Filmweb
 
 

To liv

Innhold:

- Handlingen

- Om filmen

- Forberedelser til filmen

- Oppgaver til filmen

- Hva læreplanen sier

Handlingen

Året er 1990, og vi møter vi Katrine. Vi blir kjent med henne i godt voksen alder, men får vite at hun, etter å ha vokst opp foreldreløs i Øst-Tyskland, flyttet tilbake til Norge som ung dame, for å forenes med sin norske mor.

Hennes mor var en av mange kvinner her til lands, som fikk barn med tyske soldater under den andre verdenskrig. Flere av disse spedbarna ble den gang tvangssendt til Nazi-Tyskland, med det mål for øyet å tilføre det tyske folk nordiske gener. Dette som en del av et program kalt Lebensborn.  

Etter at Katrine returnerte til Norge fikk hun seg norsk mann, datter og barnebarn. Plutselig en dag blir hun imidlertid innhentet av fortiden. Er hun den hun hele tiden har utgitt seg for å være?

En jurist, som jobber med å finne Lebensborn-vitner som kan underbygge et søksmål mot den norske stat, begir seg inn på den vanskelige oppgaven å avdekke Katrines forhistorie. Men jo mer han forsøker, jo mer motarbeider østtyske Stasi-agenter at sannheten kommer frem. Midt opp i det hele står Katrine som må kjempe for å forhindre at alt hun har kjært raser sammen.
Om filmen

Manus er skrevet av Christoph Tölle, Georg Maas og Ståle Stein Berg, fritt etter romanen ”Eiszeiten” av Hannelore Hippe. Handlingen bygger på historiske fakta.

To Liv er lagt til tiden rett etter Berlinmurens fall, den kalde krigens symbolske endepunkt. Filmen avslører gradvis hvordan hovedpersonen, Katrine, viser seg å ikke ha fortalt sin familie (mor, mann og datter) hele sannheten om sin bakgrunn. Det de tror, er at hun som spedbarn ble bragt til Tyskland av nazistene, fordi hennes norske mor, Åse, var ugift, og hennes far var tysk soldat. Denne praksisen var en del av nazistenes Lebensborn-program (se under). Deretter har Katrines familie fått vite at hun i tjueårsalderen maktet å rømme fra Øst-Tyskland, for å forenes med sin mor i Norge – hvor hun senere blir gift med marineoffiseren Bjarte.

Men når et norsk advokatkontor forsøker å få en oversikt over de norske Lebensborn-barna, avsløres det gradvis at Katrine langt i fra har fortalt sannheten. Det viser seg at Katrine ikke er Åses gjenvendte datter, men i en årrekke i all hemmelighet har vært spion for den østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi.

Familien står nå overfor en total oppløsning når grufullhetene fra den andre verdenskrig og den kalde krigen kommer tilbake fra fortiden. Hvordan går man videre, når man finner ut at den man er glad i, og har bygd sitt liv og sin lykke sammen med, ikke er den personen man tror den er? Kan man leve med mer enn én sannhet? Og hva mener Katrines Stasi-kontakter om den saken?

Lebensborn (= livskilde) var en nazistisk velferdsorganisasjon, opprettet av Heinrich Himmler, som skulle sørge for en trygg oppvekst for barn med tyske fedre, født av ugifte kvinner - som av nazistene ble opplevd som ”nordiske” eller ”ariske”, og dermed ”rase- og arvebiologisk verdifulle”. Organisasjonen ble også etablert i det okkuperte Norge, hvor man antar at det i krigsårene ble født mellom 10.000 og 12.000 barn med norsk mor og tysk far. Flere av disse spedbarna ble fratatt sin mor, og sendt til barnehjem i Tyskland - og til ulike tilsvarende hjem i Norge.

Målet var å ”fornye det tyske blod”. Nazistenes raseteori beskrev en kombinasjon av tyske og nordiske gener som gunstig. I Norge ble kvinner som fikk barn med tyskerne sett kraftig ned på, og de ble stemplet som ”tyskertøser”. De ble straffet hardt under landssvikoppgjøret etter krigen, og deres barn fikk langt i fra en menneskeverdig oppfølging/håndtering av den norske stat. Først i 1998 ga norske myndigheter en offisiell unnskyldning – og det ble tilrettelagt for erstatningsutbetalinger.

Hjemmesidene til det norske Krigsbarnforbundet Lebensborn byr på mye informasjon om Lebensborn-programmet i Norge. Der finnes det også en oversikt over øvrig litteratur på temaet. http://www.lebensbornnorway.org

Egnethet: Filmen inneholder noen voldsscener, men disse er udetaljerte nok til at filmen har fått 11-årsgrense. Filmen er likevel ikke anbefalt barn, dette på grunn av at dens tema og referansespråk er rettet mot et voksent publikum. Man kan fint bruke filmen i undervisningen på tiendetrinn og på videregående, men det vil være en stor fordel for elevenes forståelse, om man legger en del arbeid ned i forberedelser før visning (se under).

Filmens sjanger er en (noe uvanlig) kombinasjon av spionthriller og familiedrama. Talen i filmen foregår på både norsk, tysk og engelsk. Å se filmen med norske undertekster vil nok oppleves som svært behjelpelig av de aller fleste elever.

Tre andre filmer med utgangspunkt i forholdene i Øst-Tyskland under og etter Den kalde krigen er:

Barbara (2012) (http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1068089.ece)

De andres liv (2006) (http://www.filmweb.no/film/article908292.ece)

Good bye, Lenin (2003) (http://www.filmweb.no/film/article905446.ece)
Forberedelser til filmen

To Liv bør forberedes. I det følgende finner du ulike forslag til spørsmål/oppgaver som elevene med fordel kan ha satt seg inn i før de ser filmen. Noen av disse henspiller på mindre fremtredende – men viktige – element i handlingen --- det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

1) Sørg for at du har grunnleggende kunnskap om okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, delingen av Tyskland, den kalde krigen og Berlin-murens fall. Knytt disse epokene/hendelsene til noen få kjerneårstall.

2) Finn ut om nazistenes Lebensborn-program. Det norske Krigsbarnforbundet Lebensborn (http://www.lebensbornnorway.org) kan være en nyttig kilde.

3) Finn ut om den østtyske etterretningstjenesten Stasi. Hvilke ulike metoder benyttet de for å utføre sin etterretning?

4A) Hva la nazistene i begrepet ”arisk”? På hvilken måte innbefattet dette begrepet nordiske folk?

4B) Hvilke verdi hadde norske gener i nazistenes raseteori. Hva menes med at norsk blod kunne ”friske opp tysk blod”?

5A) Hvem ble under og etter krigen betegnet som tyskertøser? Hvilken behandling fikk disse etter krigen? (I filmen er Liv Ullmanns karakter, Åse, en kvinne som under krigen ble stemplet som tyskertøs.)

5B) Skaff grunnleggende kunnskap om folkeretten og Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg

6) Studer et Europa-kart, og få en oversikt over beliggenheten til det gamle DDR, Danmark og Norge – og havområdene i mellom. (Filmen refererer også til Østfronten. Hvor er det?)

7) I åpningssekvensen, vær forberedt på å legge merke til ulike eksempler på hvilke måter vi skjønner at hovedpersonen Katrine er rutinert i forhold til å skjule hva som er sannhet?
Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist.

01: I lys av filmen, repeter/gjennomgå de av oppgavene/spørsmålene over (”Forberedelser til filmen”) som ble valgt ut på forhånd. Hvis ingen av forarbeidsoppgavene/-spørsmålene ble valgt, prøv likevel i etterkant av filmen å jobbe med følgende:

02: Hva tror du filmskaperne ønsker å fortelle med denne filmen?  

03: Beskriv Katrine. Hva er hennes sterke og svake sider?

04: Katrine forteller til slutt at hun vokste opp på barnehjem (skjønt, ikke som Lebensborn-unge). Der ble hun tatt godt vare på av voksne som senere vervet henne til å bli spion for Stasi, når hun var blitt gammel nok. Hvor lenge tror du Stasi hadde planer om å bruke Katrine som agent? Hvilke måter tror du Stasi brukte for å overbevise Katrine (og andre som vokste opp på barnehjem) om at de burde vie livet sitt til østtysk etterretning?

05: Når advokat Solbach første gang møter Åse, for å få informasjon om Lebensborn-saken, spør hun: ”Hvorfor interesserer De Dem for dette? Det er jo så lenge siden.” Hvorfor tror du Åse er så tilbakeholden med å samarbeide?

06: Hvor langt var Stasi villig til å gå for å gjennomføre etterretningen sin? Hvilke pressmidler kunne de finne på å bruke overfor sine egne agenter? Gi eksempler fra filmen.

07: Tror du Katrine giftet seg med Bjarte ut fra ekte kjærlighet? Begrunn varet ditt.

08A: Hva får vi vite om Katrine og Bjartes datter, Anne? Hvilken type menneske vil du beskrive henne som?

08B: I filmen legges det opp til en liten romantisk parallellhistorie mellom Anne og advokat Sven Solbach. Hvordan tror du forholdet til de to kunne ha videreutviklet seg etter slutten av filmens handling?

08C: Hvilken rolle spiller det for filmens handling og budskap at Anne har en baby (Turid) – som hun har aleneomsorg for?

09: Hvis Katrine ikke hadde dødd, og hvis Stasi-agentene hadde latt henne være etter at hun ble avslørt, tror du det hadde vært mulig for henne og fortsatt livet sitt sammen med Åse, Bjarte og Anne? I så fall, på hvilken måte?

10: Når Katrine er i ferd med å bli avslørt, får hun beskjed om å fly til Havanna. Hvor ligger Havanna? Hvorfor tror du Stasi ønsket å bruke denne destinasjonen for å skjule sine agenter?

11: Hvilke spørsmål tror du Åse stilte seg selv etter at det ble avslørt at Katrine ikke var hennes egentlige datter?

12: Den egentlige Katrine ble drept av Stasi-agenter. Katrine (egentlig Vera Freund) sier: ”Jeg kunne ha reddet henne. Men jeg nølte for lenge. Det er min skyld at hun er død.” Hvordan tror du det har vært for Katrine å leve med denne skyldfølelsen hele sitt voksne liv? Hva tror du fikk henne til å holde ut med spionoppgavene sine, til tross for at hun ble medvirkende til et drap – på sin ”mors” datter?

13: Filmen tar utgangspunkt i året 1990, men den hopper flere ganger tilbake i tid hvor vi får se flere av hovedpersonene som yngre. Til hvilke årstall, cirka, hopper handlingen tilbake til? Lag en liten oversikt.

14: Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.

15: Når handlingen er over, kan vi lese følgende på skjermen: ”På slutten av 60-tallet infiltrerte den østtyske etterretningstjenesten agenter med falske Lebensborn-identiteter inn i norske familier. Den dag i dag er ikke alle blitt avslørt.” Tror du det finnes gamle mennesker i Norge i dag, som har levd under falsk identitet helt siden de kom til landet som hemmelige agenter under den kalde krigen? Hvilke tanker tror du i så fall disse gjør seg om livet sitt i dag? Hva tror du eventuelt hindrer disse fra å avsløre seg selv?

16: Det finnes mange filmer som omhandler spioner/agenter som må skjule sin identitet overfor familie og venner. Kan du gi eksempler? Sammenlign et av eksemplene med To Liv – finn forskjeller og likheter.

17: Hvor lenge hadde kommunistpartiet og Stasi kontroll over Øst-Tyskland? Hvordan mistet de til slutt makten?

18: Bruk internett og bøker, og finn ut hvilke metoder Stasi benyttet for å kontrollere østtyskerne. Gi eksempel på overvåkingsmetoder, torturmetoder og metoder for psykisk terror.

19: Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å kalle filmen for To Liv? Hva synes du om tittelen? Begrunn svaret ditt.

20: To Liv er basert på romanen Eiszeiten, skrevet av Hannelore Hippe. Finn ut mer om denne boka og forfatteren.

21: Gjorde noen av scenene i filmen deg skremt? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Hva fikk deg eventuelt til å le? Hvilke ulike følelser satt du med i løpet av visningen? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.

Generelle filmstudiespørsmål/-oppgaver:

22: Filmen inneholder flere kjente skuespillere. Velg en av dem og skriv en skuespillerbiografi på om lag 100 ord. Få med eksempler på andre filmroller han/hun eventuelt har hatt tidligere.

23: Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen?

24: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.)

25: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

26: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

27: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Hva læreplanen sier

I det følgende har jeg tatt utgangspunkt i læreplanen for den videregående skole.

HISTORIE – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (Utdrag)

Formål med faget:

Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer.

Hovedområder i faget

Historieforståelse og metoder:

- Hovedområdet historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger.

Samfunn og mennesker i tid:

- Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og

prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortiden står i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv.

- I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe.

Grunnleggende ferdigheter i faget

- Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser. Det betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur.

- Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til bruk av Internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon og publisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram

Historieforståelse og metoder:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger

- bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger

- identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger

Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram

Historieforståelse og metoder:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Samfunn og mennesker i tid:

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for

Norden og det internasjonale samfunn

- gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge

etter 1945

NORSK (utdrag)

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

TYSK (utdrag)

Læreplanen i fremmedspråk sier blant annet følgende om tyskfagets formål:

- Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker.

- Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.

- Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive – i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og fritid.

NATURFAG (utdrag)

Jamfør filmens utg.pkt i ”å styrke det tyske blod”, kan følgende trekkes inn fra naturfag:

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Bioteknologi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

- forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø

- forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til

foredling av planter og dyr

- vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

Ønsker man å bruke To Liv på tiende trinn, kan dette legges til:

SAMFUNNSFAG (utdrag)

Læreplanen sier blant annet følgende om hovedområdene i samfunnsfag:

- Historie: Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

- Samfunnskunnskap: Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Videre under ”Kompetansemål i faget” står det:

Etter 10. årssteget

Historie: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar

- skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i

samfunnet påverkar tankar og handlingar

- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

- lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane

- drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens

samfunn opnar for nye omveltingar

Samfunnskunnskap: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og

maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

 

av Per Olav Heimstad


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Historie , Norsk , Tysk , Naturfag
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn
 

Fakta

Originaltittel:Zwei Leben
Regi:Georg Maas
Roller:Juliane Köhler, Liv Ullmann, Sven Nordin, Klara Manzel, Julia Bache-wiig, Ken Duken, Rainer Bock
Manus:Christoph Tölle, Manus Georg Maas, Ståle Stein Berg
Genre:Drama / Thriller
Nasjonalitet:Norge / Tyskland
Språk:Norsk / Engelsk / Tysk
Produsent:Axel Helgeland
Produksjonsselskap:Zinnober Film, B&T Film, Apollo Media, ARD Degeto, Helgeland Film A/S, Bergen film fond, FUZZ
Lengde:1 t. 39 min.
Distribusjon:Norsk Filmdistribusjon
Produksjonsår:2012
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe