Filmweb
 
 

Tv-seriene fra 00-tallets USA

 

Realisme

De fire dramaene vi skal analysere her forholder seg på forskjellige måter til virkeligheten. Når det gjelder realisme er det viktig å skille mellom ulike måter å bruke dette begrepet på.

I dagligtale bruker vi oftest begrepet for å snakke om slik virkeligheten faktisk fungrerer: ”Realistisk sett blir vi neppe fler enn 20 på festen” / ”Forslaget om flat skatt er lite realistisk”. Denne betydningen finner vi også i tv-sjangre: Dokumentar og nyhetssjangeren påstår at de viser sannheten, og vi som seere har rett til å føle oss lurt om det viser seg at man har klippet inn gamle bilder i en reportasje, hvis de fremstår som dagsferske nyheter.

Også i dramaserier spiller forholdet til den faktiske virkeligheten en rolle: David Chase insisterte på at Sopranos skulle filmes i New Jersey. Likeledes er det hvite hus i West Wing bygget som en kopi av virkelighetens høyrefløy, og man har kopiert innredningen i presidentens kontor, ”The oval office” ned til minste detalj. Seriene forholder seg også som vi skal se i ulik grad til faktiske hendelser, som terrorangrepet 11. september.

Når vi snakker om realisme innen fiksjon snakker vi oftest om de rammer for virkeligheten det fiktive universet selv setter. Ta for eksempel fortellingen om Supermann: I henhold til reglene for dette universet er det troverdig at Supermann flyr, men om han skulle ta en drink ville det være helt urealistisk. Eller i True Blood, hvor vi aksepterer at vampyrer fins og de kan leve blant oss, at de er overnaturlig sterke og løfte en campingvogn. Og samtidig kan man tvinge dem til å forlate huset om man bare trekker invitasjonen tilbake. Vi aksepterer også en rekke slike dramatiske grep som gjør historier klarere og enklere, som at den amerikanske presidenten bare har fem nære medarbeidere og at han selv er personlig involvert i alle beslutninger.

SOPRANOS2 

Sosial-realisme, som i litteraturens sene 1800-tall, og også senere i film og tv, som har som politisk mål å vise frem virkeligheten ’slik den faktisk er’, med fokus på tarvelige forhold mennesker må leve under. I dag ser for eksempel denne innretningen i filmene til Mike Leigh og også The Wire kan sies å ha et sosialrealistisk innslag.

Noen bruker dessuten begrepet ’emosjonell realisme’ for å vise at vi dessuten aksepterer en del urealistiske hendelser, selv innenfor fiksjonens rammer, om de føles ekte – et godt eksempel er Izzie som i Grey’s Anatomy dreper sin forlovede fordi hun forsøker å få ham til å rykke frem i transplantasjonskøen. Det er ikke særlig realistisk at en lege skulle oppføre seg slik, spesielt i en fortelling som fremhever det kjølig rasjonelle i kirurgers personligheter (for ikke å snakke om realismen i at hun får lov til å komme tilbake i jobb etter et par episoder). Hendelsene føles likevel realistiske, fordi vi kjenner Izzies situasjon og er overbevist om at hun handler i tråd med sin overbevisning og at det er urettferdig om hun blir straffet.
 

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.

Innhold

Forside

Hvorfor amerikansk tv-drama?

Om studieopplegget

Analysér en selvvalgt tv-serie

Tv-historie

Såpeopera

"Kvalitets-tv"

Amerikansk kanalsystem

Tv-seriene fra 00-tallets USA

Grey's Anatomy

The West Wing

The Sopranos

True Blood

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe