Filmweb
 
 

The West Wing: politikk, fiksjon og virkelighet

 

Piloten: Seriens visuelle stil

Scenens ”walk and talk” ble raskt seriens visuelle signatur. Den utgjøres av kombinasjonen av manusforfatter Aaron Sorkins smarte og morsomme dialog fylt av referanser som peprer seerne med informasjon mens regissør Thomas Schlamme etablerte seriens visuelle stil hvor disse dialogene fyres av mens karakterene vandrer nedover korridorer, inn og ut av dører, kryssende et mylder av medarbeidere i Det hvite hus. Scenene ligner mer på koreografert dans enn et møte på jobben.

Som vi ser i Leos vandring her, når han forlater samtalen med Josh og – enda vandrende – fortsetter en samtale med Margareth, kombinerer ofte disse ”walk and talks” flere samtaler med karakterer som kommer inn og forsvinner ut av samtalen, et trekk som senere ble perfeksjonert i serien. Satireshowet Mad tv fanger stilen (samt seriens bruk av musikk) bra i denne parodien på West Wings pilot:



Josh og Leos vandring avdekker også det fysiske universet i serien, gjennom lange korridorer, offisielle rom som The Rosevelt Room og et tomt Oval Office, til de travle, overfylte kontormiljøene som er fylt av papirhauger og folk på telefonen. Vekslingen mellom tomme offisielle rom og det travle kontormiljøet etablerer seriens betoning på ’back stage’ perspektivet, den vil fortelle oss at handlingen i en 40 minutters episode summerer bakgrunnen for det vi vanligvis ser som et sitat på en setning i avisa, eller en 2 minutters tale fra presidenten.

Denne serien handler ikke om presidentskapet som seremoni eller snorklipping, det handler om alt arbeidet i kulissene (opprinnelig var det tenkt at presidenten bare skulle dukke opp i ca. hver fjerde episode).

Staben møtes deretter på Leos kontor for en diskusjon av dagens (episodens) saker. Presidenten er ikke på kontoret, det er staben som har ansvar for å forberede hans beslutninger og ta de løpende nødvendige avgjørelser. Den amerikanske tittelen West Wing understreker dette (Vestfløyen i Det hvite hus er der presidentens stab holder til) – et poeng som forsvant i den norske oversettelsen: Presidenten.

Lysbruk
Leos kontor er, i kontrast til de offisielle rommene, lyssatt dunkelt og skyggene kaster et dramatisk lys over medarbeidernes samtaler. De mørke kontorene kan ses som en kontrast til seriens opplyste ’walks and talks’ hvor det skjer mye kommunikasjon og informasjonsutveksling, mens kontoret typisk er rom for å trekke seg tilbake, for ettertanke eller for samtaler på tomannshånd.

For eksempel: Når Josh etter stabsmøtet setter seg på kontoret for å spille tapen med gårsdagens debatt ser det ut som om han setter seg i en skriftestol. Han spiller av debatten og sitt eget overtramp (Hvor han opphisset sier til Mary Marsh: ”The God you pray to is too busy being indicted for tax fraud”) om og om igjen, som en slags bekjennelse. I halvmørket kaster de halvt stengte persiennene skygger over hans plagede ansikt og gir scenen et nesten film noir aktig preg. Dette forteller oss at på tross av all hans kjappe humor er Josh dypt berørt av saken.

Josh sin selvpining blir avbrutt av Donna, hans assistent, som bekymret kommer med en kopp kaffe – og dette gir opphav til en av de kjente scenene hvor Josh kjærlig latterliggjør sin assistent i en dialog som samtidig ruller ut seriens backstory. – Hvor lenge har du vært min assistent, sier Josh, for å understreke at dette er den første gangen noen sinne Donna har hentet ham kaffe. Hennes svar er en effektiv måte å tidsplassere historien: Bartlet er midt inne i sitt andre år som president.

Eksposisjon
Å fortelle bakhistorie eller forhistorie på denne måten kalles eksposisjon, slik vi har sett at de fem første minuttene gir oss karakterinformasjon om hovedpersonene har serien ofte bruk for å raskt sette oss inn i de reelle eller fiktive konfliktene som behandles. Donna har ofte denne funksjonen i West Wing, hvilket er hendig for seere som ikke kjenner til politiske begrep eller historiske konflikter. – Hvorfor? sier Donna, og lar Josh belære henne uten at vi føler at vi blir belært. Ikke sjelden er det kvinner som får lov til å fylle denne funksjonen, i piloten er det også de to fnisende studentene på kafe som forteller oss at Josh og Mandy har hatt et forhold.

I tillegg har West Wing - en typisk ”kvalitets”-serie som retter seg mot velutdannede, liberale seere - mange lag med referanser som apellerer til vårt ønske om å føle oss smarte. Når Toby kaller de 2000 kubanerne på flåter for ”The Pinta, the Nina, the Get me the hell out of here!”, er ikke det bare en referanse til Columbus’ første ekspedisjon (Hans tre skip het Pinta, Nina og Santa Maria) – det er også en referanse til at USA er et land bygget av flyktninger og folk som søkte et bedre liv. Slik får vi indikasjoner på at Toby er politisk liberal og sympatiser med flyktningene – i kontrast til hans kalde pragmatime når saken diskuteres.

Toby presser Josh til et forsonende møte de kristne fundamentalistene, og alvoret i saken understrekes av den subjektive musikkbruken og kameraet som zoomer inn på Josh sitt ansikt før han aksepterer å unnskylde til Mary Marsh (Tidskode 13:30).

De to hovedhistoriene i episoden: Josh sin konflikt med de kristne fundamentalistene og de kubanske flyktningene får sin løsning i løpet av episoden. President Bartlet bryter, som vi skal se, inn i det oppklarende møtet med de kristne fundamentalistene og oppsummerer historien om de kubanske flyktningene, hvorav 137 har landet i Miami og søker politisk asyl i USA.

I mellomtiden introduseres to nye historier som skal bli langvarige. Joshs ex-kjæreste Mandy sveiper inn for å drive valgkamp for senator Russel, et oppdrag hun raskt mister – hvilket fører til at hun ansettes i Bartlet adminstrasjonen. Sam oppdager dessuten at Laurie er en call girl og kommer til å nevne dette for Leos datter før han finner ut hvem hun er. I tillegg er naturligvis ’kaffe-scenen’ mellom Josh og Donna bare starten på en syv sesonger lang flørt som ikke ender i et kyss før i episoden ”The Cold” (S07EP13).
 

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.

Innhold

Forside

Hvorfor amerikansk tv-drama?

Om studieopplegget

Analysér en selvvalgt tv-serie

Tv-historie

Såpeopera

"Kvalitets-tv"

Amerikansk kanalsystem

Tv-seriene fra 00-tallets USA

Grey's Anatomy

The West Wing

The Sopranos

True Blood

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe