Filmweb
 
 

Grey’s Anatomy, en mainstream suksess

 

Hva slags serie er Grey’s Anatomy?

Grey’s Anatomy er et sykehusdrama, med spesielt fokus på kirurgenes rolle på sykehuset.

Handlingen i seriens episoder er alltid bygget opp rundt pasientene og sykdomstilfellene som behandles på sykehuset - hovedsaklig i den kirurgiske avdelingen og på akutten. Enkelte av disse sykdomstilfellene strekker seg over flere episoder, spesielt når de involverer hovedkarakterenes privatliv. Hovedfunksjonen til pasientene er nemlig å gi karakterene mulighet til å praktisere medisin og for å sette episodens handling i et visst perspektiv. Det er sjelden vi møter pasienter uten at de skal lære karakterene noe (vanligvis om vennskap eller om kjærlighet).

I tillegg fungerer de medisinske tilfellene som ’comic relief’, som når det kommer inn et skilt par som har blitt festet til hverandre mens de hadde sex (lite strategisk plassering av piercinger) eller en mann som skal operere inn brystprotester for å glede kjæresten sin.

Denne parodien fra MAD TV tar serien på kornet når den overdriver akkurat disse trekkene og fremhever seriens noe repetetive struktur:



Og for ikke å forglemme – alle operasjonene gir en masse muligheter for blod, massevis av blod. Av og til blir det så mye at Grey’s ser ut som en krysning mellom romantisk komedie og en splatterfilm, ta denne scenen fra episoden ” Crash Into me ” (S04EP10) som eksempel:



Bruken av primærfarger her understreker også kontrastene mellom sykehuset blå, kjølige, profesjonelle atmosfære og pasientene av - bokstavelig talt - kjøtt og blod. Også legenes blå frakker og det blå sengetøyet bidrar til å forsterke kontrasten ved dramatiske blodsutgytelser.

Fortellerstruktur
Grunnstrukturen eller oppbyggingen av en episode er uforandret fra første sesong, med faste elementer i samme rekkefølge:

• Oppsummering: Klipp fra scener som oppsummerer handlingen i tidligere episoder.

• En åpningsscene med Meredith Grey’s generelle betraktninger om livet på sykehuset som voice over, ofte med en klar moral eller problemstilling som episoden handler om. Av og til bidrar andre karakterer til disse voice-overe og av og til brukes denne også underveis i episoden.

• Vignett - denne er den samme i alle episodene, men byttes ut i andre sesong med en hvit tittelplakat. Skuespillernes navn introduseres i stedet i løpet av handlingen i de første scenene.

• Selve handlingen i episoden består oftest av 2-3 nye, medisinske cases som hovedkarakterene behandler, samt scener fra deres privatliv, oftest fra Merediths hus, der ulike karakterer flytter inn og ut.

• En avsluttende sekvens hvor episodens historier summeres opp og hvor (oftest) Merediths voice over oppsummerer episodens moral eller ’lærdom’.

Strukturen og stemningen i Grey’s Anatomy er klassisk melodrama, hvor de store spørsmålene speiles i de hverdagslige situasjonene og hvor følelser males med bred pensel og understrekes av musikkbruken. Alle episodene har et episodenavn som er tittelen på en sang, som henspiller på episodens tema og som har et tema eller et budskap som ofte knytter an til Merediths voice-over i starten og slutten av episoden. Serien har også benyttet kjent musikk effektivt i promoteringsøyemed, og har fungert som lanseringsplattform for sanger som Frays To save a life og Snow Patrols Chasing cars.

Kontroversielle tema
Grey’s Anatomy er et populært mainstreamdrama i tradisjonen av amerikanske ’kvalitetsdrama’, først og fremst på grunn av seriens skaper, Shonda Rhimes, som har det umiskjennelige sterke grepet om seriens utvikling, hun skriver selv mange av episodene og har stor påvirkning på serien.

Rhimes’ kreative frihet tydeliggjøres også gjennom grep som hennes såkalte ’blind casting’ – hvilket vil si at karakterenes rase ikke var beskrevet i manus, men ble bestemt etter casting og valget av skuespillere. Det betyr vel knapt at hun kunne kommet unna med hva som helst, men når man ser på castet til Grey’s Anatomy ser man raskt at Rimes har ønsket en mer representativ blanding av ulike etniske opphav enn vi ser i de andre tre seriene, hvor skuespillerne i all hovedsak er hvite.

Grey’s Anatomy har flere homofile karakterer, noe som enda er svært kontroversielt i USA, og som også henger sammen med ’kvalitetsdramaet’s vilje til å flytte grenser. I tillegg til Callie, som oppdager hun er lesbisk, og hennes kjærester: Erica (og senere, i sesong 6: Arizona Robbins) er bartenderen Joe, som har en mannlig kjæreste og som også adopterer ei jente.

Homofili har også mer indirekte vært et tema for seriens profilering som kvalitetsdrama. Skuespilleren Isaiah Washington, som spiller Preston Burke, ble anklaget for å ha kalt T.R Knight, som spiller George O’Malley, for ”a fucking faggot”. Washington ble sparket umiddelbart, noe som fikk åpenbare konsekvenser for Grey’s Anatomys historiefortelling, ettersom han dumper Christina ved alteret og forsvinner ut av serien.

Rhimes måtte også rykke ut å forsvare at den lesbiske karakteren Erica Hahn ikke ble strøket på grunn av hennes legning. Dette styrker seriens status som kvalitetsdrama etter vår definisjon: i jakten på de ’smarte’ seerne er det viktig å demonstrere liberale holdninger.

Depresjon som ’super-tema’
Forekomsten av bisarre hendelser og blandingen av drama og komedie viser Grey’s slektskap med kvalitetsdrama-tradisjonen, men under all humoren ligger også en fortelling som reiser mer eksistensielle spørsmål.

Grey’s Anatomy er historien om en deprimert kvinne, en kvinne som har fulgt i fotporene til en syk og dominerende forelder inn i en verden med stramme regler, hvor følelser ikke er akseptert. For Meredith er dette et spørsmål om liv og død, hennes suicidale tendenser viser seg å speile seg i selvmordsforsøket moren gjorde da både ekteskapet og forholdet til elskeren gikk i knas. Ellis Grey lot seg så oppsluke av arbeidsrollen at hun langt på vei forsømte rollen som mor, og serien hinter til en fortolkning hvor Merediths karrierevalg er et forsøk på å gjenvinne forholdet til mora. Slik setter serien opp et viktig dramatisk dilemma for karakteren: Hvis Meredith ikke selv klarer å få et sunnere forhold til kjærlighet og ekteskap enn det mora hadde, står hun i fare for å gå under.

Meredith Grey har slik mer til felles med Tony Soprano enn med Sookie Stackhouse, selv om Grey’s Anatomy og Sopranos håndterer den terapeutiske reisen til hovedpersonen på vidt forskjellige måter.

Merediths dilemma: å balansere privatliv og følelser med den rasjonelle legerollen kan ses som et overgripende tema for hele serien, hvilket vi ser i analysen av seriens vignett.
 

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.

Innhold

Forside

Hvorfor amerikansk tv-drama?

Om studieopplegget

Analysér en selvvalgt tv-serie

Tv-historie

Såpeopera

"Kvalitets-tv"

Amerikansk kanalsystem

Tv-seriene fra 00-tallets USA

Grey's Anatomy

The West Wing

The Sopranos

True Blood

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99. Webredaktør: Birgitte Langballe