Landhandleren i Provence

Norgespremiere: 11.07.2008
Tillatt for alle
1 t. 39 min.
Drama
Landhandleren i Provence er lagt til min liste

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Herlig fransk feelgood (TV 4) Nå sett av over 25000 i Norge!

En nydelig stemningsfilm om livet i en liten landsby i Provence. Filmen har vært en stor suksess i Sverige, både kritikere og publikum elsker den - og nå har et norsk kinopublikum også muligheten til å nyte vakre, franske bilder.

Midt på sommeren må Antoine forlate sitt slappe storbyliv for å hjelpe sin mor i familiens landhandel i Provence. Faren har blitt syk og orker ikke kjøre matleveranser til de få menneskene som fortsatt bor i de spredde små landsbyene.


Det er med relativt blandende følelser som Antoine vender tilbake til det foreldrehjem han trodde han hadde forlatt for alltid. Å dessuten kjøre flere mil for å selger en boks erter og et par tomater kjennes helt meningsløst. Men det er noe spesielt med både menneskene og landskapet, og til sin overraskelse oppdager Antoine at han innerst inne faktiskt er en riktig landhandler, både i hjerte og sjel.



Dette sier Dagbladet om filmen(Terningkast 5):


Den største - og langt på vei den eneste - innvendingen jeg har mot denne filmen er lengden. Den kunne med fordel vært lenger, for jeg kunne gjerne blitt en god stund til på landsbygda i Provence i selskap med disse folka.


Veldig mange av oss nordboere drømmer om livet i en liten landsby i Haute-Provence, i fjellene over Den franske riviera. En liten, paradisisk plett omgitt av duftene lavendelmarker og vakre olivenlunder, fjernt fra storbyens larm og hverdagens mas.


Antoine, som har vokst opp der, har fullstendig motsatt oppfatning. Han flyktet til Paris, fra idyllen og en dominerende og streng far, så snart han ble gammel nok. Men nå har hans far fått hjerteproblemer, og mor behøver Antoines hjelp til å drive familiebedriften. Jobben hans: Å kjøre rundt i distriktet med en rullende landhandel. Etter å ha overtalt nabojenta i Paris, som han er hemmelig forelsket i, til å bli med, drar den fortapte sønn tilbake til sine røtter. Og oppdager sakte områdets, folkenes og landsbygdas sjarm. Og vi med ham.


Handlingen er alt annet enn original, moralen like gammel som den er god, og intrigen ganske forutsigbar. Man kan selvfølgelig også innvende at slutten blir litt i meste laget. Den provencalske landsbygda er befolket av akkurat så sære og sjarmerende folk som man forventer. Når jeg skriver dette nå, ser jeg at dette ligger farlig opp mot det selvparodiske. Men regissør og delmanusansvarlig Guirado holder seg akkurat innenfor. Typer og miljø skildres med stor varme og troverdighet. "Landhandleren i Provence" er kanskje ingen stor film, men den er like fullt en sann fryd fra ende til annen. ABBA-musikalen "Mamma Mia" er utropt til sommerens feel good-film. Jeg holder en knapp på denne.



Og VG mener(Terningkast 5):



En virkelig kosefilm! Det tar riktignok noe tid før handlingen tar av og man forstår filmens personer. Men så snart man får bildet klart for seg, åpenbarer det seg et stille, nesten dokumentarisk formet hverdagsdrama om vanskelige følelser, tette og sammensatte familieforhold, kjærlighet, hat og folkelivsskildring.


Virkelig positive følelser, som sensualitet og humor, er like sparsomt, men meget overbevisende og virksomt spredd utover.


Så, frankofile og elskere av kvalitetsfilm utenfor allfarvei: Har er sommerens gledesstund!

Fakta

Norgespremiere
11.07.2008
Originaltittel
Le Fils de l'épicier
Sjanger
Drama
Skuespillere
Nicolas Cazalé
Clotilde Hesme
Daniel Duval
Stéphan Guérin-Tillié
Liliane Rovère
Regi
Eric Guirado
Manus
Eric Guirado
Florence Vignon
Produsent
Milena Poylo
Gilles Sacuto
Foto
Laurent Brunet
Musikk
Christophe Boutin
Nasjonalitet
Frankrike
Språk
Fransk
Lengde
1 t. 39 min.
Produksjonsår
2008
Produksjonsselskap
TS Productions
Distribusjon
Fidalgo
Aldersgrense
Tillatt for alle
Egnethet
Voksen
Begrunnelse
Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Anmeldelser

Trailere og klipp

Bilder

Få med deg disse filmene