Djeveløya

1 t. 43 min.
Komedie
Djeveløya er lagt til min liste

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Islandske vikinger fant Amerika i det niende århundre. Men, som Oscar Wilde sa, de var taktfulle nok til å gi det fra seg igjen. Tusen år senere, under 2. verdenskrig, okkuperte ca. 100.000 amerikanske soldater Island med dets 144.000 innbyggere.
Amerikanerne var derimot ikke innstilt på å gi noe fra seg, så de beholdt en militærbase der lenge etter at krigen var slutt.

Under okkupasjonen erklærte Island seg selvstendig fra Danmark, og samtidig tiltok folkevandringen fra den fattige landsbygda inn til hovedstaden Reykjavik - mulighetenes og rikdommens by. Amerikanerne flyttet etter hvert ut av Reykjavik til flybasen Keflavik, men de lot brakkene stå igjen til glede for husløse islendinger.

Og det er i brakkebyen Camp Thule vår historie finner sted. Vi følger den noe spesielle familien til sannsigersken Karolína og deres omgangskrets. Familien bebor campens største brakke og nyter en viss anseelse blant naboene. Riktignok nok er Karolína nokså gal, men hun kan se fremtiden i kortene sine og har dessuten en helt selvfølgelig evne til å få det som hun vil.

Og riktignok er ektemannen Tommi en tøffelhelt, hvis hovedfunksjon i hjemmet er å finansiere resten av familiens viderverdigheter, men han stiller alltid opp for andre og er kanskje den eneste i Camp Thule som helt og fullt kan sies å ha fornuften i behold. At Karolínas datter Gógó reiser til Amerika med sin offiser-ektemann gir også grobunn for en viss status.

For ikke snakke om den dagen Gógós sønn Baddi, etter et opphold i Amerika, vender tilbake med Ray Bans, lærjakke, cabriolet og tidsriktige amerikanske slanguttrykk. At han utvikler seg til å bli en belastning for omgivelsene får så være. I tillegg til Baddi har Gógó enda to voksne barn som holder hus i besteforeldrenes brakke: Dollí sliter som best hun kan for å skape et hjem, og avreagerer ved å herse med sin puslete ektemann Grettir og sin like puslete bror Danni.

Og Danni, han lar sjenansen ta fullstendig overhånd og lar den ene sjansen etter den andre gå i fra seg, inntil det en dag skjer ting som gjør at til og med han får nok. Naboene i Camp Thule er ikke mindre fargerike og i tillegg blir vi presentert for slektninger som har valgt å distansere seg fra det å bo i brakker, og som har et heller anstrengt forhold til penger.

Et vesentlig tema i filmen er forholdet til amerikansk kultur. I det siste hundreåret, og da spesielt i tiden etter andre verdenskrig har den amerikanske kulturen i store deler av verden blitt en målestokk for det moderne liv. Denne kulturen har ofte fått et positivt fortegn, mens den lokale kulturen blir sett på som noe negativt og umoderne som man må kvitte seg med.

Med bakgrunn i dette snakker vi i dag om "vestlig kultur" som omfatter USA og Canada, samt store deler av Europa og Australia.

På grunn av amerikanernes tilstedeværelse etter krigen, og de bånd dette etter hvert skapte til USA, har påvirkningen fra amerikansk kultur vært sterkere på Island enn f.eks. i Norge. Spesielt gjelder dette blant ungdom, som ofte er de første som tar til seg nye impulser.

Fridrik Thor Fridriksson poengterer i et intervju med det norske filmtidsskriftet Filmmagasinet at det var Elvis som grunnla ungdomskulturen (og ikke Beatles). Og i filmen blir vi nettopp vitne til "Elvis" ankomst til "djeveløya", og det kulturkrasjet dette medfører.
Den som tror Djeveløya er et gravskrift over islandsk kultur tar imidlertid helt feil.

Nasjonalromantikere har en tendens til å se svart på det, men selv om en kultur lar seg påvirke av en annen, er det sjelden slik at denne utvikler seg til en reproduksjon av den dominerende kulturen. De nye kulturelementene blir vanligvis opptatt i den eksisterende kulturen og omformet slik at de passer til de lokale forholdene. Dermed blir det skapt noe helt nytt og særegent. Djeveløya i seg selv er et bevis på det. For dette er på ingen måte noen blankpolert amerikansk film, men en boblende nordisk heksegryte, breddfull av svart humor og dynket med blod, sprit og tårer.

Filmen har hatt en enorm suksess på island, og er siden premieren sent i 1996 sett av over en tredjedel av landets befolkning.
Fridrik Thor Fridriksson planlegger en ti-episoders TV-serie basert på spillefilmen, med helt nye historier fra brakkebyen. Suksessen har også ført til at filmens skuespillere, som i hovedsak var nye og ukjente ansikter har oppnådd den reneste stjernestatus i hjemlandet.

Fakta

Originaltittel
Djøflaeyjan
Sjanger
Komedie
Skuespillere
Baltasar Kormákur
Gísli Halldórsson
Sigurveig Jónsdóttir
Halldóra Geirhardsdóttir
Sveinn Geirsson
Gudmundur Óla
Regi
Fridrik Thor Fridriksson
Manus
Einar Kárason
Produsent
Fridrik Thor Fridriksson for Icelandic Film Corpor
Foto
Ari Kristinsson
Musikk
Hilmar Örn Hilmarson
Nasjonalitet
Island
Språk
Islandsk
Lengde
1 t. 43 min.
Produksjonsår
1996
Produksjonsselskap
Icelandic Film Corporation
Filmhuset AS & Peter
Distribusjon
Scandinavian Entertainment Group

Få med deg disse filmene