De kjempende

Norgespremiere: 26.09.2014
11 år
1 t. 38 min.
Drama

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

"ei av dei mest originale kjærleikshistoriene ein har sett på kino på lange tider." Kl.k.

Terningkast 5 fra FilmMagasinet (Sterkt, relevant og meget godt fortalt) og bladet Cinema(Fengslende, lunt humrende karakterstudie som spenner fra det objektivt fortellende til virtuos iscenesettelse)!
----
Familiens snekkerfirma avhenger av Arnauds innsats, men han skifter fokus da han møter beinharde Madeleine, som er besatt av å forberede seg på en post-apokalyptisk tilværelse. Da hun melder seg på et sommerkurs med Forsvaret, gjør Arnaud det samme, men da kurset ikke svarer til forventningene, går de to sine egne risikable veier.
"Frankrike har ingen fremtid." De kjempende uttrykker ungdommens bekymring over verdens kaotiske tilstand. Filmen åpner i lekne komedielandskaper, men endrer karakter til et medrivende overlevelsesdrama med naturskjønn cinematografi, drivende elektromusikk og en tiltagende seksuell spenning mellom hovedkarakterene.

Thomas Cailleys debutfilm vant alle prisene i Directors' Fortnight i Cannes.

---

Vinner av 4 priser i Cannes 2014! Nytt fransk regitalent!

"..ei av dei mest originale kjærleikshistoriene ein har sett på kino på lange tider." Klassekampen(5)
---
Terningkast 5 fra FilmMagasinet, Cinema, Bergens Tidende, Adresseavisen, Klassekampen og Dagsavisen.
---
Filmen har vunnet både Kritikerprisen og "Label Europa Cinemas" i Director's Fortnight i Cannes 2014, i tillegg til C.I.C.A.E Award og SACD Prize

---
FilmMagasinet er begeistret og skriver dette, til terningkast 5, under :
"Adele Haenel er kanskje Europas tøffeste dame akkurat nå. Hadde vi vært like idéfattige som amerikanerne og bestemt oss for å remake Hunger Games, så ville hun vært min favoritt som Katniss.

Ok, nok tøvprat, over til filmen: De kjempende vant kritikerprisen i Director's Fortnight i Cannes tidligere i år, og begeistringen er forståelig. Dette er et tight og intenst ungdomsdrama som handler om forelskelse, tiltrekning, besettelse og opprør mot den grå tilværelsen og de trygge valgene.

Haenel spiller overklassejenta Madeleine, enn jente med et lys ytre og et mørk, pessimistisk og aggressiv indre. Hun er i konstant opposisjon mot samfunnet rundt seg, og er overbevist om at alt kommer til å gå til helvete snarere før enn senere. Hun spiser motbydelige ting som makrell-smoothie (sic! og æsj), søker seg inn i Forsvaret og forbereder seg på en postapokalyptisk tilværelse. Hun møter Arnaud, en troskyldig snekkerlærling uten en klar retning for hva han skal bruke livet sitt på, og sammen legger de ut på en ferd som får fatale konsekvenser.
De kjempende er en film drevet av underliggende spenning og anspente stemninger, fremfor et actiondrevet opplegg. Regissør Thomas Cailley instruerer skuespillerne på en forbilledlig måte, og tar oss inn i karakterenes motiver (eller mangel på sådanne…) og tanker på en sublim måte.
Ungdommer i indre (og ytre) opprør er et velkjent og stadig tilbakevendende tema innen film, og De kjempende sprenger ingen tematiske grenser. Men historien, satt i et økonomisk vaklende Frankrike, er både sterk, relevant og meget godt fortalt.

---

Dette skriver bladet Cinema, til terningkast 5, under overskriften "Muskler og kjærlighet":

"Fengslende, lunt humrende karakterstudie som spenner fra det objektivt fortellende til virtuos iscenesettelse.

Med svært enkle midler, mer gjennom kameraets blikk enn dialog, forvandler regidebutanten Thomas Cailley en tilsynelatende helt vanlig ung mann til en fascinerende skikkelse. Denne nesten barnlig kjærlighetssøkende gutten gis et ekstra lag av uutgrunnelig, indre potensial. Ansiktstrekkene er iøynefallende, med en karakteristisk, skarp nese og høyt meislede kinnben. (Den fremragende Kévin Azaïs kan minne om en mer hulkinnet og maskulin utgave av Michael Cera.)

De kjempende vant en rekke priser i Directors' Fortnight-seksjonen i Cannes i år. Den har referansepunkter med et par andre franske Cannes-filmer som slippes i Norge omtrent samtidig. I enda sterkere grad enn En helg i Paris sitt bondemiljø er De kjempende dypt forankret i en konkret profesjon: familiens snekkerfirma, med tilhørende leksjoner om tresorter, noe som spiller en betydelig rolle i å etablere filmens tone av hverdagsrealisme. Og objektet for guttens kjærlighet er spilt av Adèle Haenel, som hadde en av hovedrollene i Girlhood-regissøren Cèline Sciammas debut Vannlinjer fra 2007.

Hun er ganske spesiell. En mutt guttejente som strutter av muskler og virker aseksuelt uinteressert i gutter og ungdommelig moro - i tillegg er hun besatt av å lære seg å overleve i en post-apokalyptisk verden. Gutten vet ikke sin arme råd hvordan han skal komme noen vei med henne, inntil han får den briljante ideen å melde seg på den samme militære-sommerleiren som henne. Det viser seg imidlertid raskt at guttens evne til å tilpasse seg gjør ham mye bedre egnet i militærlivet enn den ultra-individualistiske jenta. Hvis De kjempende har noe svakt punkt, må det være at dens intrige krever at hun blir framstilt som litt for kjip - hennes ensporethet, spesielt i militærleiren, blir drevet så langt at den blir en tanke lite troverdig, sett opp mot den intelligensen vi aner hun besitter.

De kjempende beskrives flere steder som en romantisk komedie, men det er å berøve filmen dens fulle potensial. Det er definitivt mye humrende, lun humor her, men i mine øyne er grunntonen et undrende alvor. Filmen kan deles opp i flere klart definerte faser: presentasjonen av gutten, familiefirmaet og vennekretsen; møtet med jenta og den påfølgende beilingen; oppholdet på militærleiren - men begir seg til slutt ut i det ukjente. Cailley slår her til med en frapperende orkestrert, lengre sekvens, som i all sin gradvis økende eiendommelighet viser seg å være en helt uventet forløsning av filmens tematikk.

Akkurat som guttens ansiktstrekk gir et inntrykk av renhet og "blankt ark", er historien ellers filmet på det aller mest ukunstlede vis. De kjempende er nesten renset for konvensjonelt filmatiske virkemidler, nærmest "objektivt" registrerende, uten at den noen gang føles monoton og flat. Regissøren klarer det mesterstykket å gjøre noe som i utgangspunktet kan virke som en helt upersonlig stil til å framstå som utpreget selvstendig. Sammen med den glimrende personinstruksjonen framstår Thomas Cailley med ett slag som et stort nytt filmtalent."

---

Begeistring fra Smug.no også:

"Du vet, det de roper om: hvor er de sterke og utfordrende kvinnerollene!? Hvor er den samtidsaktuelle underholdningsfilmen? Eller - for å sende et deilig malapropos til The Guardian - hva skal egentlig kunsten gjøre når verden går under som følge av glassmaneter!? Se til Frankrike.

De Kjempende ble varmt tatt imot på Director's Fortnight under årets Cannesfestival og tok med seg hele 4 priser hjem. Det er en (slags) romantisk komedie Thomas Cailley debuterer med som spillefilmregissør, men selv om filmen har et vittig manus og er lett tilgjengelig, er det vel så interessant å bite seg merke i de mørkere undertonene.

Arnaud (Kévin Azaïs) og broren har overtatt den avdøde farens håndverkerfirma i en fransk landsby og strever for å holde hodet over vannet som unge voksne i et tøft (Eurokriserammet) arbeidsmarked. På en rekrutteringsstand for fallskjermjegerutdannelsen på stranda møter Arnaud Madeleine (Adèle Haenel), som har hengitt seg til en enda mer dystopisk verdensanskuelse. Det råder ingen tvil; menneskeheten går sakte men sikkert (eller ikke fullt så sakte) mot undergangen, det er kun et spørsmål om når og hvordan, og hva vi skal gjøre når den inntreffer.

Tilfeldighetene skal ha det til at Arnaud får et snekkeroppdrag i foreldrene til Madeleines hage. Arnaud fascineres av den ekstremt hardhudede og reserverte Madeleine, og dedikasjonen hun har til livsprosjektet sitt. Han spør henne hvorfor hun hoppet av mastergraden (om å spå menneskehetens økonomiske fremtid, en umulig og unyttig teoretisk øvelse, mener hun) kun for å trene til rekruttskolen. "For å overleve", svarer hun. "Overleve hva da?" spør Arnaud.

Senere ramser hun opp rundt middagsbordet: vulkanutbrudt, pandemi, tsunamier, jordsjelv, global oppvarming, krig. Apokalypsen er selvforskyldt og Madeleines darwinistiske strategi er å forberede seg, fysisk og mentalt, til katastrofen. Hun må på rekruttskole, og Arnaud følger etter.

Gradvis tegnes vår tid opp som et preapokalyptisk scenario, først mest gjeldende for Madeleine, men etter hvert også for Arnaud og for oss. Regissør Cailley får mange muligheter til å harsellere med en form for hysteri. Når vi humrer er det likevel (for noen av oss) lett nervøst i gjenkjennelsen av visse realiter. Men han leker seg også med kjønnsroller, med biologiske og eksistensielle hypoteser.

De Kjempende er en kjærlighetsfortelling om to unge voksne som prøver å finne seg selv og hverandre på vei inn i en usikker fremtid - i et forfriskende utypisk kjønnsrollemønster. Samtidig representerer de hver sin side av spørsmålet om hva som er viktigst for mennesket på veien dit: å overleve eller å leve? Og gitt at vi faktisk indirekte stilles overfor dette valget, hva velger mennesket av instinkt?

Uten noen videre sammenlikning: det er et ekko av noe Per Fuggelisk som utfordrer Madeleines virkelighetsoppfatning - "Ikke vær en ener i mengden, bry deg om flokken din". Hvor mye er det verdt å overleve katastrofen når forberedelsene skjer på bekostning av livet for øvrig; av familie, venner, jobb og studier - dans, humor, god mat? "Mener du at jeg ikke har noe liv?", spør Madeleine. "Du har ikke noe liv", svarer Arnaud.

De Kjempende lykkes i å pakke inn et høyaktuelt tankeeksperiment i en tilgjengelig, sjarmerende og svært velspilt kjærlighetsfortelling. Filmen er vakkert fotografert (av regissørens bror) med naturskjønn og lavmælt estetikk, og følges av et drivende elektropopsoundtrack. De signalgule fontene på tekstplakat og rulletekst retter assosiasjonene til fjorårets The Bling Ring og Spring Breakers, og jeg leser gjerne masteroppgaven som diskuterer disse to og De Kjempende som hvert sitt uttrykk for kontemporære ungdomsskildringer anno midten av 2010-tallet. Selv om det spørs om ikke konklusjonen kommer til å tegne noen lett tragikomiske og pessimistiske utsikter på vegne av en ungdomsgenerasjon."

---

Aggression, not affection, sparks romance in "Les Combattants," a promising feature debut that already had members of the French film establishment touting newcomer Thomas Cailley as the next big thing prior to its premiere in the Directors' Fortnight section of Cannes. From an American perspective, the project certainly looks great, blending slick Hollywood-style technique with that restrained sense of storytelling so heartily encouraged among Euro auteurs.
...punchy lead performances from young hotshots Adele Haenel and Kevin Azais.
(Variety)

Fakta

Norgespremiere
26.09.2014
Originaltittel
Les Combattants
Sjanger
Drama
Skuespillere
Adele Haenel
Kevin Azais
Antoine Laurent
Brigitte Roüan
William Lebghil
Thibault Berducat
Nicolas Wanczycki
Frederic Pellegeay
Steve Tientcheu
Franc Bruneau
Regi
Thomas Cailley
Manus
Claude Le Pape
Thomas Cailley
Produsent
Pierre Guyard
Foto
David Cailley
Musikk
Benoit Rault
Lionel Flairs
Philippe Deshaies
Nasjonalitet
Frankrike
Språk
Fransk
Lengde
1 t. 38 min.
Produksjonsår
2014
Produksjonsselskap
Haut et Court
Nord-Ouest Films
Canal Plus
Cine Plus
CNC
Aquitaine Region
Pyrenees-Atlantiques Administrative Dept.
Cofimage 25
Palatine Etoile 11
Cofinova 10
Appaloosa Distribution
Distribusjon
Fidalgo
Aldersgrense
11 år
Egnethet
Ungdom / Voksen
Begrunnelse
Filmen inneholder en dyster og dramatisk sekvens som kan virke skremmende på 7-åringer. Den får derfor 11-årsgrense.

Anmeldelser

Trailere og klipp

Bilder

Få med deg disse filmene