Rød ørken

Norgespremiere: 14.04.2012
1 t. 56 min.
Drama

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Antonionis første fargefilm

Antonioni uttaler: "I grunnen er alle mennesker ensomme. Ensomheten hos ulike mennesker kan bare måles i graden av bevissthet om den". Problemstillingen speiles i en ung kvinnes forsøk på å tre inn i livet igjen etter en bilulykke. RØD ØRKEN står som en av de virkelig fornyende fargefilmer i filmhistorien. Antonioni bruker bokstavelig talt fargene til å male fram en indre tilstand.
Antonioni forlater med Rød ørken det intellektuelle borgerskapet til fordel for industrimiljøet i Ravenna, hvor Giuliana lever med sin sønn og sin mann. Giuliana er mentalt ustabil og har problemer med å fungere med sine omgivelser. Det snakkes om en bilulykke som hun visstnok fremdeles sliter med de psykiske ettervirkningene av. Rød ørken er fremfor alt en visuell opplevelse. Bildene er komponert som malerier, hvor objektene i seg selv og ikke deres funksjon, står i fokus. Når kamera følger et rør, er det formen, linjene og fargene Antonioni er opptatt av. Rød ørken er Antonionis første fargefilm, og han bruker fargene uhyre bevisst - og revolusjonerende. I noen tilfeller har han faktisk malt objektene i unaturlige farger før han filmer dem.
Ifølge Antonioni er alle mennesker dømt til å være ensomme, men bare noen få av oss er klar over det. Det er denne ensomhetens avmakt, sammen med moderne fremmedgjøring, som er de sentrale tematiske ingrediensene i Rød ørken. På Cannes-festivalen i 1960 var Antonioni opptatt av kløften mellom den fremtidsorienterte vitenskapen og den "statiske, rigorøse moralen som mennesket klynger seg til". Den dyrkingen av fremskritt og modernitet som kan spores i utsagnet er tilstede også i Rød ørken, ikke minst i filmens estetisering av industriell arkitektur. Men den progressive industrien er langt fra fremstilt som et entydig ideal. Kamera dveler vel så mye ved industriens avfallsprodukter, og den giftige røyken som stiger opp fra fabrikkpipene blir sammenlignet med smitte. På samme måte blir den moderne sivilisasjonen oppfattet som sykdomsfremkallende. Antonioni rører her ved et eksistensielt paradoks i det moderne samfunnet: Umuligheten av å leve et tilfredsstillende liv, enten man velger å tilpasse seg, eller isolerer seg fra samfunnet.

Fakta

Norgespremiere
14.04.2012
Originaltittel
Il deserto rosso
Sjanger
Drama
Skuespillere
Monica Vitti
Richard Harris
Carlo Chionetti
Xenia Valderi
Rita Renoir
Aldo Grotti
Regi
Michelangelo Antonioni
Manus
Michelangelo Antonioni
Tonino Guerra
Produsent
Angelo Rizzoli
Foto
Carlo Di Palma
Musikk
Giovanni Chionetti
Giovanni Fusco
Nasjonalitet
Frankrike
Italia
Språk
Italiensk
Lengde
1 t. 56 min.
Produksjonsår
1964
Produksjonsselskap
Duemila/Francoriz
Distribusjon
Cinematekene

Få med deg disse filmene