Filmweb
 
 

678 Kairo

Handlingen

678 Kairo er en spillefilm hvor vi følger tre egyptiske kvinner med ulik sosial bakgrunn som blir utsatt for seksuell trakassering fra menn. Kvinnene finner hverandre, og slår tilbake mot mennene med metoder som får alvorlige følger. Kampen deres bidrar likevel til at det blir innført et lovforbud mot seksuell trakassering.

Filmen ble ferdig rett før revolusjonen brøt ut i Egypt i januar 2011. I revolusjonen reiste folk krav om demokrati og ytringsfrihet, og mange kvinner markerte seg i demonstrasjonene som førte til at president Mubarak måtte gå av måneden etter.

Dramaturgi (handlingsoppbygning)

678 Kairo er en såkalt multifortelling. Det vil si at den består av flere historier, med handlinger som foregår i ulike miljøer og med ulike karakterer. I slike filmer er det vanlig at parallellhandlingene etter hvert krysser hverandre og løfter opp et felles tema eller budskap.

I filmens åpningsbilde ser vi to hender som arbeider med en figur som viser seg å framstille en kvinne. Deretter ser vi at kvinnefiguren dreies rundt sammen med en mannlig figur i en slags dans. Åpningsbildet synliggjør på denne måten at filmen skal handle om forholdet mellom kvinner og menn.

Vi presenteres så for tre kvinner fra ulike sosiale miljøer, som alle har opplevd seksuell trakassering fra menn. Det som gjør at kvinnene etter hvert finner hverandre, er at en av dem, Seba, driver kurs i selvforsvar for kvinner som har opplevd trakassering. Til dette kurset kommer arbeiderklassekvinnen Fayza.

Fayza opplever daglig seksuelle tilnærmelser fra menn når hun tar bussen til arbeidet. Filmens tittel, 678 Kairo, spiller på at Fayza går av bussen på et stoppested merket 678. Hun har også et anstrengt forhold til mannen sin, som forlanger sex når det passer ham. Når Fayza oppsøker Sebas kurs i selvforsvar, krever Seba at hun først må erkjenne skriftlig at hun har opplevd trakassering. Når Fayza ikke er villig til å gjøre det, får hun beskjed om å klare seg selv. Fayza spør da hva hun skal gjøre hvis hun opplever trakassering, og Seba svarer med å gi henne en skarp nål. Denne scenen er et vendepunkt i historien om Fayza. Handlingen dreier nå fra en presentasjonsfase hvor vi er blitt kjent med henne, og over i en komplikasjonsfase hvor vi ser at hun bruker nålen mot menn som prøver å forgripe seg på henne – og dermed får politiet etter seg.

En annen historie i filmen handler om Seba. Hun er designer, men gir også kvinner som har opplevd trakassering, opplæring i selvforsvar. Hun opplever at ektemannen ikke er tilstrekkelig til stede i livet hennes. Og når han distanserer seg fra henne etter at hun er blitt utsatt for trakassering under en fotballkamp, krever hun skilsmisse.

I den tredje historien møter vi en ung kvinne, Lenny, som daglig utsettes for muntlig trakassering fra menn i jobben som telefonselger. Sjefen hennes er klar over dette, men gir Lenny skylden. På fritiden prøver hun, med støtte fra kjæresten sin, å gjøre karriere som stand up-komiker, men uten å få respons fra det mannlige publikummet. Én dag utsettes Lenny for et overgrep av en sjåfør. Ved hjelp av andre får hun fanget mannen, men verken politiet eller familien hennes er særlig interessert i at det skal reises tiltale mot ham. Familien frykter at en rettssak vil sette dem i et dårlig lys. Lenny velger likevel å fortelle om hendelsen i et TV-program. I programmet kan seerne ringe inn og stille henne spørsmål anonymt. En av kvinnene som gjør dette, viser seg senere å være Fayza. Dette er således et krysningspunkt mellom deres historier. Senere blir de kjent med hverandre gjennom Seba.

Det er først og fremst Fayzas problemer som styrer handlingen videre. Politiet kommer stadig nærmere henne i jakten på personen som har skadet flere menn med nål. Dette øker spenningsnivået i filmen. Fayza støttes av Seba og Lenny, men de må først overvinne sosiale barrierer seg imellom før de klarer å stå ordentlig sammen i kampen. I viktig scene i den sammenheng er når Seba velger å ta bussen framfor å bruke bil. Dette er for å vise solidaritet med Fayza som er nødt til å bruke buss. Når en mann prøver å trakassere Seba, bruker hun i likhet med Fayza en nål. Det viser seg da at mannen hun stikker, er Fayzas ektemann. Denne hendelsen gjør Fayza sterkere rustet til å ta et oppgjør med mannen sin, som dermed blir et nytt vendepunkt i hennes historie.

