Eskil Vogt

Stilsikker debut fra Vogt

Tittelen til tross, "Blind" er en visuell godbit fra Eskil Vogt.

Eskil Vogt har manusene "Reprise" og "Oslo, 31. august" i bagasjen, og legger således lista høyt når han nå debuterer som regissør for en spillefilm.

Begeistringen for Vogts tidligere samarbeider med Joachim Trier har vært stor blant både kritikere og publikum, og alt tyder på at også denne filmen appellerer. Så langt har "Blind" vist seg frem under filmfestivalene i Berlin og Sundance, hvorav sistnevnte resulterte i manusprisen.

For Vogt er det et ekstra element av sikkerhet å ta med seg når filmen nå er klar for Norge:

- Man gleder seg jo til å vise den frem til det norske publikummet først og fremst, så alt annet som har skjedd er bare bonus.

Les også: Manuspris til Blind på Sundancefestivalen

Henrik Rafaelsen og Marius Kolbenstvedt i Blind
Henrik Rafaelsen og Marius Kolbenstvedt i Blind

På egne bein på trygg grunn

Vogt står denne gangen for både manus og regi, men helt ute av bildet er ikke Joachim Trier av den grunn. Kompisen og samarbeidspartneren har fulgt "Blind" tett fra begynnelsen, og det trente øye vil kjenne igjen stilen i kulissene.

- Det er sikkert en kontinuitet fra de filmene (Repise og Oslo, 31. august, red.anm), men det er en forskjell i temperamentet ettersom jeg har regissert den og dermed har satt et noe annet preg.

"Blind" er spilt inn i Oslo, og de som forventer å få se scener fra Bislett vil ikke bli skuffet.

- I scenene som foregår utendørs er det viktig å få med seg alle inntrykkene, alle menneskene og reklameplakatene. Oslo er den byen jeg kjenner best, så det er en tydelig bruk av Oslo. Men det er en mye mindre Oslo-basert film enn for eksempel "Oslo, 31. august". Kanskje det er latskap? Jeg bor jo på Bislett.

Les også: Blind til Berlin

Ellen Dorrit Petersen i Blind
Ellen Dorrit Petersen i Blind

Indre monolog

Store deler av handlingen i "Blind" foregår likevel innendørs, i en leilighet der Ingrid (Ellen Dorrit Petersen) har barrikert seg etter å ha mistet synet. Hun vegrer seg for å gå ut, og tilbringer dagene med å dikte opp historier og forestille seg hva mannen (Henrik Rafaelsen) egentlig gjør når han er ute. Sakte men sikkert sklir hun inn i en verden uten rot i virkeligheten, og det er her historien virkelig viser seg å være interessant for den som ser på. Ute av stand til lenger å huske detaljer korrekt skaper Ingrid scener som er både drøyere og mer overdrevne enn virkeligheten.

Resultatet er utfordrende, fantasifullt og stilsikkert i sin sjonglering, til tross for den tilsynelatende dystre tematikken.

Se traileren her

Ellen Dorrit Petersen i Blind
Ellen Dorrit Petersen i Blind

Blindhet

Vogt forteller at det var viktig å beholde en viss humor når han valgte å gjøre en film om en blind person som isolerer seg.

- Jeg kan godt tenkte meg at man kan lage veldig alvorlige, ikke humoristiske filmer om en blind person, men jeg føler at det er en generell menneskelig ting å ha humor og selvironi selv i de vanskeligste situasjoner.

Regissøren har hatt tett dialog med Blindeforbundet under arbeidet med filmen, og både han og hovedrolleinnehaver Ellen Dorrit Petersen har sine timer med research. Vogt poengterer likevel at det ikke er mangelen på syn som definerer karakteren Ingrid.

- Dette er jo ikke en historie om å lære seg å gå med hvit stokk.

Eskil Vogt, Ellen Dorrit Petersen og Henrik Rafaelsen

Norsk premiere på trappene

Fredag 28. februar står endelig norsk premiere for tur, og regidebutanten håper å kunne begeistre mer enn bare kritikere:

- Tanken er at dette er en film for folk som vil oppleve noe litt annerledes på kino, men ikke i betydningen 3 timer lang og kjedelig.

Og kjedelig er det så absolutt ikke. Se traileren og les mer om filmen her.