Gulløve-vinneren fra Venezia 2001 forteller historien om en mann som prøver å flykte fra sitt eget liv.

Vincent er en tilsynelatende travel mann opptatt med forretningsreiser og møtevirksomhet. Det er i hvert fall det han forteller familie og venner. Faktum er at dette er en fiksjon. Vincent klarer ikke å fortelle sine nærmeste at han har mistet jobben, at det han egentlig ønsket var å ta en "time-out" fra det stressende yrkeslivet. Etter hvert overtar løgnene for sannheten, noe som fører til at han misbruker familiens og vennenes tillit og at hans suksessfulle fasade rakner.

" Tiden er ute er en av de sjeldne filmene som tør nærme seg eksistensielle problemstillinger uten å ty til smektende musikk, vakre solnedganger og lange remser av rødvinsprat. [...]
Tiden er ute er - til tross for det lavmælte uttrykket Cantet har gitt den - en ekstremt ambisiøs film. Den prøver å skildre et stillferdig, men eksplosivt menneskelig drama uten å bruke tabloide grep. En film om et langsomt menneskelig havari, fortalt i et dvelende tempo. Det kunne lett blitt en traurig affære. Men jeg syns Laurent Cantet lykkes ekstremt godt. Tiden er ute er en modig og strålende gjennomført film."
Jan Langlo, Film & Kino nr. 7/2002

om regissøren
Laurent Cantet representerer den nye generasjonen franske filmskapere som lager realistiske, nærmest dokumentarisk nærværende filmer. Målet er å ta pulsen på samtiden. Cantet debuterte med den prisbelønte Tous à la manif i 1994. I 1997 regisserte han det franske bidraget til 2000 sett av: Bortreist (Les Sanguinaires). Hans første spillefilm, Menneskelige ressurser (Ressources Humaines,1999) vant prisen for beste debutfilm ved filmfestivalen i San Sebastian. Med Tiden er ute gikk han til topps i Venezia 2001 og vant årets gulløve.