Det er også en fjerde historie i filmen, og den handler om politimannen som har ansvaret for etterforskningen av nålestikkingen. Han skjønner fort at mennene som er blitt stukket, har trakassert kvinnene. Når han finner ut hvem som står bak, ønsker han ikke at kvinnene skal arresteres og tiltales. Argumentet hans er at det vil skape altfor mye støy blant kvinneaktivister i samfunnet. Politimannen har selv en kone som er gravid. Det antydes at hun har sterke smerter under graviditeten og at hun frykter fødselen kan bli vanskelig. Senere viser det seg at hun dør under fødselen, uten at politimannen er til stede. Når han til slutt dukker opp på sykehuset, får han ansvaret for en nyfødt datter. Dette utgjør vendepunktet i hans historie.

I slutten av filmen følger vi vendepunktet i Lennys historie. Dette skaper også spenning i filmen, både fordi hun nok engang skal på scenen som stand up-komiker, og fordi hun bestemmer seg for å saksøke sjåføren som forgrep seg på henne. På scenen tar hun på finurlig vis et oppgjør med mannskulturen. Deretter møter vi henne i en rettssal. Her blir hun en siste gang spurt om hun ønsker å trekke søksmålet, men svarer nei med støtte fra kjæresten sin. Han har tidligere vært imot søksmålet av hensyn til familien, men velger nå å stå ved hennes side. Helt til slutt får vi vite at sjåføren ble dømt, og at det i forlengelsen av rettsaken ble innført et forbud mot seksuell trakassering av kvinner.

Sentrale karakterer

Fayza er en hovedkarakter (protagonist) i filmen. Det er hennes historie vi følger mest, og det er hun som gjennomgår den største utviklingen. Fayza er gift og har barn. Hun og mannen har helt vanlige jobber, og sliter med å finansiere barnas skolegang. Barna går på en privat skole, hvor de opplever å bli straffet i full offentlighet i skolegården hvis foreldrene ikke betaler de månedlige skolepengene. En av årsakene til familiens økonomiske problemer er at Fayza ikke får lønnen hun har krav på. Mannen som utbetaler lønnen, holder nemlig noe av pengene tilbake fordi hun av og til kommer for sent på jobben.

Fayza er tildekket når hun ferdes ute, men opplever likevel at menn stadig trakasserer henne. Forholdet til ektemannen er også følelsesmessig anstrengt. I frustrasjon over å bli seksuelt avvist, hevder han at hun plikter å ha sex med ham, og at det var derfor han giftet seg med henne. Etter at ektemannen er blitt avslørt for å trakassere kvinner på bussen, tar Fayza et oppgjør med ham. Det samme gjør hun med rektoren som har straffet barna hennes på skolen. Hun kommer således styrket ut av handlingen, ved at hun nå våger å si klart og tydelig fra hva hun mener.

Seba er en velstående, voksen og selvstendig kvinne som er i stand til å kreve skilsmisse fra mannen sin, mens Lenny er en ung, uetablert kvinne som også har overklassebakgrunn. I motsetning til de to andre kvinnene, har Lenny en kjæreste som støtter henne. Også Seba og Lenny gjennomgår en utvikling mot en bedre tilværelse. Sebas mann går med på skilsmisse, og Lenny klarer å få reist tiltale mot sjåføren som forgrep seg på henne. Hun blir også mer selvsikker som stand up-komiker i møtet med det mannlige publikummet. I motsetning til de to andre kvinnelige karakterene, har Lenny en kjæreste som bryr seg om henne. Men han er imot tiltalen Lenny ønsker å reise mot sjåføren som trakasserte henne, fordi familiene deres ikke ønsker oppmerksomheten det vil medføre. Han endrer imidlertid holdning underveis, og står til slutt ved Lennys side under rettsaken.

Mannen som leder politietterforskningen, er en antagonist (motpol) til de tre kvinnelige karakterene. Dette fordi det er hans oppgave å avsløre og straffe dem som står bak angrepene på menn. Under etterforskningen opptrer han på en måte som viser at han har kjennskap til at kvinner utsettes for trakassering i samfunnet, men argumentet hans for ikke å arrestere de tre kvinnene er ønsket om å unngå offentlig støy – heller enn å hjelpe dem. Scenene mellom politimannen og kona kan tyde på at han er mer opptatt av jobben sin enn hennes graviditet. Men konas død fører til at også han gjennomgår en utvikling. Til slutt sitter han igjen med eneansvaret for barna sine – derav nettopp en datter.

Øvrige menn i filmen er temmelig ensidig og negativt framstilt. At mannsrollen bokstavelig talt er satt litt på spissen, gjør det samfunnskritiske temaet tydeligere.

Filmatiske virkemidler

Parallellklipping er et sentralt virkemiddel i 678 Kairo for å formidle handlinger som skal gi inntrykk av å foregå på samme tid, men på forskjellig steder og med ulike karakterer. Det brukes også mye nærbilder som bringer oss tett på karakterene og deres problemer og følelser. Enkelte bilder bærer mye informasjon i seg. Et eksempel er bildene av Fayza på bussen, hvor hun står sammentrengt i midtgangen med menn på alle kanter. Dette bildet har ikke bare en funksjon i selve historien om Fayza, men er også et symbolsk uttrykk for kvinnenes vanskelige posisjon i et mannsdominert samfunn.

Tema og budskap

678 Kairo handler tematisk om hvordan kvinner utsettes for kjønnsdiskriminering, trakassering og overgrep i Egypt. Den inneholder også et budskap om at kvinner kan være i stand til å slå tilbake. Det er imidlertid ikke kvinnenes voldelige metoder som fører fram i filmen, men at de tør å konfrontere mennene med argumenter og bruke medier og rettsvesen for å kjempe fram sine rettigheter i full offentlighet.

Oppgaver til filmen

1. Hva menes med en multifortelling?

2. Hvorfor kan vi kalle denne filmen for en multifortelling?

3. Beskriv filmens åpningsbilde, og forklar hvilken funksjon det har.

4. Hvorfor heter filmen 678 Kairo?

5. Redegjør for viktige vendepunkter i filmen.

6. Hvorfor kan Fayza kalles en hovedkarakter (protagonist)?

7. Hvilke andre karakterer er sentrale i filmen?

8. Hvilken utvikling gjennomgår karakterene du nevnte i oppgave 7?

9. Hvorfor kan politimannen som leder etterforskningen, kalles en antagonist?

10. Hvilken utvikling gjennomgår politimannen?

11. Hvordan er de fleste mennene framstilt, og hvilken funksjon har dette?

12. Hva menes med parallellklipping?

13. Hvorfor er parallellklipping et sentralt virkemiddel i denne filmen?

14. Hvilke temaer tar filmen opp?

15. Hva slags budskap framgår av filmen?

Oppgaver til videre arbeid med filmen

Samfunnsfag

1. Hva menes med kjønnsroller?

2. Hvilke faktorer mener du virker inn på oppfatningen av kjønnsroller?

3. Hva menes med seksuell trakassering?

4. Diskuter:

Hvordan kan man forebygge kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering i samfunnet?

5. I filmen hevder en mannlig innringer til TV- programmet hvor Nelly forteller om overgrepet hun var utsatt for, at trakasseringen sikkert skyldtes at hun hadde kledd seg utfordrende. Diskuter holdbarheten av et slikt argument.

6. Velg noen ulike land i ulike verdensdeler, og undersøk kvinnenes situasjon i disse landene (stemmerett, rett til skoler, utdanning og arbeid etc.).

Religion

1. Diskuter om religioner skaper kjønnsdiskriminering.

2. Diskuter om det er kultur eller religion som forårsaker kvinnenes problemer i denne filmen.

Norsk og mediefag

1. Velg en scene du mener er spesielt sterk eller viktig i 678 Kairo. Redegjør for innhold, virkemidler og virkemidlenes funksjon.

2. Tenk deg at du er journalist og skal lage et intervju med filmskaperen. Hvilke spørsmål vil du stille ham om filmen, og hvorfor?


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Norsk , Mediefag , Religion, livssyn og etikk
Tema:Likestilling/kjønnsroller, Individ/gruppe, Politikk og samfunn
 

Fakta

Originaltittel:678
Regi:Mohamed Diab
Roller:Nelly Karim, Boshra, Nahed El Sebai, Ahmed El Feshawy, Maged El Kedwany, Bassem Samra, Sawsan Badr, Omar El Saeed, Yara Goubran, Ibrahim Salah, Moataz El Demrdash
Manus:Mohamed Diab
Genre:Drama
Nasjonalitet:Egypt
Språk:Arabisk
Produksjonsselskap:New Century Productions
Musikk:Hani Adel
Lengde:1 t. 39 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2010
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe