En av fjorårets mest bemerkelsesverdige filmer handler om to brødre hvis liv snus på hodet når deres ukjente far vender tilbake.
Del omtalen:
- Russland er en gåte pakket i et mysterium inne i en enigma, sa Winston Churchill. Det samme kan sies om den russiske sensasjonen Tilbake, et ekstremt stemningsmettet og formfullendt drama, som har sanket bøttevis med gjeve priser og fått selv desillusjonerte, surmaga kritikere til å vibrere av fryd og fornyet håp på filmkunstens vegne.
Brødrene Andrej og Vanja bor med sin mor et grissgrendt sted nord i Russland. Faren forlot familien for mange år siden. Vi vet ikke hvorfor. En dag - uten forvarsel eller forklaring - ber mor guttungene om å være litt stille. Far er hjemme. Og ganske riktig. I ektesengen ligger en mann guttene kun kjenner fra et gulnet fotografi de har gjemt i en bok på loftet. Mannen står etter hvert opp, setter seg til bords og inntar rollen som autoritært familieoverhode som om intet hadde hendt.
Andrej og Vanja må raskt finne ut av hva de skal tro og føle om den fremmede, fåmælte machokraften som brått har invadert deres liv, og forholder seg til faren på hvert sitt vis. Storebror Andrej ser en etterlengtet rollemodell og søker anerkjennelse, mens Vanja ser et svik og en trussel.
Neste morgen tar faren med seg sønnene på en fisketur til en øde innsjø, tilsynelatende for bli kjent med dem og omsider å utøve litt maskulin innflytelse, men også med skjulte, tvetydige motiver. Han har vært her før, og i innsjøen ligger det en øy...
Hvor har faren vært alle disse årene? Hvorfor dro han og hvorfor kom han tilbake? Har han vært i fengsel? I krig? Begge deler virker sannsynlig. Hva vil han med sine sønner, og hva skjuler seg på øya?
Regissør Andrej Zvyagintsev har selv sagt at han håper publikum ser mer enn bare den prosaiske historien om en far og hans sønner, men vil ikke gi konkrete svar på alle uløste gåtene filmen presenterer: "Det finnes ting som ikke har svar, og det er ingen som kan forklare dem", sier han. I hans hender har denne tilsynelatende enkle beretningen om en famlende familiegjenforening vokst til en mektig, hypnotiserende thriller om noen av de sterkeste av våre menneskelige lengsler og mysterier, og Tilbake er gjennomsyret av sakrale stemninger og urovekkende, psykologiske undertoner.
Den sibirske 40-årige Zvyagintsev har, med god hjelp av fotograf Michail Krichman, drapert sin debutfilm i kald, blek og fuktig luft under en lav og truende himmel, mens manusforfatterne Vladimir Moiseenko og Alexander Novototskij har filtrert inn religiøse, mytiske og poetiske motiv. Det er kanskje ikke så rart at det nå blir snakket høyt og usjenert om en ny Tarkovsij, men selv om Zvyagintsev villig innrømmer innflytelsen fra den store mesteren, introduserer Tilbake på alle måter en selvstendig og svært ambisiøs filmskaper.
Enkelte vil nok også fristes til å tillegge den ambivalente, harde farsskikkelsen i Tilbake en viss nasjonalpsykologisk, politisk klang, med tanke på hvordan russerne gjennom århundrer har hatt kompliserte forhold til sine mektige "fedre". Nyanserte far og sønn-relasjoner har dessuten vært et viktig tema i en rekke, sentrale russiske filmer de siste par årene (som Koktebel, Far og sønn, Min stebror Frankenstein), men først og fremst er Tilbake en dypt menneskelig film som berører og utfordrer på mange plan, helt uavhengig av nasjonalitet.
Ingvald Bergsagel
"This intimate, almost metaphysical study of rebellion against parental authority does everything a Hollywood picture doesn't." SCREEN INTERNATIONAL
