Last Life in the Universe

Norgespremiere: 07.01.2005
15 år
1 t. 47 min.
Komedie / Drama

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Lavmælt, vakkert og gåtefullt om bibliotekarer, servitriser, salamandere og tilfeldigheter.

Japaneren Kenji bor alene i en stor leilighet i Bangkok. Han er svært ryddig av seg, og fantaserer til stadighet om selvmord. En dag får han besøk fra gamlelandet, og det ender med et par lik i leiligheten.

Han møter Noi, ei ung kvinne som nylig har mistet søstera si. Siden han er lite lysten på å dra hjem til den likstinkende leiligheten sin, blir han med hjem til henne. Han får orden i huset hennes og hjelper henne med en brutal elsker. Fortiden innhenter ham når hun skal reise til Osaka, men Noi har virket sterkt nok på ham til at han fantaserer om liv i stedet for død.
Bibliotekaren Kenji lever et heller handlingsfattig liv. Leiligheten hans bærer preg av at det er et ordensmenneske som bor der, og som seer kan man fort lure på om han har det så ordentlig rundt seg fordi han som utlending ikke har venner i Bangkok, om hva denne ensomheten skyldes og om det er den som er skyld i selvmordsfantasiene.

Akkurat som han skal til å sparke vekk stabelen med bøker han står på, ringer det imidlertid på døra. Gjesten er av den insisterende sorten, og Kenji åpner og får fanget fullt av sko og ølbokser av en som tiltaler ham som sin gærne bror.

Denne broren er åpenbart medlem av yakuzaen (den japanske mafiaen), og er med sitt blotte nærvær et løfte om handling. Selvmordet er satt på vent, og Kenji lar seg fascinere av en kvinne på biblioteket. Det blir dessverre ikke tid til å følge opp dette, siden det altså plutselig er et par lik i leiligheten hans og Kenji brått får andre ting å tenke på.

Så møter han altså Noi. Selv har han vært ensom lenge, mens hun plutselig blir alene når hun møter ham. Enten det er fordi ensomheten ikke lenger appellerer til ham eller fordi han vil beskytte henne, spør han om å få være med henne hjem. Hjemmet hennes tyder på at hun på de fleste måter er hans rake motsetning, men som kjent virker motsetninger ofte tiltrekkende på hverandre.

Ting fra hennes fortid er også med på å gi visse ideer om hvorfor han er ensom og i Thailand, og kanskje hvorfor han ble omtalt som 'Den gærne broren min' av broren sin. Noi har bestemt seg for å reise til Japan, og hvorvidt han blir med eller ikke ser en stund ut til å være filmens sentrale spørsmål. Mye kan skje, og mye skjer i denne filmen som byr på handling så vel som ettertanke og gråt så vel som latter.

Om filmen
Filmens åpningsscene gjør det med en gang klart at tilskueren selv må velge hvilke hendelser hun skal tro på. Filmen er vakkert fotografert, men byr ikke på noen hjelp i form av markering av drømme- eller fantasiscener. Tilskueren inviteres til selv å sette sammen scenene hun får se til en hel fortelling, og drømmers og fantasiers betydning for og delaktighet i det "virkelige" blir kanskje revurdert?

Filmen mater ikke tilskueren med teskje, men den som lar seg fange inn av dens nærmest overjordisk vakre bilder kan få med seg en troverdig kjærlighetshistorie der man virkelig bryr seg om de deltakende personene.

Asiatisk film generelt er sjelden kost her på berget, og dette gjelder i enda større grad for thailandsk film. Denne filmen er en thailandsk/japansk samproduksjon som samler talent fra store deler av sørøstasia.

Regissør Pen-ek Ratanaruang har med dette prestert sin fjerde film, og den har, i likhet med sin forgjenger "Monrak Transistor", høstet heder og premier der den har blitt vist.

Den mannlige hovedrolleinnehaveren bekles av Asano Todanobu, en japansk skuespiller enkelte norske kinogjengere vil kjenne igjen fra filmer som Oshima Nagisas "Tabu" ("Gohatto") og ikke minst Kitano Takeshis publikumssuksess "Zatoichi", der han spiller skurken.

Filmen ville heller ikke vært den samme uten fotograf Christopher Doyle, som mange kjennere omtaler som en av de viktigste nålevende filmfotografene. Han har først og fremst gjort seg bemerket som nokså fast fotograf for Wong Kar-Wai, men har også arbeidet for regissører som Philip Noyce ("The Quiet American"), Zhang Yimou ("Hero") og Gus van Sant ("Psycho").

Mange vil hevde at ordene "fotografert av Christopher Doyle, HKSC" på plakaten alene er grunn nok til å kjøpe billett.

Fakta

Norgespremiere
07.01.2005
Originaltittel
Ruang rak noi nid mahasan
Sjanger
Komedie
Drama
Skuespillere
Tadanobu Asano
Sinitta Boonyasak
Laila Boonyasak
Yutaka Matsushige
Takeuchi Riki
Miike Takashi
Tanaka Yohji
Sato Sakichi
Thiti RhumOrn
Nakazawa Junko
Akiko Anraku
Phimchanok Nala Dube
Songsith Visunee
Prayoon Tiancharoenwong m.fl.
Regi
Pen-ek Ratanaruang
Manus
Pen-ek Ratanaruang
Prabda Yoon
Produsent
Nonzee Nimibutr
Duangkamol Limcharoen
Wouter Barendrecht
Foto
Christopher Doyle
Musikk
Small Room
Hualampong Riddim
Nasjonalitet
Japan
Thailand
Originalspråk
Thai
Lengde
1 t. 47 min.
Produksjonsår
2003
Produksjonsselskap
Bohemian Films
Cinemasia Production
Distribusjon
Oro Film
Aldersgrense
15 år
Egnethet
Voksen
Begrunnelse
Denne filmens hovedperson fabulerer om eget selvmord bl. a. med hengning og andre voldshandlinger.Filmen får derfor 15 års-grense.

Anmeldelser

Trailere og klipp

Få med deg disse filmene