Filmweb
 
 

Ida

Om filmen
Etter å ha blitt foreldreløs under andre verdenskrig vokser Anna opp i et landlig kloster i Polen. Da vi møter henne i 1960, er hun en ung novise, klar til å avlegge klosterløftene. Men abbedissen insisterer på at Anna må oppsøke sin siste gjenlevende slektning før hun kan bli tatt opp i klosteret. Møtet med den seksuelt frilynte og frittalende tanten Wanda snur opp ned på livet til unge Anna. Hemmeligheter avsløres, Anna får vite sitt egentlige navn, Ida, og begge kvinnene må konfrontere den sjokkerende sannheten om familiens fortid».
 (Fra omtalen av filmen i programmet for Tromsø internasjonale filmfestival 2014).  Ida vant Oscar for beste utenlandske film under utdelingen i 2015.

Regissøren
Paweł Pawlikowski (født 1957) er en polskfødt, prisbelønt filmskaper. Han har vunnet en rekke priser med tidligere spillefilmer som Last Resort (2000) og My Summer of Love (2004). Ida (2013) ble første gang vist i Norge under Tromsø internasjonale filmfestival 2014, der den vant den internasjonale kritikerprisen. Filmen har også vunnet andre internasjonale priser.

Dramaturgi
Av filmens tittel skjønner vi at den skal handle om en kvinne. Rett etter at tittelen er presentert med hvit skrift på sort bakgrunn, følger et nærbilde av ansiktet til en jente. Dette er hovedkarakteren Ida.  De neste bildene viser oss Ida i hennes omgivelser. Hun befinner seg i et kloster der hun går under navnet Anna. I klosteret råder stillhet. Nonnene har viet livet sitt til bønn og andre åndelige aktiviteter.

Det som igangsetter handlingen, er at Anna blir bedt om å oppsøke sin eneste gjenlevende slektning før hun avlegger klosterløftene. Klosterløftene er tre løfter som må avlegges før man kan tre inn i en katolsk orden eller et kloster. Slektningen viser seg å være en tante som lever et helt annet liv enn Anna. Tanten er dommer, hun røyker og drikker og har et frigjort forhold til menn og seksualitet. Anna får vite at hun egentlig heter Ida og kommer fra en jødisk familie. Tanten viser Ida bilder av foreldrene hennes. På ett av bildene sees også en gutt, og Ida spør om hun har en bror. Tanten svarer kort og kjapt nei. Dette er en plantet scene som vi ikke der og da forstår betydningen av, men som senere blir “høstet”.

Ida vil vite hva som skjedde med foreldrene og hvor de er gravlagt. Sammen med tanten begir hun seg ut på en reise for å finne ut av dette. Det skal vise seg å bli en reise også på det indre planet - og for dem begge. De oppsøker foreldrenes gård, der det nå bor andre mennesker. Ingen ønsker å snakke om hva som skjedde med Idas foreldre. Underveis lar tanten en haiker sitte på med dem. Det blir et vendepunkt for Ida, som begynner å kjenne på følelser som ikke er forenlige med planene hennes om å bli nonne.

Mannen som har overtatt foreldrenes gård, forteller til slutt hva som skjedde med Idas foreldre. Forutsetningen er at Ida ikke krever å få gården tilbake. Han fører også Ida og tanten til stedet der foreldrenes levninger er gjemt. Det viser seg at mannen under andre verdenskrig drepte foreldrene i en skog og gravde ned likene. I graven finner de også levningene av gutten som Ida tidligere så avbildet sammen med foreldrene. Det viser seg å være tantens yngre bror, som hun hadde overlatt til Idas foreldre. 

Sammen med tanten får Ida fraktet levningene til en familiegrav. Sannheten om hva som skjedde med Idas foreldre og den unge gutten, blir et vendepunkt for både Ida og tanten. Ida har fått svar på spørsmålene om bakgrunnen sin og foreldrenes skjebne. Hun er dermed på mange måter klar til å gå videre, mens det viser seg vanskelig for tanten å takle møtet med fortiden.

Ida velger å dra tilbake til klosteret. I forkant har vi gjennom enkelte scener fått inntrykk av at det ikke kommer til å bli så lett for henne å avlegge klosterløftene. Interessen for haikeren, som viser seg å være en jazzmusiker, opptar åpenbart tankene hennes. Dette skjønner vi av en scene der Ida tar av hodeplagget sitt og slår ut håret foran speilet. En annen scene med samme funksjon er Idas farvel med tanten foran klosteret. Den vises gjennom et oversiktsbilde med dybde. Vi ser Ida og tanten i forgrunnen, mens en lang sti fører til klosteret i bakgrunnen. Det gir inntrykk av at veien tilbake er lang for Ida, på alle måter.

Når Ida får vite at tanten har tatt livet sitt, oppsøker hun tantens leilighet. Hun prøver tantens sko og klær, hun møter musikeren igjen og har til slutt sex med ham. Etterpå spør hun ham om hvordan han ser for seg framtiden deres. Han svarer at han ser for et lykkelig familieliv sammen med Ida. Handlingen tar da en brå og oppsiktsvekkende vending: Mens musikeren sover sniker Ida seg ut og vender tilbake til klosteret.
Karakterframstilling
Ida er filmens hovedkarakter. Det er henne handlingen dreier seg om og som vi følger i nær sagt alle scener. Hun er en sammensatt karakter som utvikler seg gjennom handlingen. Til å begynne med holder hun seg strengt til klosterlivets idealer, mens hun mot slutten av handlingen har sex utenfor ekteskap.  Det overraskende er at hun likevel vender tilbake til klosterlivet etter å ha møtt kjærligheten og latt følelsene sine få spillerom. På det indre planet gjennomgår hun en utvikling fra å være helt ukjent med bakgrunnen sin til å vite hvem hun er og hvor hun kommer fra.

Tanten er en antagonist (motspiller) til Idas karakter. Måten tanten lever livet sitt på, bryter helt med Idas atferd. Tanten virker imidlertid ressurssterk. Hun er tøff, direkte og pågående når hun hjelper Ida med å finne svar på hva som skjedde med foreldrene. Men hun har også en sårbar side, noe drikkingen og den hyppige røykingen kan være et uttrykk for. Det antydes også at hun har hatt et fall i yrkeskarrieren, fra å være statsadvokat til å bli en lokal dommer som i kjedsommelighet sitter og hører på mennesker som krangler. Tanten var glad i søsteren sin, altså Idas mor, og lider under tapet av broren sin som forsvant sammen med Idas foreldre. Når hun får vite sannheten om hva som skjedde med dem, blir det for mye sorg å bære på og hun tar livet sitt.

Haikeren som får sitte på med Ida og tanten, er en katalysator for Idas utvikling. Gjennom møtet med ham får Ida oppleve sider ved livet som til nå har vært fremmed for henne: Musikk og dans, romantikk og erotikk. Han er en døråpner til et vanlig liv for Ida, der hun kanskje en dag kan stifte sin egen familie.

En annen karakter vi legger merke til i filmen, er bonden som har overtatt gården til Idas foreldre – og som viser seg å ha drept foreldrene hennes. Han gjennomgår en utvikling i den forstand at han innrømmer hva han har gjort. Han gir ikke verbalt uttrykk for anger eller erkjennelse av å ha gjort noe forferdelig galt, men nærbildene av ham viser at han ikke har det godt med seg selv. Karakteren hans representerer gruppen av polakker som begikk overgrep mot jødene under andre verdenskrig.
Filmatiske virkemidler
Pawel Pawlikowski er en stilsikker regissør. I denne filmen er bruken av sort-hvitt et bærende virkemiddel. Det skaper en viss distanse til handlingen, som er lagt til Polen ved inngangen til 1960-årene. Bruken av sort-hvitt illustrerer skyggen som fortsatt henger over landet etter andre verdenskrig og den grå tilværelsen under kommunismen.

Kommunismen var en ideologi som bygde på læren til den tyske filosofen Karl Marx. For Marx var historiens mål et klasseløst samfunn, men landene som innførte kommunisme etter andre verdenskrig, utviklet seg til ettpartidiktaturer. Staten kontrollerte all eiendom og produksjon, innbyggerne hadde lavere levestandard enn i de vestlige demokratiene, og de manglet frihet. Gjennom oversiktsbilder skapes inntrykk av et Polen der mye er grått, slitt og forfallent.

Pawlikowski komprimerer bildene ved at kameraet ofte settes litt høyt. Det forsterker inntrykket av tomhet, fremmedgjøring og lengsel. Det er videre sparsomt med dialoger i filmen. Regissøren lar isteden bildene tale for seg. Musikken er også et viktig virkemiddel i filmen. Jazzlåtene representerer stemninger som appellerer til folks lengsler.

Tema og budskap
Et sentralt tema i filmen er forholdet mellom katolske polakker og jøder under andre verdenskrig. Denne krigen startet med at Polen ble angrepet og okkupert av Nazi-Tyskland. Det var en brutal okkupasjon som rammet både polske militære og den polske sivilbefolkningen, og ikke minst jødene i landet. Tyskerne bygde konsentrasjonsleirer i Polen der jøder fra Polen og andre tyskokkuperte land endte sine dager. Av Polens 3, 3 millioner jøder omkom rundt 90 prosent.

Holocaust var et tysk prosjekt, men historikere har pekt på at det vanskelig kunne latt seg gjennomføre i det omfanget det ble gjort, uten medvirkning fra lokale myndigheter og lokalbefolkningen i tyskokkuperte land. Blant de katolske polakkene var antisemittiske holdninger utbredt. Tyskerne kunne derfor finne medhjelpere og angivere for å få arrestert jødene. Jøder som rømte fra konsentrasjonsleirene, risikerte å bli fanget av polakker som leverte dem tilbake til tyskerne. Det hendte også at polakker selv drepte jøder som gjemte seg i skogen. Ida og tantens søken etter hva som skjedde med Idas foreldre, kan derfor sees som en reise gjennom Polens dårlige samvittighet.  På den andre siden må det understrekes at det blant polakkene også var mange som gjorde en stor innsats for å hjelpe jødene.

Et annet viktig tema i filmen er spørsmålet om hvem vi er. Ida kjenner ikke bakgrunnen sin, noe som gjør det vanskelig å bygge egen identitet. Først når hun får vite hvem foreldrene var, hva som skjedde med dem og hvor levningene befinner seg – og deretter gitt dem en egen grav – er hun klar for å gå videre i livet. Filmen handler også om å sette sin tro på prøve. Idas reise er et møte med mange fristelser som kan dra henne bort fra planene om å bli nonne.

Et viktig budskap i filmen er at man må erkjenne fortiden for å kunne møte framtiden. Det gjelder både for Ida og samfunnet rundt henne. Der en grusom historie som avdekkes om Idas foreldre, men kunnskapen om hva som skjedde er viktig for at hun skal komme videre. Hun har fått svar på hvem hun er. For tanten er utviklingen annerledes. Hun har altfor lenge fortrengt det vonde i fortiden.
Filmen i skolen
Ida egner seg til bruk i historie, norsk, samfunnsfag, og RLE (religion, livssyn og etikk), og i utvalgte programfag på videregående:

Historie vgs
- Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
- Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
- Gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen

Norsk etter 10. trinn:
- Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
- Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Norsk Vg1 og Vg2:
- Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster
- Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål

Norsk Vg3:
- Tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
- Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster

Samfunnsfag
etter 10. trinn:
- Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar
- Gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Religion, livssyn og etikk
etter 10. trinn
- Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon
- Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
- Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt

Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2:
- Forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
- Analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjernsynssjangrar

Medier og kommunikasjon Vg1:
- Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter
- Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

Politikk, individ og samfunn vgs
– modulen sosiologi og antropologi:
- Gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn

Politikk, individ og samfunn vgs
– modulen sosialkunnskap
- Gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene

Psykologi
vgs  – modul 1 :
- Gjøre rede for betydningen av arv og miljø i menneskets utvikling
- drøfte sammenhenger mellom erfaringer i oppveksten og holdninger og verdier som voksen
- Gjøre rede for ulike emosjoner og behov, og hvordan disse påvirker og styrer atferd
- Beskrive hvordan mennesket utvikler sitt selvbilde og sin identitet
Oppgaver til filmen

1. Hvordan introduseres hovedkarakteren Ida i filmen?

2. Hvordan blir vi kjent med omgivelsene hennes, og hva preger tilværelsen i klosteret?

3. Hvorfor er hun i kloster?

4. Hvilken hendelse setter handlingen i gang?

5. Sammenlikn Idas karakter med tantens. Hvorfor kan tanten kalles en antagonist?

6. Hva menes med en plantet scene? Hvilket eksempel på en plantet scene er beskrevet i  

    filmstudiearket?

7. I filmen drar Ida og tanten ut på en reise. Hvorfor kan dette sees som en reise på flere plan?

8. Musikeren (haikeren) som Ida og tanten tar med seg, er i filmstudiearket betegnet som en     

    katalysator. Hva menes med det?

9. Hva skjedde med Idas foreldre under andre verdenskrig, og hvordan får hun vite dette?

10. Sammenlikn utviklingen som Ida gjennomgår i filmen, med utviklingen til tanten.

11. Pek på noen sentrale filmatiske virkemidler i filmen. Hvilken funksjon har de?

12. Velg en scene du synes er spesielt god eller sterk. Gjør rede for sentrale virkemidler i  

      scenen.

13. Hvilke frampek får vi på at det kan bli vanskelig for Ida å avlegge klosterløftene?

14. a. Diskuter følgende påstander om hvorfor Ida til slutt vender tilbake til klosteret for godt:

  • Hun har syndet ved å ha sex med musikeren uten å være gift med ham, og drar derfor tilbake for å søke Guds tilgivelse.
  • Hun er skuffet over musikerens liv og holdninger.
  • Hun tar et bevisst valg etter å ha testet ut og overvunnet fristelsene utenfor klosteret.
  • Hun er redd for å knytte seg til et menneske hun kan risikere å miste.
      b. Hvilke andre årsaker mener du eventuelt kan ligge bak valget hennes?

