An-Magritt

Norgespremiere: oktober 2013
1 t. 40 min.
Drama
An-Magritt er lagt til min liste

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

An-Magritt er voldtatt inn i livet, og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Da moren velger døden i fossen blir det den gamle bestefaren, Kjempen, som redder An-Magritts liv. An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, og er ennå et barn når hun selv må stå alene i kampen for tilværelsen. Hun står alene blant menn, og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kar, Johannes. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i Ann-Magritts liv. Nå våkner det i henne en trang til oppdrift som ingen kan stanse.
Baset på et av Norges mest kjente og kjære litterære verk; Johan Falkbergets 'Nattens brød'.

VOD
An-Magritt er voldtatt inn i livet, og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Da moren velger døden i fossen blir det den gamle bestefaren, Kjempen, som redder An-Magritts liv. An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, og er ennå et barn når hun selv må stå alene i kampen for tilværelsen. Hun står alene blant menn, og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kar, Johannes. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i Ann-Magritts liv. Nå våkner det i henne en trang til oppdrift som ingen kan stanse.
Baset på et av Norges mest kjente og kjære litterære verk; Johan Falkbergets "Nattens brød"
SF Norge
---


DVD-utgivelsen
An-Magritt er voldtatt inn i livet, og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Da moren velger døden i fossen blir det den gamle bestefaren, Kjempen, som redder An-Magritts liv. An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, og er ennå et barn når hun selv må stå alene i kampen for tilværelsen? Hun står alene blant menn, og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kar, Johannes. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i Ann-Magritts liv. Nå våkner det i henne en trang til oppdrift som ingen kan stanse. Hun vil ikke lenger være en ?kreatur uten sjel? som hun en gang er blitt kalt.
Nordisk
---


En horunges kamp for tilværelsen

An-Magritt er Arne Skouens filmatisering av det første bindet av Johan Falkbergets firedelte romanserie "Nattens brød". Handlingen er lagt til 1600-tallets Norge, og skildrer en tapper og opprørsk kvinnes møte med et trangsynt og mannsdominert gruvesamfunn.
Filmens hovedperson, An-Magritt, får en tøff start på livet. Hun kommer til verden som resultat av en voldtekt. Etter fødselen må moren gå i gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat, og ikke lenge etter velger hun å kaste seg i fossen. An-Magritt blir dermed tatt hånd om av bestefaren, men er ennå et barn når hun snart må brødfø både seg selv og ham. Alt er likevel ikke helt svart. Hun får en viktig støttespiller i den svenske fogden Hedstrøm, som har en tendens til å dukke opp når hun kommer i vanskeligheter. Dessuten forelsker hun seg i tyskeren Johannes, og kjærligheten mellom dem forandrer dem begge.
An-Magritt må ikke bare slåss for tilværelsen som kvinne i et mannsdominert samfunn, hun må også kjempe den beinharde kampen med å kjøre malm fra gruvene i den bitende vinterkulden. Til slutt tar hun også opp kampen for sine medmennesker, og organiserer et protesttog til rikskansleren når hungersnøden truer.
Filmen om An-Magritt er Skouens eneste fargefilm, og hans siste arbeid innen filmmediet. Opprinnelig var filmplanene basert på et svensk samarbeid, men dette ble annullert, og i 1967 kom arbeidet i gang for Norsk Film. Filmen ble et stort prosjekt for Skouen, og flere av Skandinavias beste filmkunstnere har gitt sine bidrag. Per Oscarsson spiller Hedstrøm, mens Ingmar Bergmans mesterfotograf Sven Nykvist er ansvarlig for bildene. Liv Ullmann, Norges desidert største filmstjerne gjennom tidene, hadde nettopp opplevd stor suksess som skuespiller i Bergman-filmene Skammen (1968) og Persona (1966, cin v-04), og ble hentet tilbake til Norge for dette prestisjeprosjektet.
Det er alltid et risikabelt foretak for en filmregissør å overføre kjente klassiske litterære verk til film, og ikke minst var det en utfordring for Skouen å gjenskape Falkbergets episke form på lerretet. Det blir ofte slik at mange dramatiske scener og dialoger fortrenger fortellingens episke dimensjon. Da filmen hadde premiere i 1969, var de fleste kritikerne likevel enige om at Skouen hadde lykkes i å gjenskape et av Norges mest kjente og kjære litterære verk på film.

Bergen Filmklubb
---


An-Magritts bakgrunn er sterkt dramatisk. Hun er voldtatt inn i livet. Og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Da moren velger døden i fossen, blir det den gamle bestefaren Kiempen som redder An-Magritts liv. Men hun er ennå et barn da hun selv må klare kampen for tilværelsen. Nå er det hennes tur til å brødfø bestefaren og seg selv. An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, et typisk mannssamfunn. Hun står alene blant menn, og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest. Hun kjører med okse.

(Fra programheftet)
---


Johan Falkbergets "Nattens Brød" ligger til grunn. An-Magritt er horungen uten noe som helst sosial status. Hun starter sitt liv på nullpunkt, men ved egen urkraft kjemper hun seg til en plass i varmen.

Cinemateket
---


An-Magritt fødes inn i en tilværelse som fra første stund er en beinhard kamp for å overleve. Med Johannes kommer kjærligheten inn i hennes liv. Hun starter en ny kamp - kampen mot sin egen uvitenhet. Til slutt tar hun kampen opp for sine medmennesker - og organiserer protesttog til rikskansleren når hungersnøden truer. Historien om An-Magritt - Johan Falkbergets hjertebarn - er spennende som livet selv.
NFI
---


Liv Ullmann ble hentet tilbake til Norge som internasjonal stjerne etter suksessen med Persona og Skammen. Arne Skouens storproduksjon basert på "Nattens brød" av Johan Falkberget, ble et møte mellom to storheter i norsk film. Vi følger An-Magritts (Liv Ullmann) utrettelige kamp for tilværelsen; for en posisjon i samfunnet og for et bedre samfunn i en bergstad på 1600-tallet.

Haugesund 2000 (Liv Ullmann)
---


An-Magritt - Falkbergets hjertebarn

"An-Magritt" fra 1968, i Arne Skouens regi og med Liv Ullmann i tittelrollen, bygger på Johan Falkbergets roman "Nattens brød".

An-Magritt fødes inn i en tilværelse som fra første stund er en beinhard kamp om å overleve. Med Johannes kommer kjærligheten inn i hennes liv. Historien om An-Magritt, Johan Falkbergets hjertebarn, er spennende som livet selv.

An-Magritts bakgrunn er sterkt dramatisk. Hun er voldtatt inn i livet, og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Når moren velger døden i fossen, blir det den gamle bestefaren som redder An-Magritt.. Men hun er ennå bare barnet når hun selv må begynne å brødfø bestefaren og seg selv.

Harde bud
An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet - et typisk mannssamfunn. Hun står alene blant menn og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest. Hun kjører med okse.

Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kunstknekt, Johannes (Wolf von Gersum), og med ham kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Den gir henne ny kraft og en trang til oppdrift som ingen kan stanse.

Ny giv
An-Magritt slåss ikke lenger bare mot storm og kulde.
Nå vil hun ta opp kampen mot malmveieren som snyter på vekten. Hun vil slåss for å få sitt navn innskrevet i kirkeboken. Hun krever å få oppgjør i korn i stedet for i klingende mynt. Og hun slåss med oksen for å legge nytt land under plogen.

Men An-Magritt fører også en kamp på et annet plan - mot sin egen uvitenhet. Hun vil ikke lenger være "et kreatur uten sjel" som hun en gang ble kalt. Hun stjeler tavle og griffel, for hun vil ikke stå tilbake for dem som kan
lese og skrive.

Til slutt tar hun opp kampen for sine arbeidskamerater -
malmkjørerne. Hun blir den som, når hungersnøden truer, organiserer et protesttog til rikskansler Bjelke i Trondheim. Også med rikets øverste tar hun opp kampen og vender hjem i triumf med korn og fisk.

Hedensk gudinne
An-Magritt er beviset på at selv i den svakeste av oss bor det voldsomme krefter, når vi først vet å bruke dem. Johannes gir henne med rette kjælenavnet "min hedenske gudinne".

Ved siden av Johannes er det en mann til som med vaktsomme øyne følger An-Magritts utvikling. Det er eventyr-skikkelsen Hedstrøm (Per Oscarsson) som alltid er parat til å hjelpe.
NRK1
---

Fakta

Norgespremiere
oktober 2013
Originaltittel
An-Magritt
Sjanger
Drama
Skuespillere
Liv Ullmann
Per Oscarsson
Wolf von Gersum
Claes Gill
Georg Løkkeberg
Lars Tvinde
Roy Bjørnstad
Dan Fosse
Alf Malland
Toralf Sandø
Elisabeth Bang
Arne Bang-Hansen
Thomas Bergh-Monsen
Finn Bernhoft
Oscar Egede-Nissen
Liv Thorsen
Erik Melbye Brekke
Regi
Arne Skouen
Manus
Arne Skouen
Foto
Sven Nykvist
Musikk
Gunnar Sønstevold
Maj Sønstevold
Nasjonalitet
Norge
Språk
Norsk
Lengde
1 t. 40 min.
Produksjonsår
1969
Produksjonsselskap
Norsk Film A/S
Distribusjon
Cinematekene

Få med deg disse filmene