Filmweb
 
 

The Sopranos: mafiamenn i krise

 

Maskulinitet i krise

Sopranos er i all hovedsak fortalt fra Tonys perspektiv, hvor vi inviteres til å sympatisere med den sjarmerende gangsteren som sliter med den samme midtlivskrisa som mange menn: Å finne mening i en verden hvor reglene har endret seg, å måtte konfrontere sine egne følelser om valgene han har tatt i livet og hvor fortapt han er i en moderne verden.

Tonys åpenbare dobbeltmoral er komisk og hans kamp er rørende, helt til seriens voldsomme scener minner oss om den brutale virkeligheten: Tony Soprano er en hensynsløs og brutal volds- og drapsmann. Seriens pendling mellom terapisesjoner og voldsomme gjengdrap er sentral for serien og nødvendig for å minne oss om Tonys egen konflikt og for å ikke minimere konsekvensene av hans yrke. Selv om voldsinnslagene ofte er humoristisk skildret, som i piloten, er volden som virkemiddel dypt moralsk i Sopranos.

Tonys voldsomhet ovenfor fiender, som han rydder av veien, sine egne menn, som han i flere tilfeller dreper i skjul og kvinner, som han nøyer seg med å banke opp – står i sterk kontrast til hans kjærlighet til dyr. Han får panikkangst av andefamilien som flyr sin vei, han dreper Ralph etter ildebrannen som drepte hesten deres og han blir rasende når Christopher sitter i hjel Adrianas hund når han er dopa.

Whatever happened to Gary Cooper?
”Outside it might be the 1990s but in here it’s 1954!” roper Tony til datteren når hun snakker om sex ved middagsbordet. Tony er rasist og homofob og gjør ingenting for å skjule det. Tony Soprano lever i 1954 og er ute av takt med resten av verden.

Opphisset lekser Tony opp for Dr. Melfi under en terapisesjon i pilotepisoden:

Let me tell you something
Nowadays, everybody’s gotta go to shrinks and counselors
And go on “Sally Jessy Raphael” and talk about their problems
Whatever happened to Gary Cooper?
The strong, silent type?
That was an American
He wasn’t in touch with his feelings
He just did what he had to do
They didn’t realize once they got Gary Cooper in touch with his feelings
They wouldn’t be able to shut him up!
And then it’s dysfunction this and dysfunction that!

AND DYSFUNCTION VA FANGOOL!

[Dr. Melfi, åpenbart skremt av følelsesutbruddet: You have strong feelings about this]

tony_soprano 

Reglene i denne verden er knyttet til mannens rolle. Slik Tony beskriver maskulinitet handler det om å tåle, tie og handle. Dette er en kode Tony lever etter, men hva får han tilbake? Barna er bortskjemte, nevøen Christopher (”forretningens” fremtid) vil heller skrive filmmanus enn forretninger. Tony gjør sitt beste, men kroppen hans streiker med panikkangst, og her sitter han og tvinges til å sitte og snakke om følelsene sine med en kvinne som ikke vil forholde seg til ham som mann (ha sex med ham).

Kvinnerollene i mafiauniverset
Som Tonys søster, feministen Janice, syrlig kommenterer: Kvinnene i Sopranos-universet betraktes enten som hore eller madonna. Den sterke rollen Livia Soprano, Tonys mor, spiller gir oss et hint om at kvinner ikke er hjelpeløse i den tradisjonelle mafiakulturen - og mennenes koner har førsteplassen blant alle gangsternes kvinner. Kontrasten er sterk til stripperne på BadaBing, og ingen av Tonys menn reagerer en gang når Ralph dreper danseren Tracee, som er gravid med hans barn, i et raserianfall.

I tradisjonelle mafiafortellinger har kvinnene ingen sentral rolle, selv om karakterene deres kan sies å inneha de mest interessante posisjonene. Mennene er enten innenfor eller utenfor mafiaen – er de utenfor er de oftest politifolk eller ’sivilie’, altså på den andre siden eller utenfor spillet. Gråsonene mellom disse tilstandene inneholder veldig få karakterer – kanskje en korrupt politimann, en tyster (som dør for sin manglende respekt for disse grensene).

For de kvinnelige karakterene fins det imidlertid bare gråsone. De er ikke med i mafiaen som sådan, de er giftet inn i den. De nyter godt av dens fordeler og slipper direkte kontakt med blod og vold, om de bare lukker øyne, øre og munn.

thesopranos1 

Serien bruker tid på fortellingen om kvinnene og spesielt om disse dilemmaene, som karakteren Carmela. Hun bruker sin dårlige samvittighet over mafialivet som en billig accesoir når hun angrer i samtaler med presten eller psykologen, men Carmela er godt kjent med villkårene for Tonys inntekter og når det kommer til stykket er hun ikke villig til å ofre sine verdslige goder for å leve rett.

Hva mer er, hun utøver selv Tonys makt når det passer henne. Når Meadow skal søke seg inn på college presser Carmela søsteren til nabokvinnen til å skrive et anbefalingsbrev, med klare hentydninger til Tonys press. Og læreren Carmela dater når hun og Tony er separert slår opp med henne fordi han syns hun bruker ham. Carmela forstår ingenting. Mafiaens metoder er en så integrert del av hennes liv at hun ikke ser at hun og Tony er like gode.

Maskulinitet og seksualitet
Det er ikke bare Tonys maskulinitet som er truet i serien. Også de gode, gamle gutta sliter. Uncle Junior blir utledd i første sesongen fordi hans langvarige elskerinne avslørte på frisørsalongen at han er spesielt god på oralsex. Å utføre oralsex ser gangsterne på som en underdaning, altså kvinnelig, handling, og Uncle Jr. unngår bare å bli mobbet fordi han til gjengjeld har fått kjennskap til Tonys pinlige, ”feminine” hemmelighet: at han går til psykolog.

Johnny Sack gråter i bryllupet til datteren, da FBI kommer for å hente ham (han har en kort permisjon fra fengselet). Sjokkert utbryter både Tonys folk og Johnnys eget crew at de mistet respekten for ham. Og selvfølgelig: homofile Vito må ikke bare dø for sin legning, han skjendes med en biljardkø. Som Tony forklarer til Dr. Melfi: homofili i fengselet er akseptert, fordi det ikke er kvinner til stede, men det er stor forskjell på å være den som penetrerer og den som blir penetrert. Machomyten går ut på å for all del ikke være kvinne.

Vårt identifikasjonspunkt i terapisesjonene, Dr. Melfi, er også tiltrukket av Tony - det ikke bare er mennene som lengter etter enklere tider. Hun tiltrekkes åpenbart av hans beskytterinstinkt og av hans stolthet av deres felles italienske opphav, og anklager kjæresten og ex-mannen Richard for å skjemmes over å være italiensk med hans politisk korrekte engasjement for å nedbryte italiensk-amerikanske sterotypier.

Tony har seksuelle fantasier om Melfi, flørter åpenlyst og ber henne på en date i en av de mange periodene hvor han ikke er hennes pasient. Selv om Dr. Melfi også har seksuelle drømmer om Tony og åpent diskuterer sin tiltrekning og avsky med sin egen terapeut, beholder Dr. Melfi alltid avstanden til Tony.

Vi mistenker at dette ikke bare skyldes hennes profesjonalitet. For eksempel når Melfi voldtas unngår hun å fortelle dette til Tony. Da politiet henlegger saken og hun ved en tilfeldighet finner ut hvem gjerningsmannen er, har Dr. Melfi sterke hevnfantasier i drømme, med Tony representert som en hund som angriper voldtektsmannen. Hun unnlater imidlertid å fortelle Tony noe av dette, og vi forstår umiddelbart hennes betekninger. Tonys selvsikre vesen og selvfølgelige forhold til kroppslig nytelse og hevn er tiltrekkende som en fantasi, men ønsker vi å slippe dyret løs?
 

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.

Innhold

Forside

Hvorfor amerikansk tv-drama?

Om studieopplegget

Analysér en selvvalgt tv-serie

Tv-historie

Såpeopera

"Kvalitets-tv"

Amerikansk kanalsystem

Tv-seriene fra 00-tallets USA

Grey's Anatomy

The West Wing

The Sopranos

True Blood

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe