Filmweb
 
 

Den hemmelige skolen

Den hemmelige skolen er en film om barns behov for skole. Filmen er basert på dagbøkene til pedagogen, kunstneren og filosofen Aleksanteri Ahola-Valo, som han skrev fra han var 7–11 år. Handlingen i filmen foregår på begynnelsen av 1900-tallet. Valos far er blitt forvist fra St. Petersburg på grunn av opposisjonell virksomhet etter urolighetene der i 1905. Sammen med faren, må Valo må bo i den lille bygda, Viiritsa, der myndighetene strengt holder oppsyn med all form for kultur og utdanning. En dag får de en ny lærerinne, som på utradisjonelt vis ønsker å «kultivere barnas sjel». Hun leser blant annet høyt fra Charles Dickens David Copperfield. Da myndighetene får vite om dette, blir hun sendt bort. Savnet av henne og høytlesninga, får Valo til å skjønne at barna trenger å gå på skole. Han starter derfor sin egen skole, der barna skal lære av hverandre. Men snart begynner myndighetene å frykte denne «lekeskolen» også...

Den hemmelige skolen er en film som passer godt for elever i 1.– 7. klasse. Den kan særlig brukes i undervisningen i samfunnskunnskap – i forbindelse med demokrati i skolesamfunnet (1.–4. kl) og hvordan det er å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati (5.–7. kl). I tillegg kan den være til inspirasjon for lese- og tegneundervisningen, og være grunnlag for enkel filmundervisning i norsk.

Dette filmstudiearket inneholder bakgrunnsinformasjon om filmen og forslag til oppgaver for å forstå filmen, til å forstå mer om forskjellen på demokrati og diktatur og til å jobbe med skoleutvikling.

FILMSKAPEREN

Regissøren Kaija Juurikala har laget flere barnefilmer. Hun er i Finland kjent som en engasjert filmskaper som alltid er på parti med barna. I 2003 fikk hun Den finske stats pris for filmkunst med denne begrunnelsen: «Hon har då hon arbetat med barnfilmer lyckats etablera en särskild kontakt med de medverkande. Hon ger rum för barnens och de ungas egna tankar och känslor. Manuskriptet växer fram tillsammans med dem och i slutresultatet kan också deras röst höras.» For filmen Den hemmelige skolen vant hun unicefs Children’s Right award i 2005.

BAKGRUNNEN FOR FILMEN

Hovedpersonen i filmen, Aleksanteri Ahola-Valo, ble født i 1900 og døde i 1997. Han var først og framst kunstner og filosof, men også arkitekt og vitenskapsmann. Det aller viktigste for ham både i liv og kunst var pedagogikk, og allerede som barn opprettet han sin første skole for andre barn.

Han skrev dagbok fra 7-årsalderen, og «Skoleguttdagbøkene» (1907?1911) hans, som ble funnet etter hans død, er kommet ut i 4 bind på finsk.

Selv om Ahola-Valo var finsk, var han født i St. Petersburg, der han vokste opp i byens finske koloni. Han ble boende i Russland helt fram til 2. verdenskrig, da han flyktet fra Stalins regime til Finland. Der ble han satt i fengsel, anklaget for å være kommunist. I Sovjetunionen hadde han arbeidet som kunstner, arkitekt og lærer, og han støttet og deltok i den kommunistiske revolusjonen, men han var aldri aktiv i kommunistpartiet. I 1947 flyttet han fra Finland til Sverige, der han blant annet grunnla en skole i Tågarp i Skåne. Han flyttet tilbake til Finland igjen på 80-tallet. Han er i dag lite kjent, noe som tilhengerne hans forklarer med at han nærmest var «statsløs» og stadig på flyttefot.

(kilder: Risto Suvanto, Aleksanteri Ahola-Valo and The Russian Revolution og Erkki Pirtola A Life Story as a Work of Art, begge publisert på nettstedet www.ahola-valo.fi)

Den hemmelige skolen handler om tiden han tilbrakte I eksil i byen Viiritsa/Vyritsa utenfor St. Petersburg, der han og faren ble forvist i 1907. Russland var på denne tiden et svært urolig land. Det hadde vært i krig med Japan i 1905, og innenrikspolitisk var misnøyen stor. Bøndene gjorde opprør, opposisjonen begikk politiske mord og kommunistene planla revolusjon. Aloha-Valo opplevde selv denne uroen bare fem år gammel, da en fredelig, delvis religiøs demonstrasjon i St. Petersburg ble møtt med geværsalver. Over 100 personer ble drept på det som kalles «Den blodige søndagen». Overgrepet mot demonstrantene, førte til streiker blant studenter og arbeidere i byene og uro på landsbygda. Generalstreik og opprettelsen av en alternativ arbeiderregjering i hovedstaden, brakte Russland nær en revolusjon, som ble avverget av tsaren i første omgang, inntil den ble endelig gjennomført i 1917.

(kilde: Hans Bagger, Bjarne Nørretranders, Politikens Ruslandshistorie 1689–1917, København 1992)

Å FORSTÅ FILMEN

Selv om filmens handling er enkel å følge for de fleste barn, så kan det være vanskelig å forstå omstendighetene barna i filmen er havnet i. Det er derfor nyttig for forståelsen av filmen om klassen kan gjennomgå filmen etterpå. Her er to metoder det kan gjøres på:

1 Forsøk i fellesskap å huske så mange scener som mulig fra filmen. Skriv scenene, som dere kommer på, på tavla. Forsøk deretter å finne riktig rekkefølge på scenene, og la filmen bli gjenfortalt ved at læreren spør hva som hendte i de forskjellige scenene. Elevene kan dermed selv fortelle og diskutere filmen, og læreren kan oppklare det som virker vanskelig å forstå.

2 La elevene få tegne, male, dramatisere eller skrive ned en scene som de husker spesielt godt fra filmen. Vis fram det dere lager for hverandre, f.eks. i form av en utstilling, og la den som har laget produktet få forklare hva de har laget.

FILMKUNNSKAP

Ved å gjennomgå filmen, kan elevene få innblikk i hvordan filmen er bygd opp rundt en tradisjonell, dramaturgisk konflikt mellom det onde og det gode, som elevene også kjenner fra eventyrtradisjonen. Ved å se nærmere på filmens anslag, kan dessuten filmen være en god inngang til å forstå mer av hvordan det er å bo i et diktatur.

1 DRAMATURGI – KONFLIKTEN MELLOM DET GODE OG DET ONDE.

Historien er bygget opp rundt en konflikt mellom det gode og det onde. Alle menneskene i filmen er derfor på lag med enten det gode eller onde. Bare én person er tvetydig. Det er Valos venn, Ville Kabanen. Villes utvikling kan deles opp i tre stadier: 1. Før han begynner på skolen; 2. Som elev; 3. Da han holder tale i retten. Han gjør både onde og gode ting. Filmen handler derfor på mange måter om kampen om hans sjel. Blir han god eller ond?

HER ER NOEN SPØRSMÅL SOM KLASSEN KAN JOBBE MED:

A) Hva er det ved Ville som gjør at han kan bli ond? Nevn eksempler på onde tanker og gjerninger hos Ville.

B) Sammenlign faren til Ville med faren til Valo. Hvorfor slår faren til Ville ham, tror dere? Hvilken påvirkning har fedrene i filmen på sønnene sine?

C) Hvilken rolle spiller boka David Copperfield for Ville? Husker dere noen scener der Ville er opptatt av denne boka?

D) Hvilken rolle spiller Valo for Ville, tror dere?

E) Og omvendt: Hvilken rolle spiller Ville for Valo. Tenk både på ambisjonene hans om å bli lærer og på rettsaken som han må gjennom.

F) Hvem var de gode i filmen? Hvem var de onde?

G) Hva vil du si at de gode kjempet for? Hva vil du si at de onde stod for?

2 ANSLAG – OM Å LEVE I ET DIKTATUR

Begynnelsen på en film forteller ofte hele filmen i et fortettet bilde. Denne filmens anslag består av to scener. Først sitter Valo på toget sammen med faren. Han tegner en mann med sverd som sitter på en hest. En soldat kommer inn gjennom døra, og Valos far skynder seg å dekke til tegningen med matpapir. Da tegner Valo oppå matpapiret en liten gutt som blør voldsomt fra halsen, som om hodet er hugget av.

Neste scene er i svart/hvitt: Valo og en venn springer for å bli med Valos far i en demonstrasjon. Vi hører skudd og at noen roper «Valo, vent!». Valo springer avgårde og blir fulgt av en ridende soldat, som truer ham med sverdet. Soldaten ler av Valo, og rir avgårde igjen, og pappaen kommer springende for å hente ham. (Senere i filmen får vi vite at kameraten hans ble drept av soldatene).

Den sammenhengende historien i filmen begynner da Valo og faren ankommer Viiritsa. Der blir de møtt av en av tsarens menn, som registrerer dem og sier at de skal være der i to år. I hele resten av filmen er det som om soldatens sverd henger over dem. De blir konstant overvåket av diktaturets menn, som tilsynelatende står fritt til å gjøre som de vil med dem.

Diskuter først fritt hva som kan menes med «å leve under soldatens sverd». Under er det noen spørsmål som læreren kan stille elevene:

A) I Viiritsa er det mye som ikke er lov. Hva er det ikke lov til å gjøre i Viiritsa?

B) Tror dere at folk visste hva som var lov eller ikke?

C) Hvordan tror dere det er å leve et sted der man er redde for de som hersker?

D) Hvorfor var det slike «lover» der, tror dere?

E) Hvem var det som passet på innbyggerne der?

F) Hvorfor fikk ikke lærerinna fortsette ved skolen?

G) Hvorfor fikk ingen foreldre lov til å drive skole?

H) Valo ble anklaget for å spre propaganda i skolen sin. Hva er propaganda, og hvorfor var myndighetene redde for det?

I) Da Valo blir stilt for retten, får han mulighet til å forsvare seg. Hvilken rolle kan retten spille for menneskenes frihet?

J) Valo vinner rettssaken, men vi får ikke se hvordan det går etterpå. Hva tror du? Kommer det til å bli bedre å leve i Viiritsa?

K) Vet du hvem som bestemmer over skolen som du går på? Hvilke muligheter har du til å påvirke skolehverdagen din?
FILMENS HOVEDTEMA: SKOLEN OG BARNETS RETTIGHETER

I fns konvensjon om barnets rettigheter står det at barn har rett til utdanning (artikkel 28), at de har rett til til ytringsfrihet (artikkel 13) og til organisasjonsfrihet (artikkel 25). Ved å organisere sin egen skole, bidrar Valo til å gi barna i Viiritsa det de har rett til.

Filmen kan være utgangspunkt for å la elevene få uttrykke sine tanker om skolehverdagen og hvordan skolen kan gjøres mer demokratisk. Her er noen spørsmål som kan være til hjelp.

A) Valos «lekeskole»

B) Hva gjør barna på «lekeskolen» til Valo?

C) Hvilken rolle spiller kunst og litteratur på skolen til Valo? Hvilken rolle spiller det på skolen din?

D) I filmen sier lærerinnen at hun vil «kultivere barnas sjel». Det samme vil Valo. En av måtene dette gjøres på, er ved å lese en bok av Charles Dickens, «David Copperfield». Hva tror du menes med «kultivering av sjelen»?

E) Kan noe av det som gjøres på skolen til Valo gjennomføres på skolen deres? For eksempel: Lese en bok, tegne croquis (dvs. tegne etter modell), skrive dagbok, gjennomføre en utstilling, holde taler, lære av hverandre. Eller noe annet? Skriv et forslag til noe du har lyst til å gjøre og gi det til læreren, som kan lese dem opp og diskutere dem med dere.

2. BARNS RETT TIL UTDANNING

I fns konvensjon om barns rettigheter står det i artikkel 29 at barnets utdanning skal ta sikte på:

A) Å utvikle barnets personlighet, talenter og mentale og fysiske evner så langt det er mulig;

B) å utvikle respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter og for de prinsipper De Forente Nasjoners pakt verner om;

C) å utvikle respekt for dets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun måtte komme fra og for kulturer som er forskjellige fra hans eller hennes egen;

D) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen;

E) å fremme respekten for naturmiljøet.

I punkt A) står det at barnet har personlighet, talenter og mentale og fysiske evner. Det er viktig for skolen å utvikle disse. Her er en oppgave som kan gjøre deg og læreren mer bevisst om dine evner:

1 Lag en tegning av deg selv og skriv opp hva du liker å gjøre.

2 Skriv deretter opp hvilke evner du øver opp når du gjør dette.

3 Tenk over om skolen hjelper deg til å utvikle disse evnene.

4 Skriv opp et forslag om hvordan skolen kan bli flinkere til å utvikle dem.

5 Heng alle forslagene på en av klasserommets vegger, slik at læreren og alle elevene kan lese dem og huske på hva du liker å gjøre.


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Terje Naalsund
Fag: Samfunnsfag , Norsk
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Tenår/skole og seksualitet
 

Fakta

Originaltittel:Valo
Regi:Kaija Juurikkala
Roller:Vili Järvinen, Joni Kehusmaa, Sara-Maria Juntunen, Eveliina Uusitalo, Alina Sakko, Ilja Malin, Teijo Eloranta, Rea Mauranen, Hannu Kivioja, Pentti Korhonen, Olka Horila, Antti Litja, Janne Raudaskoski, Morten M. Faldaas, Sanna-Maija Karjalainen m.fl.
Manus:Markku Flink etter en idé av Kaija Juurikkala
Genre:Barnefilm
Nasjonalitet:Finland
Språk:Finsk
Produsent:Outi Rousu
Produksjonsselskap:Periferia Productions
Musikk:Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch
Lengde:1 t. 24 min.
Distribusjon:Oro Film
Produksjonsår:2005
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe