"Jonny Vang" er MAIPO Film & TV-produksjons første spillefilm etter suksessen med "Elling".
Del omtalen:
Denne gangen er det ikke Majorstua i Oslo det dreier seg om, men livet på et lite sted i Gudbrandsdalen.
Innspillingen fant sted i mai/juni 2002, og premieren er satt til 14. februar 2003. Prosjektet er støttet av Norsk Filmfond og Nordisk Film- & TVfond.
Litt om filmen:
De tre barndomsvennene har satt seg selv i en litt komplisert trekant-situasjon: Jonny prøver å være bestevenn med Magnus, Magnus prøver å være gift med Tuva, og Tuva prøver å ha regelmessig sex med Jonny på et vennskaplig plan. Situasjonen er ikke særlig holdbar i lengden, og Jonny Vang bestemmer seg for å ordne opp.
Men ikke før han har fortalt Tuva om sine planer for et mer stabilt forhold, så er det noen som slår Jonny Vang i hodet med en spade. Jonny aner en sammenheng, men både Tuva og Magnus påstår at de er uvitende om attentatet. Angrepene mot Jonny fortsetter, og vennskap, ekteskap, farskap og knullskap settes på prøve etter som han blir skutt, får ødelagt bilen, sabotert bedriften, mister huset og nektes banklån.
Jonny Vang er imidlertid ikke den som gir seg!
"Jonny Vang" er en frodig og humoristisk film, full av musikk og personlighet, om å ta et skritt av gangen mot dagen som ligger der fremme et sted. Det er en film om å foreta valg, selv om valgmulighetene er begrenset. Det er en enkel film om livet. Ingenting blir som forventet. Og alt er ikke som man tror.
"Mange tror at livet på små steder er mindre komplisert enn på større steder. Det er feil. Livet er ikke komplisert. Det er komplekst."
(Jonny Vang i prologen til sin egen film)
Aksel Hennie (Jonny Vang) ble kåret til årets teatertalent 2001 av Dagbladet, og var nylig ferdig med et engasjement ved Teateret Vårt i Molde.
Laila Goody (Tuva) jobber til daglig jobber ved Nationalteateret. I fjor mottok hun Per Aabels ærespris for sitt arbeid og i januar i år fikk hun Radioteaterets Blå Fugl. I vår mottok hun Gullruten som beste kvinnelige skuespiller.
Fridtjov Såheim spiller Magnus - Jonnys beste venn. Såheim har i en årrekke jobbet både som skuespiller og instruktør, ved Rogaland Teater i Stavanger. Han er nå ansatt ved Nationalteateret.
Jens Lien (regissør) gikk ut fra London International Film School i 1993, med avgangsfilmen "Montana", som ble vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad samme år, samt på andre internasjonale festivaler. Lien deltok igjen i Grimstad med kortfilmen "Mitt elektriske kjøkken" i 1995. Siden dette har han gjort seg bemerket både i Norge og internasjonalt med kortfilmene "Døren som ikke smakk" og "Naturlige Briller" (som ble tatt ut til Cannes internasjonale film festival henholdsvis i 2000 og 2001 i hovedkonkurranseprogrammet for kortfilm,) og med filmen "Hver søndag hos mor", som ble kåret til beste kortfilm på Mannheim-Heidelberg International Film Festival.
Jens Lien har også regissert novellefilm "Spenn" i produksjon av MAIPO Film og tv produksjon.
Utover dette har Jens laget et utall reklamefilmer.
Ståle Stein Berg (manus) vokste opp på bensinstasjonen i Hovet i Hallingdal. Han flyttet til Bergen i 1992 for å studere filosofi, tok aldri noen eksamen, og dro til Oslo året etter for å avtjene siviltjeneste hos Oslo film-og TV akademi. Etter dette reiste han på tur verden rundt.
Ståle tilhørte første kull som ble uteksaminert fra manuskriptlinjen på Den norske Filmskolen julen 2000. På skolen skrev han midtfilmen "Himmelstormaren" og sluttfilmen "Hormoner og andre demoner".
"Jonny Vang" er hans første spillefilmmanuskript.
Calexico heter bandet som er kreditert for å ha bidratt med hele 11 låter i filmen, hovedsakelig hentet fra "Spoke" (1997), "The Black Light" (1998) og "Hot Rail" (2000). Calexico blander amerikansk og mexicansk tradisjonsmusikk til et særegent uttrykk.
"Regissør Jens Lien har gjort et strålende grep. Filmmusikk er ingen opphøyd genre, men ved å velge Calexicos trompeter, rytmer og twang-gitarer, har regissøren fått musikken til å gi ekstra dybde til rollefiguren Jonny Vang. Ørkenwestern kler Fåvang og Gudbrandsdalen glimrende." (Vidar Kvalshaug, Aftenposten)
