Filmweb
 
 

Jordens salt

Om filmen
«I over 40 år har den brasilianske fotografen Sebastião Salgado reist rundt i verden og tatt bilder av konflikter, menneskelig lidelse og naturens skjønnhet.

Salgado har fotografert økonomisk forandring, industrialisering, sultkatastrofer og krig. Filmen er enkel i sitt formspråk, og store deler av den består kun av Salgados velkomponerte og vakre, men ofte grusomme fotografier. Grusomme i sitt innhold. Hans erfaringer gjorde at han i en lang periode valgte å legge fotoapparatet på hylla. Redningen kom da han flyttet hjem til barndomsgården og plantet ny regnskog på den enorme eiendommen som for lengst var utarmet på grunn av hogst. I dag er plantasjen et naturreservat og den fungerer som modell for å få lignende, utpinte landarealer til å blomstre igjen.»   Fra filmweb.no.

Regissører
Jordens salt er lagd av den tyske regissøren Ernst Wilhelm Wenders, mest kjent som Wim Wenders, i samarbeid med Juliano Ribeiro Salgado.

Wenders (født 1945) har en lagd en rekke filmer, så vel dokumentarer som spillefilmer. For dokumentarfilmene Buena Vista Social Club (1999) og Pina (2011) oppnådde han Oscar-nominasjoner.  Det samme gjorde han med Jordens salt (2014), som også har vunnet flere filmpriser, blant annet spesialprisen Un Certain Regard under Cannes-festivalen 2014 og publikumsprisen under Tromsø internasjonale filmfestival 2015. I 2015 kom Wenders med spillefilmen Every Thing Will Be Fine, et 3D-prosjekt med manus skrevet av norske Bjørn Olaf Johannessen.

Juliano Ribeiro Salgado (født 1976) har bakgrunn som regissør og forfatter. Han er sønn av fotografen Sebastião Salgado.
Om dokumentarfilm
En dokumentarfilm handler om virkelige hendelser hvor personer opptrer som seg selv. Dette i motsetning til en spillefilm som bygger på et kunstnerisk utformet manus hvor handlingen framstilles av skuespillere. Selv om en dokumentarfilm er sterkere knyttet til virkeligheten enn en spillefilm, ligger det også kunstneriske valg bak dokumentarfilmer. Virkelighetsbildet i en dokumentarfilm er et produkt av filmskaperens valg av innhold og virkemidler. Den britiske filmprodusenten John Grierson definerte i 1920-årene dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten». Definisjonen fanger opp de sider ved dokumentarfilmen som er nevnt ovenfor.

Når man skal lage et portrett av et menneske gjennom en dokumentarfilm, slik som i Jordens salt, er det viktig å velge ut handlingselement som gir et troverdig og helhetlig bilde av personen. Siden hovedpersonen i Jordens salt er en kjent fotograf er det naturlig å gi bildene hans en sentral plass i filmen.

Typer av dokumentarfilm
Den amerikanske filmteoretikeren og kritikeren Bill Nichols deler dokumentarfilmer inn i fem tradisjoner eller kategorier (typer): Den forklarende filmen, den observerende filmen, den interaktive filmen, den refleksive filmen og den performative filmen.

Den forklarende filmen kjennetegnes ifølge Nichols av en allvitende fortellerstemme som beskriver og forklarer bildene. Den observerende filmen lar derimot bildene tale for seg selv, med kameraet som en slags flue på veggen. I den interaktive filmen er filmskaperen selv til stede i filmen og styrer mye av handlingen gjennom intervjuer. En annen måte å gjøre det på er å la intervjuobjektene svare på spørsmål som er stilt i forkant. Da holder filmskaperen seg selv utenfor filmen, men handlingen er likevel styrt av spørsmålene hans. Den refleksive filmen kjennetegnes av at publikum blir minnet på at de følger et filmopptak. Filmen inneholder da bilder fra selve opptaksprosessen, slik at publikum blir orientert om utfordringene filmskaperne har stått overfor.  Den performative filmen legger vekt på å gi publikum en filmatisk og følelsesmessig opplevelse. Virkemidlene kan ofte være symbolske og poetiske. Fakta og fiksjon kan også gli over i hverandre for å få fram tematiske poeng.

Bill Nichols mener dokumentarfilmer kan inneholde kjennetegn fra flere av typene som er nevnt ovenfor, men ofte vil kjennetegn fra én av typene være mer fremtredende enn andre.

Dramaturgi
Med dramaturgi menes handlingsoppbygning. Begrepet dramaturgi forbindes ofte med spillefilmer, spesielt den såkalte Hollywood-modellen som vi finner i spillefilmer rettet mot et stort publikum. I Hollywood-modellen består handlingen av en innledning, en hoveddel og en avslutning. Innledningen starter med et interessevekkende anslag. Deretter presenteres sentrale karakterer og deres miljø. I hoveddelen følger vi en eller flere konflikter som bygger seg opp mot et vendepunkt og et klimaks (spenningstopp), før harmonien gjenopprettes i avslutningen slik at vi får en «happy ending».

I dokumentarfilmer kan man ikke dikte opp en handling tilpasset en dramaturgisk modell. Men regissører av dokumentarfilmer bruker også en form for dramaturgi. Det er viktig for å vinne publikums interesse og for å tydeliggjøre viktige sider ved handlingen. Ofte begynner dokumentarfilmer med et interessevekkende anslag og en innledende presentasjon av personer og miljø.  I resten av handlingen kan visse hendelser være framhevet som vendepunkt eller høydepunkt fram mot avslutningen av historien.
Jordens salt - dramaturgi
Innledning
Jordens salt starter med en fortellerstemme som sier at filmen skal handle om en fotograf. Vi får vite at ordet fotograf kommer fra gresk og betyr en som skriver eller tegner med lys. Deretter tones et av Salgados mest kjente bilder inn. Det har et ultratotalt utsnitt og er i sort-hvitt. Vi ser titusener av mennesker som arbeider for hånd i en stor fjellkløft. Det viser seg å være en gullgruve. Det første bildet etterfølges av nye bilder med ulike bildeutsnitt. Noen bringer oss tett på menneskene og viser bevegelse, muskler i spenn og søkende ansiktsuttrykk. Fortellerstemmen kommenterer bildene, og vi skjønner at det er stemmen til Salgado. Han synes motivet minner ham om byggingen av pyramider og andre gigantiske byggverk i oldtiden. Et nærbilde av Salgado kommer gradvis til syne i selve hovedbildet. Han sier menneskene på bildet kan minne om slaver, men understreker at de ikke er slaver i fysisk forstand, men slaver av drømmen om rikdom: «Den som først er kommet i kontakt med gull, kan aldri forlate det.»  Menneskene på bildet har ulik sosial bakgrunn, men drives alle håpet om å få med seg litt gull hjem. Denne åpningen av filmen fungerer som et anslag. Vi skjønner at filmen skal handle om en observerende og dyktig fotograf. En fotograf som er opptatt av mennesker og deres livsvilkår.

Vi hører så en ny fortellerstemme som kommenterer bildene og sier han ble nysgjerrig på hvem fotografen var etter å ha sett bildene første gang. Stemmen tilhører Wim Wenders, den ene av filmens regissører. Handlingen ledes på denne måten over i en presentasjonsdel hvor vi blir nærmere kjent med fotografen. Vi ser Salgado i et ultratotalt bildeutsnitt (oversiktsbilde) hvor han sitter og ser ut over et vakkert fjellandskap. Tittelen Jordens salt kommer til syne i bildet. Det var i dette landskapet Salgado fikk sin første inspirasjon til å bli fotograf. Han sier blant annet: «Bak ethvert fjell befinner det seg en historie.» Dette utsagnet understreker nysgjerrigheten hans på mennesker og samfunn. Han forteller videre om det å fotografere: «Hvis man samler flere fotografer på samme sted, vil de alle ta ulike bilder fordi de kommer fra ulike steder.» Med dette mener han at et menneskes bakgrunn former hva man ser og hvilke valg man gjør som fotograf.

Vi føres deretter over fjellene i et fly sammen med Salgado. Flyreisen symboliserer at filmen skal være en reise gjennom livet hans. I det vi lander, glir filmen for første gang over i farger. Salgado besøker en landsby i fjellene, og vi ser hvordan han arbeider som fotograf blant menneskene der. Han glir naturlig inn blant innbyggerne, vinner tillit og kommer tett på motivene.

Hoveddel
Neste sekvens fører over i filmens hoveddel og tar oss med til stedet Salgado vokste opp. Vi får dessuten se bilder fra opptakene av dokumentarfilmen og av de to regissørene. De forteller at det ikke er lett å gjøre filmopptak av en fotograf som selv kan svare tilbake gjennom kameraet sitt. Gjennom fortellerstemmen til Wim Wenders får vi vite at Salgado forlot  hjemstedet sitt i 15-årsalderen og flyttet til provinshovedstaden hvor han begynte å studere  økonomi. Handlingen videre er i hovedsak kronologisk fortalt. I byen møter han en kvinne, Lélia, som han gifter seg med. I 1969 flytter ekteparet Salgado til Paris. En dag kommer Lélia hjem med et fotoapparat til Sebastião. Det blir et vendepunkt i livet hans.

Neste steg for familien Salgado er flytting til London hvor Sebastião får jobb i Verdensbanken. Jobben fører ham rundt om i verden, og han tar hele tiden bilder. En dag blir ekteparet enige om at Sebastião skal bruke tiden fullt og helt til å fotografere. Det betyr at han forlater en godt betalt jobb for å starte på bar bakke som fotograf. Han tar mange forskjellige oppdrag før han finner ut hva han skal satse på. I denne perioden får han og Lélia også sønnen Juliano, den ene av regissørene bak denne dokumentarfilmen.

Sebastião legger ut på en reportasjereise til Brasils naboland. Det er i møtet med mennesker i de søramerikanske fjellene at rollen hans som en observatør med kameraet begynner å ta form. Filmen viser en rekke av Salgados bilder hvor motivene er mennesker under ulike livsvilkår. Bildene viser også hvordan han utvikler seg som fotograf. Ifølge Salgado ligger kraften i et portrettbilde i å fange et øyeblikk i et menneskes liv. Han understreker at et godt portrettbilde ikke bare er fotografens fortjeneste. Det er også nødvendig at objektet byr på seg selv.

Salgados reiser gjør at han er lite til stede i sønnen Julianos liv. Julianos prosjekt er derfor ikke bare å lage en film om faren, han ønsker at filmprosessen skal gjøre dem bedre kjent. En egen sekvens i filmen handler om hvordan far og sønn samarbeider om å fotografere sjøløver i et truet arktisk område. Juliano oppsøker også bestefaren sin, som forteller historier om Julianos` far og miljøet han vokste opp i. Vi får vite at familiens farm, som en gang hadde grønn og frodig vegetasjon, er i ferd med å bli ødelagt av tørke. Denne scenen peker framover mot et viktig prosjekt senere i Sebastião og Lélias liv.

Salgado har mange prosjekt som fotograf.  I 1980-årene er han i Afrika på oppdrag for Leger uten grenser, i et prosjekt kalt «Sahel». I neste prosjekt, «Workers», fotograferer han arbeidere rundt om på jorden, mens prosjektet «Exodus» handler om mennesker på flukt. Det siste oppdraget fører ham tett på menneskeskjebner i kriger og borgerkriger (Gulf-krigen, Jugoslavia og Rwanda). Inntrykkene fra disse opplevelsene vises gjennom en rekke sterke bilder. Filmen får nå et mørkere preg. Det symboliserer Salgodas utvikling. Han finner det stadig vanskeligere å være fotograf i møtet med så mye lidelse, og er nær ved å legge kameraet bort for godt.

Avslutning
Et nytt vendepunkt i Salgados liv inntreffer når han tar med familien og flytter tilbake til Brasil for å ta over foreldrenes farm. Sammen med Lélia starter han prosjektet «Instituto Terra» for gjenplanting av trær og annen vegetasjon som er blitt borte på grunn av tørke. Gradvis lykkes de med å gjenskape den gamle vegetasjonen på stedet. Det fører Salgado over i en ny fase som fotograf. Gjennom prosjektet «Genesis» vil han vise mennesker hvor viktig det er å ta vare på kloden. Filmen avsluttes med en tekst på et av Salgados vakre naturbilder. Teksten forteller at Salgados farm er blitt en nasjonalpark og en inspirasjon for liknende prosjekter andre steder. Vi oppfordres til å ta vare på naturen.
Jordens salt - sentrale personer
Filmens hovedperson er fotografen Sebastião Salgado. Det er han filmen handler om og som vi følger gjennom liv og karriere. To andre personer har en sentral plass i filmen fordi de kaster lys over Salgados utvikling. Den ene er kona Lélia, den andre er sønnen Juliano.

Lélia er den som bringer det første fotoapparatet inn i Sebastiãos liv. Det er også hun som senere får ideen til gjenplantingsprosjektet på familiefarmen hans. Dette prosjektet fører igjen Salgados karriere som fotograf i en ny retning. Hun og Sebastião får to sønner, men det synes klart at Sebastião er lite til stede i livet deres. Det er Lélia som tar det familiære ansvaret og er der for barna, samtidig som hun på ulike måter hjelper Sebastião med karrieren.

Vi får vite at Juliano som barn ser enormt opp til faren, en far som stadig er på reisefot. Filmprosjektet viser at Juliano har behov for å bli bedre kjent med faren. Møtene mellom dem i filmen virker likevel ikke spesielt nære og personlige. Sebastião snakker først og fremst om det å være fotograf.

Julianos bror, Rodrigo, fødes med Downs syndrom. Familien er i utgangspunktet fortvilet fordi han ikke vil kunne kommunisere, ta utdanning og leve livet på samme måte som dem selv. Vi blir ikke kjent med Rodrigo, men får vite at familien føler det lettere etter hvert som han utvikler sin egen måte å kommunisere på.

Jordens salt - filmatiske virkemidler
I filmen er det brukt mange av Sebastião Salgados bilder. Det er naturlig siden filmen handler om livet hans som fotograf. Mange av bildene er i store utsnitt som viser mennesker og miljøer. Det skyldes at fotografen er opptatt av mennesker og det som er rundt dem, deres livsvilkår. Også måten dokumentarfilmen er lagd på er påvirket av Salgados bilder. Opptakene viser likhetstrekk med bildene hans i valg av utsnitt, komposisjon og lys.

Dokumentaropptakene veksler mellom sort-hvitt og farger. Wim Wenders har valgt sort-hvitt som står i stil med Salgados bilder, mens Juliano bruker farger. Vi får ikke vite hva som styrer valget mellom sort-hvitt og farger. Til en viss grad bidrar vekslingen til å skille mellom det som handler om fotografen Salgado, og det som handler om hans øvrige liv.

Musikken virker etnisk inspirert og forsterker inntrykket av at mennesker, miljøer og livsvilkår har vært viktige motiver for fotografen Salgado. Filmens tittel, Jordens salt, er hentet fra et bibelsitat hvor Jesus sammenlikner disiplene med salt. Salt er opp gjennom historien blitt brukt til å konservere, det vil si ta vare på og hindre forråtnelse.

Jordens salt - tema og budskap
Filmen er først og fremst et portrett av en fotograf, lagd av to personer som på ulike måter beundrer ham. Den ene regissøren, Wim Wenders, er opptatt av fotografen Sebastião Salgado, mens den andre regissøren, Juliano Salgado, er opptatt av Sebastião Salgado som både fotograf og far. Filmen handler imidlertid ikke så mye av om fotografering i seg selv, annet enn at vi ser hvordan Salgado jobber, får vite litt om hva han mener er viktig og ser bildene hans.  Regissørene legger ikke opp til noen diskusjon om fotografiske valg.

I Salgados bilder er mennesker, miljøer og natur gjennomgående motiv. På den måten blir spørsmålet om mennesker og deres livsvilkår et tema i filmen. Budskapet synes også klart: Det gjelder å ta vare på naturen, på menneskene og på kloden.
Oppgaver til filmen
Bruk filmstudiearket, og dine egne inntrykk fra filmen, til å svare på oppgavene:

  1. Hva menes med en dokumentarfilm? Hva skiller en dokumentarfilm fra en spillefilm?
  2. Les om de ulike typene av dokumentarfilm. Diskuter hvilke av dem Jordens salt har mest til felles med.
  3. Hva menes med dramaturgi? Hvordan skiller dramaturgien i en dokumentarfilm seg fra dramaturgien i en spillefilm?
  4. Hvordan begynner filmen? Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å begynne filmen på denne måten?
  5. I presentasjonen møter vi Salgado mens han ser ut over et fjellandskap. Hva kan være grunnen til at presentasjonen lagt til dette stedet?
  6. Hva betyr ordet fotograf?
  7. Hva synes å være Salgados egenskaper som fotograf?
  8. Hvilke hendelser utgjør viktige vendepunkt i Salgados karriere som fotograf?
  9. Hvilke av Salgados prosjekt er nevnt i filmen? Hva gikk prosjektene ut på?
  10. Hvilken betydning synes kona Lélia å ha for Salgados karriere?
  11. Hvilket inntrykk gir filmen av forholdet mellom Sebastião Salgado og sønnen Juliano?
  12. Hvordan bærer dokumentarfilmopptakene preg av inspirasjon fra Salgados bilder? Hvordan støtter musikken opp under bildene?
  13.  Hva ligger i tittelen Jordens salt? Hvorfor tror du filmskaperne har valgt denne tittelen?
  14. Hvilke temaer tas opp i filmen? Hvilket budskap formidler den?
Oppgaver til videre arbeid
Bruk filmen og filmstudiearket som utgangspunkt til å jobbe videre med de fagrelaterte oppgavene. De er alle lagd med utgangspunkt i relevante kompetansemål fra fagenes læreplaner.

Norsk og mediefag


  1. Hva kjennetegner bildene til Sebastião Salgado?
  2. Hva mener han med at et godt portrettbilde ikke bare er fotografens fortjeneste?
  3. Lenkene under viser vei til en læringsressurs hvor du finner gode råd om fotografering. Hvilke 10 råd er gitt? http://ndla.no/nb/node/66957?fag=52222&meny=215501
  4. Lag et punktvis oppsett over dramaturgien i Jordens salt. I hvilken grad har dramaturgien likhet med dramaturgi du kjenner fra spillefilmer?
  5. Hva ligger i definisjonen av dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»?
  6. I læreboka Mediemøter 1 (Aschehoug, 2006) står det følgende om forholdet mellom skrift og bilder: «Nettopp fordi bilde og skrift er grunnleggende forskjellig, fungerer de også så godt sammen» (Mediemøter 1, side 62). Diskuter hva som ligger i dette.
  7. Skriv en tekst med tittelen: «Kan bilder forandre verden?» Bruk eksempler fra Salgados bilder eller andre bilder du kjenner til.
Samfunnsfag

  1. Diskuter hvilken betydning fotografer har i områder med katastrofer, kriger og andre konflikter.
  2. Hvilke kritiske perspektiv bør vi ha på bilder som dokumentasjon på hendelser og levemåter?
  3. Undersøk hvor mange journalister og fotografer som er blitt drept i verden de siste årene. Hvilken utvikling viser tallene? I hvilke områder er man mest utsatt?
Du finner informasjon til oppgaven ved for eksempel å søke på Unescos nettsider.

Historie

  1. Les i filmstudiearket om dramaturgien til Jordens salt. Hvilke kriger og borgerkriger har Sebastião Salgado dekket som fotograf? Velg en av hendelsene og undersøk hva den dreide seg om.  Hvorfor var det viktig å dokumentere disse hendelsene?
  2. Lag et foredrag med tittelen: «Bildene som forandret verden.»
    Bruk eksempler fra ulike tidsperioder og drøft betydningen av bildene.
Religion/RLE/filosofi

  1. Les bibelteksten Matteus 5.13 og undersøk i hvilken sammenheng Jesus brukte ordene «jordens salt»: Hvor talte han og hva mente han med disse ordene?
  2. Les i filmstudiearket om dramaturgi til Jordens salt: Hva mener Salgado med at menneskene på bildet i anslaget minner om slaver? Hva er de slaver av?  Finner du liknende eksempler fra vår egen kultur?
Naturfag/geografi

  1. Hva slags prosjekt starter Lélia og Sebastião Salgado for å redde Salgado-familiens farm fra miljøødeleggelse?
  2. Undersøk hva som fører til forørkning, og hva som kan gjøres for å motvirke det.
_______________________________________________________________________________________________

Om forfatteren av filmstudiearket:

Trond Heum (f. 1965) er utdannet cand.philol. med historie (hovedfag), medievitenskap, nordisk og statsvitenskap. Han har skrevet lærebøker i historie, film og mediefag, og filmstudieark for Film & Kino. Heum er til daglig lektor og fagutvikler ved Sandefjord videregående skole. Han har også undervist høgskolestudenter i historie og mediekunnskap.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Naturfag , RLE-faget , Historie , Samfunnsfag , Mediefag , Norsk
Tema:Kunst, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Historie, Kulturmøter/-konflikter, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn, Miljøvern og naturvitenskap
 

Fakta

Originaltittel:The Salt of the Earth
Regi:Juliano Ribeiro Salgado, Wim Wenders
Roller:Sebastiao Salgado, Lelia Wanick Salgado, Juliano Ribeiro Salgado, Sebastiao Ribeiro Salgado, Hugo Barbier, Regis Muller, Jacques Barthelemy, Wim Wenders, Juliano Ribeiro Salgado
Manus:David Rosier, Juliano Ribeiro Salgado, Wim Wenders
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Frankrike
Språk:Portugisisk
Produksjonsselskap:Le Pacte, Decia Films, Amazonas Images, Solares Delle Arti, Vagalume Filmes, Moondog
Musikk:Laurent Petitgand
Lengde:1 t. 50 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2014
Aldersgrense:12 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe