Filmweb
 
 

Croods

Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
Huleboerfamilien Crood lever et liv hvor de gjør alt de kan for å beskytte seg mot de ugjestmilde naturomgivelsene, og for å unngå å bli spist av rovdyr. Farens motto er ”aldri ikke vær redd!” Tenåringsdatteren Ipp blir imidlertid lei av all trygghetssøkingen, og en dag tvinger hennes opprørske handlinger familien ut på en vandring inn i det ukjente – hvor deres framtidsutsikter blir kraftig endret. 
Livstruende farer står i kø, men kanskje dette livet er å foretrekke fremfor et liv hvor man kun stenger seg inne? For, er det nok å overleve, eller skal man også leve?

Selv om handlingen er lagt til prehistorisk tid, er de verdivalg og konflikter familien står overfor tidløse.

Ulike trailere, med og uten norske stemmer, kan sees her: http://www.filmweb.no/trailere/article1095635.ece?clip=1

Om filmen
Croods handling er lagt til en prehistorisk tid hvor kontinentalplatedrift skaper voldsomme jordskjelv og vulkansk aktivitet. Dyre- og plantelivet som skildres fra tidsepoken er svært fantasirikt, og selv om artene som presenteres er humoristisk framstilte, fremmes poenget med at naturen kan være nådeløs og at menneskene på den tiden måtte drepe eller bli drept, spise eller selv bli spist.

Sentralt i filmens handling står familieverdier, hvor ulikt foreldre og barn vurderer hva som er risikofylt, det å holde sammen – samt hvor vanskelig det kan være å uttrykke hvor glad du er i dine nærmeste.

Croods er produsert av DreamWorks Animation, som fra før har stått bak animasjonssuksesser som Shrek-, Kung Fu Panda- og Madagaskar-filmene. Originalstemmene i Croods innehas av kjente skuespillere som Nicolas Cage, Ryan Reynolds og Emma Stone. Blant de norske stemmene hører vi Atle Antonsen (Grug), Tomine Harket (Ipp) og Håvard Bakke (Gard)

Filmen har sin egen offisielle hjemmeside, her: http://www.thecroodsmovie.com/ Les mer om denne i oppgavesamlingen under.

Croods har en hel del likhetstrekk med Pixar-animasjonsfilmen Modig (Brave). Se eget filmstudieark her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1064723.ece

Mange vil også kunne se fellestrekk med Istid-filmene (Ice Age 1-4, Blue Sky Studios), som også er lagt til en prehistorisk tid.

Egnethet: Aldersgrensen er satt til 7 år. Medietilsynets begrunnelse er: ”Kraftfulle effekter og faretruende scener gjør at denne filmen får 7-årsgrense.”

Filmen er en familiefilm, men i tillegg til å være rettet mot barn, består den av massevis av humor og tematikk som også ungdom og voksne vil ha stor glede av. De store animasjonsstudioene er jo eksperter på å skape filmer som inneholder elementer som treffer alle aldersgrupper. Filmen kan derfor like gjerne brukes på ungdomsskoletrinnet så vel som barne-/mellomtrinnet. Anbefalt for klassetrinn: 3.-10. kl.
De ulike navngitte karakterene i filmen er:
Pappa Grug
Mamma Ugga
Eldstedatter Ipp,
Sønn Tunk
Lillesøster (Sandy)
Uggas mor, Gamla
Vandreren Gard
Gards kjæledyr, Belt

Oppgaver til filmen
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Enkelte spørsmålsformuleringer vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

Forberedelsesarbeid:
Merk, DreamWorks har laget en egen offisiell hjemmeside til filmen: http://www.thecroodsmovie.com/ Her finner man en mengde nyttig og morsom informasjon knyttet til handlingen, karakterene, de ulike dyreartene, tidsepoken o.a. I tillegg finner man flere aktivitetsoppgaver (… som er mer egnet på lavere klassetrinn enn på ungdomsskoletrinnet.) Det anbefales å bruke tid på disse nettressursene i forkant av visningen!

For øvrig anbefales det å se på følgende fagområder:

- Hva vet man om huleboere? Når levde de? Hva kjennetegnet hverdagen deres, og på hvilke måter har vi kunnet samle kunnskap om disse menneskene i dag?

- Gi eksempler på situasjoner hvor foreldre og barn kan være veldig uenige om hva som er trygt/utrygt.

Elvene kan også være forberedte på å tenke gjennom følgende mens de ser filmen:

- Hvilke karakterer utvikler seg mest i løpet av handlingen?

- Hva er det som får Ipp (eldstedatteren) og Grug (pappaen) i familien Crood til å forandre måten de tenker på?   

- Hvilke ulike følelser gir filmen deg?

Etterarbeidsoppgaver:

A: OPPFØLGING AV FORBEREDELSESOPPGAVENE

1)   - Gi eksempler fra filmen på forhold ved huleboertilværelsen som du tror stemmer med virkeligheten. Gi eksempler på forhold du mener kun er fantasi fra filmskaperne sin side.

2)   - Gi eksempler fra filmen på situasjoner hvor du synes Grug (pappaen) gjør gode valg.

- Gi eksempler fra filmen på situasjoner hvor du synes Ipp gjør dårlige valg.

3)   - Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen?

4)   - Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
B: KARAKTERENE

- Beskriv Ipp. Hva er hennes sterke og svake sider?

- Beskriv Grug (pappaen) og Gard (vandreren). Gi eksempler på likheter og forskjeller på de to.

- Hvilken karakter synes du har flest likhetstrekk med deg selv? Begrunn svaret ditt.

- Hvilke av de andre karakterene i filmen liker du godt? Begrunn svaret ditt.

- Hvilke av de andre karakterene i filmen liker du eventuelt dårlig? Begrunn svaret ditt.

- Hva liker du best med familien Crood? Begrunn svaret ditt.

- Gard sier: ”Ikke gjem deg! Lev! Følg sola! Og du kommer til i morgen.” Hva mener han med dette? Hva sier denne holdningen om Gard som person?

- Hvordan tror du det gikk med Croods-familien etter dette?

C: OM KJÆRLIGHET

- Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?

- På hvilke måter viser Grug at han er glad i familien sin?

- Hvordan kan man vise at man er glad i noen uten å si det direkte?

- Hvorfor tror du Ipp liker Gard så godt? Gi ulike eksempler.

D: OM FORELDRE

- Ipps pappa sier: - Å bekymre meg er jobben min! og – Frykten holder oss i live. Hva mener han med dette?

- Kan du gi eksempler på når foreldre bekymrer seg over deg uten grunn? Hvorfor tror du de bekymrer seg, selv om du mener de ikke behøver å gjøre det?

- Hvilke likhetstrekk tror du det er mellom hvordan huleboerungdom opplevde foreldregenerasjonen, og slik du opplever den i dag?

- Hva ville du ha gjort annerledes med livet ditt om ingen voksne kunne påvirke valgene dine?
E: FORSKJELLER DA OG NÅ

- Hvilken tidsepoke tror du denne handlingen kunne ha tilhørt? Hvor mange år siden er dette?

- Hva betyr prehistorisk?

- Hva er kontinentaldrift?

- Hva var det steinaldermenneskene ofte kunne dø av, som det er sjeldnere at man dør av i dag?

- Hvor stor er faren for å bli drept av et rovdyr i Norge i dag? Hvilke konflikter har mennesker i Norge med rovdyr i dag?

- Hvordan hadde du og din familie klart deg om dere plutselig måtte leve ute i naturen uten moderne klær, hus, hjelpemidler og lignende?

- Er det noe ved huleboerlivet du skulle ønske var en del av din hverdag?

F: DIVERSE

- Finn informasjon om hulemalerier. I hvilke land finnes slike? Hvordan ser de ut? Hva forteller disse oss? Finn også ut om norske helleristninger.

- Hvordan klarte mennesker seg før de lærte å lage ild? På hvilke ulike måter kunne prehistoriske mennesker nyttiggjøre seg av ild?

- I filmen kan man se hvaler med bein. Tror du at hvalene noen gang har hatt bein og gått på land? Begrunn svaret ditt.

- I filmen blåser de i skjell for å gi signal til hverandre (”shellphones”). Beskriv hvordan livet ditt hadde vært om det ikke fantes telefoner, datamaskiner eller andre moderne måter å kontakte andre mennesker med. Gi eksempler på fordeler og ulemper med dette.

- I filmen sies det at ”i morgen er et sted”. Hva mener de med dette?

G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER

- Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen?

- Hva har du lært av filmen/i forbindelse med filmen? Lag en stikkordsliste.

- Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.

- Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemningene? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)

- Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

- Gjenfortell filmens handling med så få ord som mulig.

- Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
Hva læreplanen sier:
Croods gir anledning til å introdusere mange tema fastlagt i læreplanen. I det følgende har jeg hentet ut ulike eksempler fra samfunnsfag, naturfag og RLE. Filmen kan også lett knyttes opp mot norsk og kunst og håndverk.

* SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 4. årssteget

Historie
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin
  • presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy
  • skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no
  • gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald
  • beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida

Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette
  • gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast
  • lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene
  • drøfte oppfatningar av rettferd

Kompetansemål etter 7. årssteget
Historie
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline
  • skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i
  • utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn
  • samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei

Kompetansemål etter 10. årssteget
Historie
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar
  • søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Geografi
Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
  • fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
  • forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda


* NATURFAG
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Kropp og helse
Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner
  • samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse

Kompetansemål etter 10. årstrinn
Mangfold i naturen
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.

Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien
  • forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene


* RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker
  • samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn
  • føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
  • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis

Kompetansemål etter 7. årstrinn
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
  • samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid

Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
  • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn, 8. - 9. trinn, 10. trinn]
Fag: Samfunnsfag , Naturfag , RLE-faget
Tema:Konflikt/krig og menneskerettigheter, Eventyr/fantasy, Historie, Individ/gruppe, Miljøvern og naturvitenskap, Oppvekst/familie, Vennskap/respekt
 

Fakta

Originaltittel:The Croods
Regi:Chris Sanders, Kirk De Micco
Roller:Atle Antonsen, Tomine Harket, Håvard Bakke, Katrine Blomstrand, Erik Skøld, Frøydis Armand
Manus:Chris Sanders
Genre:Animasjon / Familiefilm
Nasjonalitet:USA
Språk:Norsk
Produksjonsselskap:DreamWorks Animation
Lengde:1 t. 32 min.
Distribusjon:Twentieth Century Fox Norway
Produksjonsår:2013
Aldersgrense:6 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe