Filmweb
 
 

True Blood, blodig fantasi

 

Vampyren som symbol

Vampyrfortellinger bygger på myter som har opphav fra mange ulike kulturer, med røtter helt tilbake i antikkens forestillinger om nattens demoniske vesener som drikker menneskeblod. De moderne vampyrmytene bygger i all hovedsak på den øst-Europeiske myten, med utgangspunkt i Bram Stokers Dracula (1897), en bok som har blitt filmatisert og sitert flerfoldige ganger.

Mange kulturkritikere har knyttet vampyren som symbol til fremveksten av modernitet, marxisme, konsumkultur og psykoterapi, tendeser som sammenfaller med århundreskiftet hvor Bram Stokers bok kom ut. I en tid hvor mennesket i økende grad frigjør seg fra religion og samfunn blir vampyren et symbol på evige kamper mellom det gode og det onde. Men der vampyren starter som inkarnasjonen av djevelen, det onde, ofte som en demon som tar bo i uskyldige sjeler, utvikles 1970- og 80-tallets vampyrer seg til en mer menneskelige karakterer, en ofte sjarmerende og attråverdige forførere som lever et vanlig liv parallelt med mennesker.

True Blood bygger videre på de vanlige vampyrmytene, vampyrer tåler ikke sølv, sol, kan ikke gå inn i hus uten en invitasjon – og forholder seg ironisk til disse, Sookie gjør for eksempel narr av at Bill har et ’hillbilly’ navn og sier at hun ville forventet at han het Antoine, Basil eller Langford, typiske New Orleans fransk-klingende navn med assosiasjon til overklasse og vampyrenes dekadente vesen, med klar referanse til Interview with a Vampire.

Moderne vampyrer
Vampyren i moderne skikkelse blir mer nyansert, alt ifra ny-omvendte, rå beist som ikke kan kontrollere sin nyvunne styrke til beleste overklassevesener som elsker, angrer, har moralske kvaler og velger å bli ’vegetarianere’ (kun drikke dyreblod). Vampyrene velger selv om de vil slakte og fråtse i menneskeblod eller forvandle spesielle utvalgte til udødelige følgesvenner med et livslangt bånd til sin skaper. Bittet er heller ikke lenger ensbetydende med død eller forvandling, det etablerer snarere et sosialt og emosjonelt bånd mellom vampyr og menneske, som når Eric etablerer et bånd til Sookie når uforvarende drikker hans blod.

I 1800-talls litteraturen var vampyrens bitt en metafor for samleie, penetrasjon og seksuell ekstase, hvilket vi gjenfinner i de tidlige vampyrfilmene, som Nosferatu (Murnau 1922):

nosferatu 

Blodtørst som livsstilsvalg
Selv om det erotiske potensialet i å ikke kunne fullbyrde et samleie er sentralt i flere av de moderne vampyrfortellingene (som Twilight) har True Blood tatt den helt ut den andre veien. Her er det å drikke blod en seksuell handling, et uttrykk for begjær og tilhørighet. Dette gjelder ikke bare for fangbangers og prostituerte, men også for vår heltinne, Sookie, som er jomfru før hun møter Bill (at hun har direkte tilgang til menns hjerner når hun tar på dem gjør dating umulig, sier hun selv). Bill og Sookie har ofte sex og han drikker ikke bare hennes blod, hun drikker også hans.

Menneskene i fortellingene er dermed ikke lenger hjelpeløse offer, men alt ifra ren næring for sultne vampyrer, til heroiske vampyrbekjempere, naive groupies og selvvalgte "omvente". Å bli vampyr er ikke lenger forbundet med fortapelse, det er snarere et livsstilsvalg, en legning. Også mennesker må forholde seg til vampyrenes dilemma: er evig liv en fordel eller en ulempe, og veie fordelene ved å gå over til den andre siden.

Vampyren er altså ikke en absolutt størrelse men en relativ, en moralsk skala mennesker må forholde seg til og som også påvirker deres egen identitet. - What are you? spør Bill Sookie om og om igjen. Selv menneskets identitet er usikkert i True Blood, og når vampyrene har blitt helt ufarlige er det mer et livsstilsvalg enn et moralsk spørsmål å krysse grensen over til den andre siden.
 

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.

Innhold

Forside

Hvorfor amerikansk tv-drama?

Om studieopplegget

Analysér en selvvalgt tv-serie

Tv-historie

Såpeopera

"Kvalitets-tv"

Amerikansk kanalsystem

Tv-seriene fra 00-tallets USA

Grey's Anatomy

The West Wing

The Sopranos

True Blood

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe