Etter endt grunnutdannelse begynte Kevin Michael Costner på markedsføringstudier ved California State University, samtidig som han gikk på dramakurs fem kvelder i uken. I 1978 var han ferdig med studiene, giftet seg med collegekjæresten Cindy og fikk seg jobb innen markedsføring. Men han var ikke helt fornøyd, han sa opp jobben og flyttet til Hollywood for å prøve seg på en filmkarriere istedenfor.

En del småjobber og en pornofilm senere, fikk Costner omsider en rolle i "Stacy's Knights" i 1982. Roller som Frat Boy ("Nattevakt"), Man in Alley ("Frances") og Newlywed Husband ("Bord til fem") fulgte.

I 1983 kom rollen som han trodde skulle føre til sitt gjennombrudd som skuespiller; rollen som Alex i "Gjenforeningen". En gruppe venner fra universitetet blir gjenforent når de treffes i begravelsen til Alex. Men regissøren bestemte seg for at scenene der Alex sees i "flashback" ikke passet inn - og Kevins scener endte med å bli klippet fra filmen (de eneste gangene han faktisk kan sees er som et lik.) Kasdan gjorde imidlertid opp for seg ved å gi Costner rollen som Jake i westernfilmen "Silverado" to år senere.

Brian De Palmas "De ubestikkelige" var basert på en sann historie om politimannen Eliot Ness og hans kollegaer som klarte det kunststykket å få selveste Al Capone bak lås og slå. Costner spilte rollen som Eliot Ness, mens Sean Connery, Robert De Niro og Andy Garcia hadde andre roller.

Costner har aldri langt skjul på sin begeistring for baseball og "En sikker vinner" var hans første film der baseball spilte en stor rolle. Costner fulgte opp med "Fortidens helter", som også handlet delvis om baseball. Filmen ble Oscarnominert, og baseballbanen som filmselskapet bygget spesielt for innspillingen i Iowa, finnes den dag i dag.

Som veldig mange andre skuespillere hadde Costner en drøm om å regissere. Han fikk realisert denne drømmen og endte opp med "Danser med ulver", etter en bok skrevet av kameraten Michael Blake. Filmen handler om en manns reise for å se "the final frontier" i USA på 1860-tallet. Flere hardbarkede filmstudiofolk var overbevist om at westernfilmen var død som filmgenre og lo av Costners avgjørelse om å la indianerne i filmen snakke sitt eget språk, noe som nødvendigvis måtte føre til undertekster. Men den som ler sist ler best: filmen ble en braksuksess og vant syv Oscarstatuetter, deriblant en til Costner for beste regi og statuetten for beste film.