Trekvart Måne

Norgespremiere: 06.07.2012
1 t. 34 min.
Drama / Komedie

Kjøp billetter

Velg dato

Velg kino

Om filmen

Terningkast 5 fra Natt&Dag, Tønsberg Blad, Drammens Tidende, Haugesunds Avis og Romsdals Budstikke!

"Trekvart Måne" er sjarmerende film om en meget bestemt tyrkisk pike som bestemmer seg for at den smått rasistiske drosjesjåføren Hartmut skal bli hennes redningsmann når bestemoren havner på sykehus. Den gretne drosjesjåførens verden raser sammen når han oppdager at hans kone gjennom 30 år vil forlate ham. Han må tenke gjennom livet sitt, noe som gjør ham til en enda mer eksentrisk ensom ulv. I hvert fall til den dagen han får seksåringen Hayat og hennes mor som passasjerer i sin drosje. Hayat skal være igjen i Tyskland med sin bestemor mens moren arbeider på cruise-skip, et par uker om gangen. Men bestemoren faller i koma. Selv om Hartmut i utgangspunktet ikke ønsker å ha noe med den veslevoksne lille tyrkiske jenta å gjøre, gir han gradvis etter for Hayats sjarm og bestemmer seg for å hjelpe henne. Lite aner han at det faktisk blir den lille jenta som hjelper ham til å nyte livet igjen.

Terningkast 5 og en strålende anmelelse fra NATT&DAG:

"En tysk oppvisning i politisk korrekt feelgood.
Den gretne og hverdagsrasistiske taxisjåføren Hartmut har mistet brorparten av
livsgnisten etter at kona flyttet fra ham. Heldigvis vil tilfeldighetene ha det til at et
par immigranter, seks år gamle Hayat og moren, velger hans taxi for å komme seg til
bestemoren i Nürnberg. Når Hayats mor reiser igjen for å jobbe på et cruiseskip, faller
det seg nemlig sånn at bestemoren svimer av under aftenbønnen og havner i koma. Det er nå tilfeldighetene vil ha det til at sykehuspersonellet i farten glemmer Hayat, og hun søker tilflukt hos Hartmut - som beleilig nok står utenfor og vasker taxien sin. Du har sikkert gjettet det by now: Dette er historien om hvordan en trangsynt og grinete gubbe lærer seg å atter omfavne livet (Hayat betyr selvsagt "liv") via verdens søteste, lille immigrant.

Det er lekende lett å angripe denne filmen på bakgrunn av et litt forslitt plot og noen
påfallende beleilige sammentreff i begynnelsen, men det anbefales å simpelthen se
gjennom fingrene med det. Da vil det nemlig åpenbare seg en sjarmbombe av en historie, der det bedrøvelige går hånd i hånd med det latterlige, og den herlige relasjonen mellom Hartmut og Hayat gjenreiser noen og enhvers tapte tro på menneskeheten.

"Trekvart måne" er den femte spillefilmen til regissør Christian Zübert, som også har
skrevet manus. Med tiden har han utviklet et godt øye for detaljer. Det er kaskader av personlighet i små ting som at Hayats eneste våpen er å gripe det første hun ser og holde fast til hun får viljen sin, og at Hartmut syns det er snodig at kona flyttet ut etter at han kjøpte nytt kjøkken - attpåtil med sånne skuffer med demping som hun ba om.

Skuespillerne er et kapittel for seg. Elmar Wepper har brakt Hartmut til live med en
imponerende inderlighet og hjertevarme, men han overgås av seksåringenes svar på
Meryl Streep, Mercan Türkoglu, som stjeler showet med et subtilt og nyansert portrett av et nesten fryktløst barn på reise i en ny og fremmed verden.

"Trekvart måne" flommer over av minneverdige øyeblikk: Hayat som aller nådigst får gå gjennom sikkerhetskontrollen med dørhåndtaket hun nektet å slippe i Tyrkia, Hartmut som lattermild lærer henne alle skjellsordene han bruker på idiotene i trafikken, og mitt personlige høydepunkt; Hartmuts svar til kona når hun kommer med det ventede "du skjønner vel hva folk vil tro?"-budskapet:

Det er en drittid vi lever i hvis jeg ikke kan hjelpe et barn uten å se mistenkelig ut."

--Dagens Næringliv liker filmen, og skriver:

"Sjarmerende dramakomedie om å trenge hverandre når man minst venter det."

--Haugesunds Avis gir karakter 5, og skriver:

"Varmt om hverdagsrasist med hjerte. ..Løp og se!"

--Romsdals Budstikke gir også karakter 5, og skriver:

"En sjarmerende fortelling om en grinete taxisjåfør og en sta seksåring.
En ensom eldre mann og en hjelpetrengende ung jente. Han er tysk, hun tyrkisk. Han er en taxisjåfør av den gretne sorten som ikke vil involvere seg når hun en dag setter seg inn i drosjen hans. Hennes bestemor har falt i koma. Moren jobber på cruiseskip og nå er hun alene i et fremmed land. Hennes stahet setter hans motvilje på prøve.

Det er en ganske åpenlys dramaturgi regissør Christian Zübert setter i sving. Vi vet innerst inne at vår humørsyke protagonist egentlig er en ganske snill mann. Han har bare ikke benyttet sjansen til å vise det før. Når selv hardhauser som Clint Eastwood må gi etter for ungdommelig sjarme i "Gran Torino" så sier det seg selv at Hartmut (Elmar Wepper) er sjanseløs ovenfor seksåringen Hayat (Mercan-Fatima Türköglu)

Selv om jeg vet at dette er manipulasjon på høyt nivå så greier jeg allikevel ikke å la være å bli fascinert av historien. Wepper gjør nemlig et både sårt og vart portrett av en 60-åring som plutselig har mistet sin faste ramme. Hans kone gjennom 35 år har nemlig forlatt ham. Nå må han ta ansvar for et lite barn som snakker hans språk. Gjennom å gradvis lære å kjenne henne så lærer han å kjenne seg selv. Banalt, men virkningsfullt.

Jeg liker også måten hans kone (Katja Rupè) blir fremstilt. Hun er ingen heks som forlater sin mann, men en kvinne som vil noe mer enn han kan gi henne. En kan være enig eller uenig i hennes valg, filmen gir ingen føringer.

I så måte er det et modig stykke filmkunst. En sentimental historie blir gjort om til levd liv. Noen sirkler sluttes, andre åpner for en fortsettelse etter rulleteksten."

--Også Tønsberg Blad/Drammens Tidende gir terningkast 5 og skriver:

"Seksårige Hayat (Türkoglu) vil ikke reise fra Istanbul, men moren (Anderson) har fått hyre på et cruiseskip og må derfor etterlate henne hos bestemoren (Fecht) i Nürnberg. Hayat snakker bare noen få ord tysk og kjenner ingen andre, så når bestemoren havner i koma har hun et stort problem. På sykehuset blir hun overlatt til seg selv - men så får hun øye på den gretne, gamle drosjesjåføren Hartmut (Wepper), som fraktet henne og moren fra flyplassen da de ankom Tyskland, og regner med at han kan hjelpe. Og til tross for at Hartmut er en lukket fyr med en viss dose fremmedfrykt innabords, klarer han ikke å la den lille jenta seile sin egen sjø.

"Trekvart Måne" er den typen film som vokser på en. Den høstlige settingen og den litt blasse fargen sørger for en vemodig grunntone, men ikke rent lite humor ligger på lur. Riktignok overbeviser ikke sjarmtrollet Mercan Türkoglu i absolutt alle scener, men Elmar Wepper veier opp så det suser. Skildringen av hans forhold til kona, som nylig flyttet hjemmefra, og datteren, som gjør valg han i utgangspunktet misbilliger, er dessuten spennende. Balansen i beretningen er også verdt å merke seg."

Fakta

Norgespremiere
06.07.2012
Originaltittel
Dreiviertelmond
Sjanger
Drama
Komedie
Skuespillere
Elmar Wepper
Mercan Türköglu
Marie Leuenberger
Katja Rupé
Regi
Christian Zübert
Manus
Christian Zübert
Produsent
Robert Marciniak
Uli Aselmann
Foto
Jana Marsik
Musikk
Annette Focks
Nasjonalitet
Tyskland
Språk
Tysk/Tyrkisk
Lengde
1 t. 34 min.
Produksjonsår
2011
Produksjonsselskap
d.i.e. Film i samproduksjon med BR og ARTE
Distribusjon
Fidalgo

Anmeldelser

Trailere og klipp

Bilder

Få med deg disse filmene