Gullburet

Norgespremiere: 25.10.2013
11 år
1 t. 42 min.
Drama

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

"Ta turen på kino for å se en av årets beste filmer!(Radio Nova (10 av 10 poeng)

10 poeng av 10 mulige fra Radio Nova!
Terningkast 5 fra Aftenposten, VG, Dagsavisen, Natt& Dag, Bladet Cinema, Bergens Tidende, Adresseavisen, Bergensavisen, Drammens Tidende og Tønsberg Blad - så langt!

-----

JUAN, SARA OG SAMUEL rømmer fra fattigstrøkene i Guatemala, i håp om å finne lykken i USA.

Sara tar sine forholdsregler for egen trygghet ved å klippe håret kort og utgi seg for å være en gutt. Sammen med mayaindianeren Chauk hopper de tre ungdommene stadig på nye tog som blindpassasjerer, og hvert sett med togskinner fører til nye farer.
Diego Quemada-Diéz har ført kamera for Spike Lee, Alejandro Iñárritu og ken Loach, og spesielt sistnevnte må sies å ha influert registilen hans. Med Gullburet gjør Quemada- Diéz en gripende spillefilmdebut som på nakent, nøkternt og uforutsigbart vis skildrer brutale virkeligheter i Mellom-Amerika. Hans ensemble av debuterende skuespillere ble belønnet med Prix Un Certain Talent i Cannes.

"Gullburet" er et opprivende drama om tre guatemaleres flukt mot USA og deres jakt på et bedre liv. "Gullburet" er en fortelling om de tre ungdommene Sara, Juan og Chauk sin reise gjennom Latin-Amerika. Med noen dollar teipet til beinet og en sterk tro på at de kan haike hele veien til USA, legger de i vei. Hvert steg på reisen byr på stadig større og mer dramatiske farer, og jo mer håpløs deres situasjon virker, jo mer blir vi grepet av et håp om at de må klare det. De ikke-profesjonelle skuespillerne gjør en imponerende jobb, og får frem desperasjonen og ikke minst frykten de alle føler; men prøver å skjule så godt de kan. Mens vi stort sett er vant til å forholde oss til barn på flukt først idet de har kommet til våre egne grenser, minner denne filmen oss på hva disse barna går igjennom før de når så langt. Filmen unngår likevel å banalisere, og barna blir fremstilt som komplekse karakterer vi kjenner oss igjen i. Derfor føler vi med dem, og lar oss fange av deres reise. Den spanske regissøren Diego Quemeda-Diez har laget et sosialrealistisk stykke film som er sjangerens mester Ken Loach verdig.

----
Radio Nova gir toppkarakter og sier bl.a: "Den prisbelønte spillefilmregidebuten til spanjolen Diego Quemada-Diez - kjent som Ken Loach-læregutt og kameraoperatør bak 21 grams og The Constant Gardener - hadde sin verdenspremiere under Un Certain Regard på Cannes i mai, og vant der talentprisen for sine imponerende skuespillerprestasjoner. På filmfestivalen i Zurich vant Gullburet hovedprisen for beste internasjonale spillefilm, The Golden Eye, og har imponert mang en kritiker før denne. Med en smått panegyrisk mottakelse slurende i baktankene var anmelderens forventninger til filmen, uunngåelig nok, høye. Og forventningene innfris. Gullburet er en lavmælt og hjerteskjærende historie om veien nordover - en reise fra det fattige Guatemala med ett mål for øyet: det forjettede mulighetenes land, USA.
Quemada-Diez' Gullburet er like fullt et lavmælt mesterverk som det er en spillefilmdebut, og tematiserer de mange livene som går til grunne på veien til mulighetenes land. Filmen er umåtelig vakker visuelt, men skinner først og fremst på grunn av sine imponerende skuespillerprestasjoner. Quemada-Diez holder tilskueren på pinebenken, og unngår forutsigbarhet; filmen blir i så måte suggererende som en god thriller, og holder deg fast til den kaldt slipper taket."

----

VG skriver bl.a: ""Road movie" gjennom håpløsheten"

----

Aftenposten skriver: "Illusjonen om Amerika. Sjelden er blodveien mot Rio Grande blitt så usentimentalt skildret."

----

Dagsavisen skriver: "En original film om mennesker som snur ryggen til alt i troen på et bedre liv. Det er nettopp fraværet av tydelige følelser, av forklaringer, konsekvensbeskrivelser og sentimentalitet som gjør filmen til et uvanlig fullendt drama om flyktninger i vår tid. Diego Quemada-Díez' objektive og iakttakende blikk tilfører det lavmælte dramaet en nesten eksplosive nerve."

----

BT's Britt Sørensen er som vanlig mesterlig i sin anm: ""Gullburet" er også bemerkelsesverdig god. Ikke original, tematisk sett, men det var heller ikke "Sin Nombre". Begge er sterke, opprørende påminnelser om vilkårene mennesker lever under, begge leverer budskapet i et særmerket filmspråk og via imponerende skuespill. ...Filmen munner ut i en uforglemmelig sluttsekvens. Den spiller direkte tilbake på tittelen, hentet fra en ballade som beskriver hvor langt nede på rangstigen de er, de illegale immigrantene som mot alle odds kommer frem til California."

----

Adresseavisen kaller filmen en "løfterik, mørk og gripende debut."

----

Natt&Dag mener dette: "Quemada-Díez viser med spillefilm-debuten at han besitter en usedvanlig sterk og selvsikker fortellerstemme - den tålmodig distanserte fremdriften kan underveis oppfattes som langdryg og uengasjerende, men Gullburet er av typen film som i stedet for å gripe tak i deg mens du sitter i kinosetet, følger etter deg ut av salen og ikke lar seg riste av fordi fortellingen viser ikke bare den smertefulle, lovløse virkeligheten karakterene lever i - den viser denne virkeligheten i all sin hjerteskjærende dagligdagshet."

----

Bladet Cinema har dette å si: "Gullburet et dystert, rått og brutalt, men velgjort drama som inngir troverdighet gjennom sin dokumentariske stil. Et "deprimerende" høydepunkt på kino."

----

Bergensavisen skriver: "Skremmende aktuelt drama. Et gripende, lavmælt drama om ulovlig immigrasjon. Det er noe rørende over det desperate motet til de tre ungdommene. Det registrerende kameraet og de dempede virkemidlene kan føre til at filmen blir forbigått, men i så fall så skjer det med en røff perle og en viktig påminnelse."
----


DT/Tønsberg Blad sier: "...den kryper innunder huden på et eller annet tidspunkt."

----

Og Dagbladet har dette å melde: "Ensemblet vant en egen pris under sideprogrammet Un Certain Regard under årets Cannes-festival, og de unge hovedrolleinnehaverne er hyllesten verd. De spiller med bemerkelsesverdig nøkternhet. Særlig Brandon López som Juan, med sitt vaktsomme blikk og sin innbitte mine, er sterk. Jo mer brysk han fremstår, jo mer lyst får man til å holde rundt ham."

----

Diego Quemeda-Diez (f. 1969) startet sin filmkarriere som kameraassistent for den britiske regissøren Ken Loach. Som kameramann har han arbeidet med filmer som 21 Grams (2003, Alejandro Gonzales Iñarritu) og The Constant Gardener (2005, Fernando Meirelles). Han har dessuten gitt ut diktsamlingen I Dreamt I Found My Octogonal Room (2013).

----

We are thrilled to announce that at the Certain Regard Award Ceremony "A CERTAIN TALENT PRIZE" has been awarded for the ensemble cast of LA JAULA DE ORO by Diego Quemada-Diez! Congratulations to the whole Read more team! The story of three teenagers from the slums of Guatemala who travel to the US in search of a better life has also won a Special Mention of the prestigious Francois-Chalais Prize which rewards a film dedicated to the values of life affirmation and of journalism.

---

Juan, Sara and Samuel, three teenagers from the slums of Guatemala, travel to the US in search of a better life. On their journey through Mexico, they meet Chauk, an indian from Chiapas who doesn't speak Spanish. Traveling together in cargo trains, walking on the railroad tracks, they soon have to face a harsh reality.

----

Vi sakser fra The Guardian(UK):

"Even when Ken Loach doesn't have a film in competition in Cannes, his influence is still keenly felt. Spanish director Diego Quemada-Diez was a camera assistant on Loach's Carla's Song, Land and Freedom and Bread and Roses, and there is something very Loachian in this tough, absorbing, suspenseful drama showing in the Un Certain Regard section about three Guatemalan kids trying illegally to cross the Mexican border into the US.

He has avowedly stuck to Loach's realist directing style: shooting in narrative sequence and using a semi-improvisatory approach on location. It is interesting that while British directors such as Andrea Arnold and Clio Barnard have hyper-evolved the Loach idiom into beautifully realised and photographed dramas of naturalism, Quemada-Diez is arguably closer to the gritty, grainy original.

The title comes from a Mexican ballad, Jaula de Oro, about the despair of those Mexicans who have actually made it into the US, but find it a "golden cage" because America accepts illegals' cheap labour - all the cooks and gardeners and office-cleaners - without allowing them the proper residency papers they need to rise beyond the faceless servant class. Despite this, the US is still a magnet for the poor of Latin America.

Quemada-Diez has found three excellent non-professional actors for his lead roles. Brandon López and Karen Martínez play Juan and Sara, two kids who are desperate to get out of Guatemala, along with a young Indian boy they meet, Chauk (Rodolfo Domínguez). With some US dollar bills sewn secretly into their jeans, they plan on hopping boxcars and riding the rails up through Mexico and then over the border into California, this last part requiring them to work their passage by volunteering as drug mules for the gangs running heroin through secret crossing points. At every stage, these vulnerable teenagers face danger and almost certain death from predatory criminals to whom their young lives are worth less than zero.

There is something very moving about the desperate courage shown by Juan, Sara and Chauk as they battle northwards. Sara has prudently decided to disguise herself as a boy called "Oswaldo" by cutting her hair, wearing a cap and taping up her chest under her shapeless T-shirt. It creates a poignant romantic tension and there is even a tender sort of Jules et Jim frisson between the three of them. But to those hoping for a relaxing or romantic outcome, La Jaula de Oro has nothing to offer but grim reality. It is a very substantial movie, with great compassion and urgency."

Fakta

Norgespremiere
25.10.2013
Originaltittel
La jaula de oro
Sjanger
Drama
Skuespillere
Ramón Medína
Karen Martínez
Rodolfo Dominguez
Brandon López
Rodolfo Domínguez
Carlos Chajon
Regi
Diego Quemada-Diez
Manus
Diego Quemada-Diez
Gibrán Portela
Lucia Carreras
Produsent
Inna Payán
Luis Salinas
Edher Campos
Foto
Maria Secco
Musikk
Jacobo Lieberman
Leonardo Heiblum
Nasjonalitet
Mexico
Spania
Språk
Spansk
Lengde
1 t. 42 min.
Produksjonsår
2013
Produksjonsselskap
Animal de Luz Films
Machete Producciones
Kinemascope Films
Mexican Film Institute
EFICINE 226
Castafiore Films
Distribusjon
Fidalgo
Aldersgrense
11 år
Egnethet
Ungdom / Voksen
Begrunnelse
Filmen inneholder flere truende situasjoner med voldshandlinger som gjør at den får 11-årsgrense.

Anmeldelser

Trailere og klipp

Bilder

Få med deg disse filmene