det er hentet fra meg selv.
På oppdrag i Beirut
Josef Fares hadde ikke vært i Beirut på 17 år da han begynte opptakene til "Zozo". Det var spesielt for ham å se igjen sin gamle gate og barndomsleiligheten. Hjemmet virket mye mindre enn han kunne huske.
- Så kom minnene om alt jeg gjorde i barndommen. Mitt bilde var at alt skulle være akkurat som da, at ingenting hadde forandret seg. Men det var ikke bare at alt var mindre rent fysisk; også selve følelsen var annerledes, sier han.
Krigsscenene i filmen er penslet ut mer dramatisk enn Fares husker dem. Han syntes det var mer...
BT
Dagbladet