15. Hvilke temaer tar filmen opp?

16. Hva skjedde med jødene i Polen under andre verdenskrig?

17. I filmstudiearket hevdes det at “Ida og tantens søken etter hva som skjedde med Idas

      foreldre, kan derfor sees som en reise gjennom Polens dårlige samvittighet”. Hva menes

      med det?

18. Hva mener du er filmens budskap? Hvilket budskap er vektlagt i filmstudiearket? Er du

      Enig eller uenig?
Oppgaver til videre arbeid
Historie


  1. Undersøk når og hvordan klostervesenet oppsto innenfor kristenheten.
  2. Hva var Holocaust?
  3. I filmstudiearket hevdes det at Holocaust «vanskelig kunne latt seg gjennomføre i det omfanget det ble gjort, uten medvirkning fra lokale myndigheter og lokalbefolkningen i tyskokkuperte land». Sammenlikn jødenes skjebne i land som Polen, Frankrike, Norge og Danmark. Hvilket land skiller seg ut her? Finn ut hvorfor.
  4. Den tyske TV-serien Unsere Mütter, unsere Väter (på norsk Krigens unge hjarte) handler om andre verdenskrig og ble svært godt mottatt i mange land i fjor. I Polen vakte derimot serien sterke reaksjoner. Finn ut hvorfor.
  5. Hva menes med kommunisme? Hvilke land ble kommunistiske etter 1945, og hva kjennetegnet samfunnet i disse landene?
  6. Undersøk når og hvordan Polen ble kommunistisk.
Norsk og mediefag

  1. Ta utgangspunkt i siste del av handlingen i Ida, og skriv en novelle eller en annen kreativ tekst der du kretser rundt Idas tanker fra hun forlater musikeren til hun er tilbake i klosteret og avlegger klosterløftene.
  2. Da Ida vant den internasjonale kritikerprisen under Tromsø internasjonale filmfestival 2014, hadde juryen følgende begrunnelse: «Den balanserer dristighet og subtil tilbakeholdenhet, formidlet gjennom overbevisende spill. Vinnerfilmen byr på en imponerende fotografert utforskning av sønderrevet identitet, historisk arv og forsoning som unngår klisjéer og illusjonen av et enkelt svar». Prøv å forklare med dine egne ord hva juryen mener. Hvis til eksempler fra filmen.
  3. Filmer med handling som utspiller seg langs en reise, kalles gjerne road movies. Finn eksempler på kjente road movies. Diskuter om Ida er en road movie.
Samfunnsfag

  1. Definer begrepene fordommer og rasisme.
  2. Hva kan være årsakene til at det oppstår fordommer?
  3. Diskuter hvorfor rasisme fortsatt gjør seg gjeldende til tross for hva historien burde ha lært oss.
Religion, livssyn og etikk

  1. Hva betyr ordet «kloster»?
  2. Hva kjennetegner livet i et kloster?
  3. Undersøk hvilken plass klostre har i ulike religioner.
  4. Hva skiller det kristne klostervesenet fra andre religioners klostervesen?
  5. Undersøk hva de katolske klosterløftene går ut på.
  6. Hva kan være årsakene til at noen mennesker velger å leve livet sitt i kloster?
Sosialkunnskap og psykologi
  1. Hvorfor er det viktig for Ida å få vite ut hva som skjedde med foreldrene og finne levningene deres?
  2. Diskuter påstanden: Kunnskap om sitt biologiske opphav er avgjørende for å utvikle egen identitet.
  3. Hvilke forhold mener du er av betydning for utviklingen av identitet?
  4. Diskuter årsaker til at Idas tante tar livet sitt.
___________________________________________________________________________________________________________

Trond Heum (f. 1965) er utdannet cand.philol. med fagene historie, medievitenskap, nordisk og statsvitenskap. Han har skrevet lærebøker i historie, film og mediefag, samt en rekke filmstudieark for Film & Kino. Heum er til daglig lektor og fagutvikler ved Sandefjord videregående skole. Han har også undervist høgskolestudenter i historie og mediekunnskap.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Medier og kommunikasjon , Norsk , Samfunnsfag , Historie , RLE-faget
Tema:Historie, Individ/gruppe, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn, Tenår/skole og seksualitet
 

Fakta

Originaltittel:Ida
Regi:Pawel Pawlikowski
Roller:Agata Kulesza, Agata Trzebuchowska, Dawid Ogrodnik, Joanna Kulig
Manus:Pawel Pawlikowski, Rebecca Lenkiewicz
Genre:Drama
Nasjonalitet:Polen
Språk:Polsk
Produksjonsselskap:Opus Film, Phoenix Film, Portobello Pictures, Canal+ Poland
Lengde:1 t. 22 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2013
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe